Primstav er kalenderen som ble brukt i Norge fra ca. 1300-tallet til ca. 1800-tallet. De fleste primstaver finnes i form av en stav i tre. Hver dag markeres med et innskåret hakk eller en strek, og hver sjuende dag har en ekstra markering. Primstaven viser også mange merkedager, som oftest knyttet til en helgen, markert med ulike symboler. Primstaven har derimot ikke navn på ukedager, slik at den kan brukes på nytt hvert år. Dette er et eksempel på evighetskalender.
Faktaboks
- Også kjent som
-
runestav
Primstavens viktigste funksjon er å holde orden på tidsregningen innenfor året, når man vet når året begynner, og om det er skuddår. Primstaven snus til sommersiden 14. april (sommerdag) og vintersiden 14. oktober (vinterdag). I dag brukes primstav mest til pynt.
Primstaver fulgte den julianske kalender. Med innføringen av den gregorianske kalender i Norge i 1700 ble faste høytider og merkedager forskjøvet, slik at de kom 11–14 dager tidligere enn før. Mange av disse var svært viktige markører både for arbeidsliv, sosial praksis, feiringer og for riter. Denne oppdelingen hadde vært avgjørende for at rett arbeid ble utført til rett tid. Dermed kom den nye kalenderen i utakt med den godt innarbeidede oppdelingen av arbeidsåret, og primstaven ble vanskelig å bruke.
I noen tilfeller ble likevel primstaver brukt langt ut på 1800-tallet, og da helst for å minne om start eller avslutning på visse arbeidsoppgaver innen landbruk og fiske. «Knut med ljåen» (10. juli) varslet for eksempel om at det var tid for å starte slåtten, og avlingen skulle være i hus til mikkelsmesse (29. september).
Det ble også knyttet mange truer og skikker til merkedagene, ikke minst gjaldt det værspådommer. I Sør-Norge ble det sagt at så mange dager det lå snø på marken før mikkelsmesse, så mange dager skulle det ligge snø på marken etter gauksmesse (1. mai).
Kommentarer (4)
skrev Berit Stokseth
Finnes det en egen primstav for Nord Norge?
svarte Audun Dybdahl
Jeg kjenner bare til en håndfull primstaver fra Nord-Norge, alle kommer fra Nordland. Tre stykker tilhører en spesiell gruppe med smale staver som også forekommer i Sør-Trøndelag, men er ukjent ellers. Denne gruppen har jeg behandlet i min artikkel, Audun Dybdahl: A Group of Calendar Sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. I Arv 2011. S. 144 er det fotos av disse, som er fra Rana og Beiarn. I Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981 s. 73 er det en fin tegning av en primstav fra Leirfjord, som er av en annen type. MVH Audun Dybdahl
skrev Harald Bjørn Bodahl
I artikkelen står det: "Primstaver har tradisjonelt baserte seg på den julianske kalender, og ble derfor ubrukbare da den gregorianske kalender ble innført i 1700. " På hvilken måte blev primstaven ubrukbar da den gregorianske kalenderen blev innført?
svarte Eivind Falk
Hei!
Bra sett. Jeg har lagt inn en tekst som forklarer hvorfor. Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på dette.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.