gregoriansk kalender

På det store kirkemøtet i Nikea i 325 evt. ble det fattet en beslutning om påskefesten som forutsatte at vårjevndøgn alltid skulle falle på 21. mars, som var den julianske datoen for vårjevndøgn det året.

Det midlere år etter den julianske kalender er imidlertid 0,0078 døgn lengre enn det tropiske år, en forskjell som etter 128 år hoper seg opp til et helt døgn. Følgen er at vårjevndøgn etter 128 år går én dato tilbake i kalenderen, og i 1582 var det forskjøvet til 11. mars.

Pave Gregor 13 påbød da å innføre en revidert kalender, den gregorianske kalender. Etter denne skal skuddårsdag (som etter den julianske kalender blir innsatt hvert fjerde år) sløyfes i sekularår som ikke er delelige med 400.

Årene 1600 og 2000 var skuddår, men ikke 1700, 1800 og 1900. Lengden av det midlere gregorianske år er 365,2425 døgn, mens det tropiske år er 365,2422 døgn, en forskjell som først etter over 3000 år løper opp i ett døgn.

For å bringe vårjevndøgn tilbake til den 21. mars skulle ti dager bli sprunget over i 1582 (dagen etter den julianske dagen torsdag 4. oktober ble den gregorianske dagen fredag 15. oktober). På grunn av at kalenderåret har 365 eller 366 dager, mens intervallet mellom vårjevndøgn er lik det tropiske året, vil datoen for vårjevndøgn kunne avvike cirka én dag fra 21. mars. Den gregorianske kalenderen ble innført i 1582 i de fleste katolske land, blant annet Spania, Portugal, Italia og Polen-Litauen.

I Norge og Danmark ble kalenderen innført i 1700 ved at dagen etter 18. februar ble 1. mars.

I Sverige hadde man tenkt å gå over til gregoriansk kalender samtidig med Norge og Danmark, men innføringen stoppet opp på grunn av den store nordiske krig. Skuddagen som ble tatt bort i år 1700, ble derfor lagt inn igjen i 1712. Den svenske datering i tidsrommet 1. mars 1700–30. februar 1712 er derfor én dato lengre enn etter vanlig juliansk kalender. Først i 1753 ble gregoriansk kalender innført i Sverige ved at de elleve siste dagene i februar ble sløyfet.

• kalender
• juliansk kalender