Faktaboks

Offisielt navn
Commonwealth of Australia
Norsk navn
Australia
Verdensdel
Oseania
Hovedstad
Canberra
Statsform
Konstitusjonelt føderalt monarki
Statsoverhode
Charles 3.
Statsminister
Anthony Albanese
Landareal
7 692 020 km²
Totalareal
7 741 220 km²
Innbyggertall
27 204 809 (Australian Bureau of Statistics 30.06.2024)
Forventet levealder
81,2 år for menn og 85,3 år for kvinner (2020 - 2022)
Offisielt/offisielle språk
Intet (engelsk de facto)
Religion
Kristendom
Nasjonaldag
26. januar
Valuta
Australsk dollar (A$) à 100 cents
Flagg
Riksvåpen
Australia, plassering
Australia (mørkegrønt) ligger i Oseania (lysegrønt).
Australia, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Australia med naboland rundt, kart
Australia og naboland
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Australia er en føderal stat i Oseania, et monarki og medlem av Samveldet av nasjoner. Australia er verdens sjette største stat etter areal, og omfatter hele det australske kontinent (det egentlige Australia) pluss Tasmania. Landet har kyst til Indiahavet i vest og til Stillehavet i øst. Nærmeste naboland er Papua Ny-Guinea, Indonesia og Øst-Timor i nord.

Australia forvalter en sektor av Antarktis og flere mindre øyer og øygrupper i Stillehavet og Indiahavet.

Befolkningen er på omtrent 27 millioner innbyggere (2024). Hovedstaden er Canberra.

Australias urbefolkning består av to grupper urfolk: aboriginer og øyboere i Torresstredet. I 2021 utgjorde urbefolkningen 3,8 prosent av Australias befokning. I dag er de fleste innbyggerne av britisk herkomst. Det meste av kontinentet er folketomt, og Australia er en nasjon av byboere. Økonomien er velutviklet, og mesteparten av inntektene kommer fra mineraler, jordbruksvarer og industri.

Australias geografiske isolasjon gjør at det finnes mange endemiske arter.

Opprinnelsen til landets navn er latin: Terra Australis, Sørlandet. Australias nasjonalsang er Advance, Australia Fair (Fremad, vakre Australia).

Geografi og miljø

Uluru
Uluru, også kjent som Ayers Rock, er et 600 millioner år gammelt fjell og et særegent geologisk fenomen. Det er dannet av konglomerat som skifter farge etter solens stilling.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Blå Linckiastjerne

Utenfor nordøstkysten av Australia ligger Great Barrier Reef, verdens lengste korallrev, og hjem til et rikt antall skapninger. På bildet vises sjøstjerna Blå Linckiastjerne.

Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Den 25 760 kilometer lange kysten er forholdsvis lite innskåret. I den vestlige halvdelen av Australia er det et platålandskap, i det indre er det ørkenområder. Den nordlige delen av landet har vegetasjon som spenner fra tropisk regnskog til sletter samt ørken. I øst finnes tropisk regnskog og fra nord til sør fjellkjeden Great Dividing Range. Utenfor nordøstkysten ligger Great Barrier Reef, verdens lengste korallrev.

Det er få store elver, lengst er Murray (2570 kilometer) med tilløpene Darling og Murrumbidgee. Største innsjø er Eyresjøen, når den en sjelden gang fylles opp.

Plante- og dyrelivet har utviklet mange arter som er spesielle for Australia, blant annet dingohund, pungdyrene kenguru og koala, og kloakkdyrene nebbdyr og maurpinnsvin. Flere dyr er innført og har spredd seg sterkt (kanin, kamel). Blant særegne fuglearter merkes svartsvane, emu, lyrehale og latterfugl (kokaburra). Av slangeartene er mer enn halvparten giftige. I tropiske strøk finnes krokodiller i elvene. I det indre er det busk- og ørkenvegetasjon. Mange arter av eukalyptustrær vokser i Australia.

Australia er jordens tørreste bebodde kontinent. I nord er klimaet tropisk med regntid om sommeren (oktober–april) og tørr vinter. I sørøst og lengst sørvest (Perth) er klimaet subtropisk og temperert; i det indre er det ubetydelig nedbør.

Folk og samfunn

Melbourne
Melbourne er en av Australias største byer og hovedstaden i delstaten Victoria.
Av /Shutterstock.

Det er tettest befolkning i sørøst, med landets tre største byer Sydney, Melbourne og Brisbane. I vest er den største byen Perth og i sør Adelaide. Det er ellers store folketomme områder. 86,6 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).

Forfatningen er i hovedtrekk lik den britiske. Grunnloven fastslår religionsfrihet og tillater ikke statskirke. 39,8 prosent av befolkningen tilhører ikke noen religion. 43,5 prosent av befolkningen er kristne og 16,3 prosent av befolkningen tilhører ikke-kristne religioner, som islam, buddhisme, hinduisme, sikhisme, jødedom, bahá’í og tradisjonelle aboriginer-religioner (2021).

Språket er engelsk med australsk særpreg.

Stat og politikk

Australia (Historie) (Elisabeth 2)

Australia er et parlamentarisk demokrati med kong Charles 3. som statsoverhode. Her er daværende dronning Elizabeth 2. under feiringen av landets 200-årsjubileum i 1988.

Av /NTB Scanpix ※.

Australia er en føderasjon av seks delstater, to interne territorier og sju eksterne territorier. De interne territoriene ligger i hovedlandet, mens de eksterne ligger i Stillehavet, Indiahavet og Antarktis.

Delstater

Australia

Delstatenes og territorienes beliggenhet.

Av /Store norske leksikon ※.

Interne territorier

Murrays Beach, Jervis Bay Territory
Murrays Beach ligger i Booderee National Park i Jervis Bay Territory. Parks Australia jobber sammen med aboriginerne, de opprinnelige eierne, for å forvalte nasjonalparken.

I tillegg ligger det lille og nesten folketomme Jervis Bay Territory ved kysten øst for Canberra; territoriet er ikke selvstyrt og kan i praksis ses på som en eksklave av Australian Capital Territory.

Eksterne territorier

Australia er medlem av Samveldet av nasjoner. Formelt ligger makten hos den britiske monark representert ved en generalguvernør, denne assisteres av et utøvende råd som alle statsråder automatisk er medlem av.

Forbundsparlamentet har to kammer: Senatet har 76 senatorer valgt for seks år, Representanthuset har 151 medlemmer valgt for tre år ved valg i enmannskretser. Hver av delstatene, bortsett fra Queensland, har en guvernør og et parlament med et over- og underhus, en regjering ledet av en førsteminister og et utøvende råd. Scott Morrison (1968–) fra det liberalkonservative partiet Liberal Party of Australia var Australias statsminister fra 2018 til 2022. Ved parlamentsvalget 21. mai 2022 ble arbeiderpartiet det klart største partiet i Representanthuset. Mot denne bakgrunn trakk Scott Morrison seg 23. mai 2022 og arbeiderpartiets leder, Anthony Albanese (1963–), ble innsatt som landets statsminister samme dag. Opptellingen viste at arbeiderpartiet fikk rent flertall i Representanthuset (77 av 151 representanter).

Militærtjenesten er frivillig. Forsvaret består av hær, marine og luftvåpen. Australia har verdens trettende største forsvarsbudsjett (2023). Landet er medlem av blant annet FN (siden 1945) og blant annet Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Australia er også medlem av Samveldet av nasjoner, OECD, APEC og Pacific Islands Forum. Australia har deltatt i fredsbevarende internasjonale operasjoner i flere verdensdeler.

Historie

Stemmerett for australske kvinner
Australia var et av de første landene i verden der kvinner fikk stemmerett. Frimerket fra 1994 minner om at kvinner i Sør-Australia fikk både stemmerett og mulighet til å stille til parlamentet i 1894.
Kirke i Port Arthur, Tasmania
Historisk kirke i Port Arthur på Tasmania. Port Arthur var en britisk straffekoloni fram til 1877 og står i dag sammen med ti liknende steder på UNESCOs verdensarvliste.

Urbefolkningen innvandret fra Sørøst-Asia for mer enn 40 000 år siden. Den første europeer man med sikkerhet vet gikk i land i Australia var nederlenderen Willem Jansz, som kom til nordkysten i 1606. Østkysten ble utforsket og landet tatt i britisk besittelse av James Cook i 1770.

Fra 1788 til 1868 ble britiske fanger sendt til flere straffekolonier i Australia. Den første ble etablert i Sydney Cove med navnet New South Wales 26. januar 1788, som er Australias nasjonaldag, og markerer starten på permanent europeisk bosetting i landet. Transport av fanger til New South Wales tok slutt i 1840, mens siste fangeskip ankom Fremantle nær Perth i 1868. Frivillig innvandring over hele kontinentet økte på 1800-tallet. Et gullrush i perioden 1851–1861 tredoblet befolkningen. I 1901 fikk Australia selvstyre og dominionstatus, og landet ble organisert som en forbundsstat. Landet deltok i begge verdenskriger på Storbritannias side og på USAs side i Koreakrigen og Vietnamkrigen.

Australia oppnådde full uavhengighet i 1931. Urbefolkningen fikk eiendomsrett til tradisjonelle bosetningsområder i 1977. I senere år har Australia spilt en større politisk rolle i Asia og Stillehavsområdet. I 1999 stemte 55 prosent av innbyggerne mot at Australia skulle bli en republikk. I 2008 ba myndighetene om unnskyldning for tidligere urett begått mot urbefolkningen.

Økonomi og næringsliv

Kalgoorlie Super Pit gullgruve

I Kalgoorlie i Vest-Australia ble en av verdens største forekomster av gull funnet i 1893. Gruvedriften foregår fortsatt; i 2022 var Australia sammen med Russland verdens nest største gullprodusent.

Av /Shutterstock editorial / NTB.

Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Australia verdens 13. største økonomi (2022). Australia deltar i G20. Av asiatiske land er det bare Singapore og Qatar som har en høyere bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger enn Australia (2022).

Jordbruket er moderne, med store driftsenheter. Australia er verdens største produsent av ull og verdens største eksportør av storfekjøtt. Eksporten av hvete er betydelig.

Australia er verdens største eksportør av kull, jernmalm, bly, rutil, sink og zirkon, nest største av gull, og tredje største av aluminium. Landet har store uranressurser som til sammen utgjør en tredel av verdens samlede forekomster av utvinnbart uran. I 2022 var landet rangert som den fjerde største produsenten av uran med en andel på 9,2 prosent av verdensmarkedet. Landet har også verdens nest største forekomster av bauxitt, etter Guinea. Leting og produksjon av olje og naturgass er hovedsakelig basert i Vest-Australia.

Kull er den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi. Kullkraftverk bidro med 53 prosent av produksjonen av elektrisk energi i 2021. Den viktigste fornybare energikilden har lenge vært vannfallsenergi, som i særlig grad har stor betydning i Tasmania.

Jern- og stålindustrien er betydelig, og det er stor produksjon av næringsmidler, tekstiler, maskiner og biler. Kjemisk industri og treforedling er omfattende.

Kina er Australias største handelspartner for både eksport og import (2022). Japan er Australias nest største eksportmarked, mens USA er det nest største markedet for import (2022). Turisme er en viktig næringsgren, som imidlertid ble sterkt rammet av koronapandemien i 2020 og 2021. Turisttrafikken tok seg opp igjen i 2022.

Kunnskap og kultur

Urinnvånernes musikk
Aboriginer fra yirrganydji-gruppen opptrer under en framvisning av aboriginernes kultur i Queensland. Blåseinstrumentet i forgrunnen er en didjeridu.

Utdanningssystemet i Australia er føderalt. Det følger et 7 (1+6)–4–2 løp bestående av ett obligatorisk introduksjonsår, seksårig barneskole, fireårig ungdomsskole og toårig videregående opplæring. Som det første land i verden vedtok Australia i 2024 en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Høyere utdanning tilbys ved 42 australske universiteter, 2 filialer av internasjonale universiteter, 152 institutter for høyere utdanning og 5 høyskoler. Australia har høyt utviklede vitenskaps- og teknologisektorer.

News Corp eier mer enn to tredeler av landets aviser, blant annet The Australian, med et opplag på 4,4 millioner. The Sydney Morning Herald, som eies av Nine Entertainment Co., er landets største avis med flere enn 8 millioner lesere. Dominansen til disse to kommersielle selskapene med egne nettsider har ført til at om lag 150 lokale og regionale aviser er blitt nedlagt.

I tillegg til det statlige Australian Broadcasting Company (ABC) finnes det mange kommersielle radio- og TV-stasjoner. Det delvis statsstøttede Special Broadcasting Service (SBS) har radio- og TV-programmer på mange språk, særlig myntet på urbefolkningen og innvandrere. Både ABC og SBS driver undersøkende journalistikk. 96,2 prosent av landets befolkning har tilgang til internett (2021).

En selvstendig australsk litteratur utviklet seg på 1800-tallet. Noen kjente etterkrigsforfattere er Martin Boyd, Xavier Herbert, Christina Stead, nobelprisvinneren Patrick White og Morris West.

Minst 30 000 år gamle hulemalerier viser at australske urfolk utviklet en av verdens eldste sivilisasjoner. Siden 1788 har britisk vestlig kultur dominert. I 1940-årene utviklet en australsk ekspresjonisme seg med kjente malere som Arthur Boyd (1920–1999), Russell Drysdale (1912–1981) og Sidney Nolan. I etterkrigstiden har australsk kunst hentet mest inspirasjon fra amerikansk kunst.

Australia er hjemland til en rekke internasjonalt kjente musikkartister, blant dem er Bee Gees, Olivia Newton-John, AC/DC, Nick Cave, Kylie Minogue og Natalie Imbruglia.

Australia regnes i dag blant verdens ledende land innen filmproduksjon. Kjente skuespillere er blant andre Russell Crowe, Nicole Kidman, Mel Gibson, Cate Blanchett og Hugh Jackman. Noen kjente australske filmregissører er Baz Luhrmann, George Miller og Peter Weir.

Australia og Norge

Norge er representert i Australia ved sin ambassade i Canberra, honorære generalkonsulater i Sydney og Melbourne, samt honorære konsulater i Adelaide, Brisbane, Hobart og Perth (2025). Den australske ambassade i Danmark er sideakkreditert til Norge.

Norges eksport til Australia utgjorde 3923 millioner norske kroner (NOK) i 2024, mens importen beløp seg til 2780 millioner. Med dette hadde Norge et overskudd i handelsbalansen med Australia på 1143 millioner NOK dette året. Mer enn 60 norske bedrifter er representert i Australia, blant annet Aker ASA, Dyno Industrier, Norsk Hydro, Jotun, Kongsberg Gruppen og Wallenius Wilhelmsen.

Statens pensjonsfond utland har investert 343,6 milliarder NOK i Australia (per 30.12.2024). Av dette er 237,7 milliarder investert i aksjer i 318 selskaper og 105,9 milliarder i rentepapirer.

Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå var det 472 norske studenter i Australia i 2023. Denne statistikken omfatter ikke norske utvekslingsstudenter. I 2023 var det 1360 norske utvekslingsstudenter i Australia.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker