Mikael er en engel i jødedommen, kristendommen og islam. Han nevnes første gang i Daniels bok i Det gamle testamentet og Tanakh, men dukker siden opp i flere jødiske, kristne og muslimske kilder. Navnet Mikael er opprinnelig hebraisk og betyr «hvem er som Gud».
Mikael (erkeengel)
Tempera på panel fra 1456
I jødedommen
I Daniels bok (10,13.20; 12,1) nevnes Mikael som en fyrste, på gresk archangelos, som kjemper Guds kamp mot andre åndehærer. Kapitlene 7–12 i Daniels bok gjengir åpenbaringer gitt til Daniel hvor storpolitiske hendelser blir tolket i en åndelig ramme. Gud styrer historiens gang. Mikael som leder for englene, setter Guds planer ut i livet.
Denne oppfatningen av Mikael som lederskikkelse finner vi igjen i jødisk litteratur fra århundrene før og etter vår tidsregning. Her møter vi Mikael som den fremste av Guds erkeengler, Gabriel, Rafael og Fanuel/Uriel. Det er særlig apokalyptisk litteratur fra denne tiden som er opptatt av engler og dermed også Mikael.
Senere rabbinsk litteratur utvidet Mikaels virkeområde. Denne litteraturen var opptatt av å tolke bibeltekster. Nå ble Mikael ikke lenger bare forbundet med forestillinger om de siste tider. I arbeidet med å forstå bibeltekstene knytter disse kildene Mikael til navnløse engler i Bibelen. Der bibelteksten nevner at Gud sender en engel, navngir den rabbinske litteraturen engelen som Mikael, Gabriel, Rafael eller Fanuel/Uriel. På denne måten utvides Mikaels virke og betydning som Guds sendebud.
I kristendommen
Tresnitt av Albrecht Dürer, fra serien Apokalypsen, 1498
Erkeengelen Mikael i kamp med dragen
Av
Albrecht Dürer.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Mikael nevnes to ganger i Det nye testamentet: i Judas’ brev (9) og i Johannes' åpenbaring. Mikael fremstilles som en krigerfyrste i den åndelige sfære. Han kjemper med Satan om legemet til Moses (Judas' brev, 9) og mot den store dragen i den siste, store kampen når Satan endelig beseires (Johannes' åpenbaring, 12). Trolig viser første Tessalonikerbrev kapittel 4, vers 16 til Mikael som erkeengelen ved Jesu gjenkomst.
Mikaels rolle i endetidsforestillinger har gitt ham en sentral rolle i mange kristne kirkesamfunn. Allerede fra tidlig middelalder utgjorde han et betydelig innslag i liturgi, legendelitteratur og ikonografi. Mikaels minnedag, Mikkelsmesse, er 29. september i den katolske og den lutherske kirke.
I islam
I islam brukes navnet Mikal om erkeengelen Mikael. Mikal nevnes en gang i Koranen (2,99). Her fordømmes fiendskap mot Gud, englene hans, sendebudet hans, Gabriel og Mikal.
Dette skriftstedet blir tolket flere steder i muslimsk fortolkningslitteratur. Utgangspunktet for disse fortolkningene ser ut til å ha vært en forestilling om at Gabriel var muslimenes engel og Mikal var jødenes. Gjennomgående fremholder fortolkningene at både Gabriel og Mikal er viktige for Gud, og at det ikke var noe rivalisering mellom dem. I stedet burde begge englene forstås som Guds tjenere.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer (1)
skrev Dagfinn Hagen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.