koronapandemien

Den mest fremtredende teorien er at sars-CoV-2 har en naturlig opprinnelse, hvor viruset ble overført fra dyr til mennesker, sannsynligvis via et marked i Wuhan i Kina. Sykdommer som overføres fra dyr til mennesker kalles zoonoser. Historisk har flere zoonotiske sykdommer, som SARS og MERS, hatt lignende opprinnelser, hvor viruset sirkulerte i dyr før det smittet mennesker. Støtten til denne teorien kommer fra genetiske analyser som viser at sars-CoV-2 deler genetiske trekk med andre koronavirus funnet i flaggermus og andre dyrearter.

Videre ble det funnet genetisk materiale fra viruset og DNA fra flere dyrearter på markedet i Wuhan, noe som styrker hypotesen om en naturlig overføring. Den genetiske variasjonen i de tidlige tilfellene av covid-19 tyder også på at viruset kan ha hoppet fra dyr til menneske flere ganger, noe som kompliserer bildet ytterligere.

En annen teori er at viruset kan ha lekket fra et laboratorium i Wuhan. Denne teorien fikk oppmerksomhet på grunn av laboratoriets nærhet til det første kjente utbruddet, samt på grunn av bekymringer rundt sikkerheten ved håndtering av slike virus. Tilhengere av denne teorien peker på et spesifikt genetisk trekk ved sars-CoV-2, kjent som furin-kuttestedet, som de hevder kunne ha vært resultatet av laboratoriemanipulering. Det er imidlertid viktig å merke seg at slike genetiske trekk kan oppstå naturlig, og det er ingen definitive bevis som støtter at viruset ble kunstig skapt.

Mangelen på tilgang til fullstendige data, særlig fra Kina, har gjort det vanskelig å konkludere med sikkerhet om virusets opprinnelse. Forskere er enige om at mer forskning og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne avklare spørsmålet fullt ut.

12. mars ble det innført omfattende tiltak for å begrense smittespredningen i Norge, og noen av disse ble utvidet i dagene som fulgte. Blant annet ble alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner stengt, alle kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst. En rekke typer virksomheter der tett fysisk kontakt er uunngåelig, inkludert blant annet frisører, ble pålagt å holde stengt. Det ble generelt oppfordret til økt bruk av hjemmekontor der det var mulig.

Befolkningen ble oppfordret til å unngå unødvendige reiser, og det ble innført streng besøkskontroll på helseinstitusjoner. Helsepersonell som jobber med pasientbehandling fikk forbud mot utenlandsreiser. Det ble snart satt inn generelle begrensninger på reise ut av og inn til Norge for å begrense spredning. To ukers hjemmekarantene ble innført for alle som hadde vært utenfor Norden.

I mars 2020 ble det mange steder i landet, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, etablert egne kontaktpunkter og mottaksordninger for pasienter med mistanke om covid-19. Tanken bak disse har vært at pasienter med symptomer på covid-19, særlig fra luftveiene og i form av feber, skulle holdes atskilt fra andre pasienter inntil det var avklart om tilstanden kunne skyldes infeksjon med sars-CoV-2. Både blant helsepersonell og folk flest har disse midlertidige særordningene blitt kalt for eksempel feberpoliklinikker, luftveismottak eller koronalegevakt.

Fram mot sommeren 2020 var smittesituasjonen langt bedre i Norge, og mange av restriksjonene ble lempet på.

Etter den første nedstengningen ble helsemyndighetenes innsats i stor grad rettet mot testing, isolasjon, smittesporing og karantene, også kalt TISK.

Myndighetene anbefalte lenge alle med luftveissymptomer og nærkontakter som ikke er fullvaksinerte å teste seg. Senere i pandemien har kun risikogrupper vært oppfordret til å teste seg ved symptomer. Det er i hovedsak to typer tester som kan utføres: hurtigtest eller PCR-test (se PCR). Om en test er positiv, betyr det at man har fått påvist koronavirus. Hvis testen er negativ, er det ikke påvist koronavirus.

Tiltakene for å begrense reisevirksomhet og fysisk kontakt førte raskt til økonomiske vansker for mange bedrifter og enkeltpersoner. Titusener ble i løpet av få dager permittert.

Alle partiene på Stortinget samlet seg 16. mars 2020 om en omfattende tiltakspakke for å begrense de økonomiske og sosiale skadevirkningene. Denne ble senere fulgt opp med flere nye vedtak. En rekke velferdsordninger ble utvidet samtidig som staten tok over en større del av utgiftene slik at bedriftenes (arbeidsgivernes) utgifter ble redusert. Disse tiltakene omfattet blant annet:

• Endring i reglene ved permittering slik at kostnadene ble lavere for arbeidsgivere mens arbeidstakere fikk bedre betingelser med full lønn de første 20 dagene.
• Endringer i reglene for dagpenger, omsorgspenger og sykepenger.
• Egne ordninger for å sikre inntekten til selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet mange oppdrag.

Videre ble det gjennomført en rekke justeringer av skattereglene for bedrifter, og endring i avgifter som merverdiavgift og avgifter på flytrafikk for å hjelpe utsatte bransjer. Egne låne- og garantiordninger for næringslivet skulle særlig hjelpe kriserammede bedrifters likviditet (betalingsevne) slik at man begrenset antallet konkurser. En såkalt kontantstøtteordning skulle hjelpe bedrifter med stort bortfall av inntekter som følge av smitteverntiltakene.

Fram mot sommeren 2020 kunne mange tjenesteytende næringer ta opp igjen virksomheten, og ansatte kunne komme tilbake på jobb. Men noen næringer var fortsatt underlagt restriksjoner som begrenset virksomheten sterkt. Dette gjaldt for eksempel kulturlivet, der det var umulig å gjennomføre store publikumsarrangementer.

Allerede i forbindelse med koronautbruddet vedtok Helse- og omsorgsdepartementet 15. mars 2020 forskrifter om karantene, isolering, forbud mot å være på fritidseiendom i en annen kommune og om bortvisning av utlendinger ved grensene. Forskriftene ble gitt av departementet med hjemmel i smittevernloven. Brudd på reglene i forskriften straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder. Dette gjelder også uaktsom overtredelse.

Stortinget vedtok 24. mars en midlertidig fullmaktslov, den såkalte koronaloven. Loven ga regjeringen hjemmel til å vedta forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker 62 lover for å avhjelpe konsekvenser av koronapandemien. For at Stortinget skulle beholde kontroll, ble det lagt inn flere kontrollmekanismer. Regjeringen ga 32 forskrifter med hjemmel i loven. For fem av forskriftene ble det fremmet forslag fra et tilstrekkelig mindretall i Stortinget slik at deler av forskriftene ikke trådte i kraft. Loven ble vedtatt 24. mars 2020 og trådte i kraft 27. mars samme år. Loven ble fornyet én gang og ble opphevet 27. mai 2020.

Reglene om karantene har variert. I starten ble «alle som har hatt nær kontakt med en som er bekreftet smittet» av koronaviruset pålagt å oppholde seg i karantene i fjorten dager etter kontakten. Karantenetiden ble så redusert til ti dager. Nær kontakt betyr her kontakt med mindre enn to meters avstand i mer enn femten minutter. Det kom deretter egne regler for dem som hadde gjennomgått covid-19 eller som er vaksinert med én, to eller tre doser.

Den som var i karantene, skulle i utgangspunktet oppholde seg i eget hjem «eller på annet egnet oppholdssted», men kunne også gå andre steder hvis hun unngår slik nær kontakt med andre enn dem hun bor sammen med. Forskriften gjør et begrenset unntak fra karanteneplikten for dem som er strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift av funksjoner knyttet til liv og helse.

Den som var påvist smittet av koronaviruset, skulle oppholde seg i «isolasjon». Det samme gjaldt den som var i karantene og som fikk feber eller luftveissymptomer. Også reglene for isolasjon har endret seg i løpet av pandemien. I starten skulle isolasjonen gjennomføres fra symptomene inntrådte og i tre dager etter symptomfrihet. I november 2021 var det nok å være i isolasjon i fem døgn etter symptomdebut, gitt at man hadde vært feberfri uten bruk av febernedsettende midler i 24 timer. Fullvaksinerte (to doser) uten symptomer hadde bare krav om isolasjon i to døgn.

• Les mer i artikkelen karantene.

Departementet ble i mars 2020 gitt myndighet i forskriften til å nedlegge et forbud for alle mot å oppholde seg på fritidseiendom i annen kommune enn der de er bosatt etter folkeregisteret, unntatt ved strengt nødvendig vedlikehold eller for å avverge store materielle skader. Populært ble dette kalt «hytteforbudet».

I forbindelse med koronavirus-pandemien ble det 15. mars 2020 opprinnelig bestemt at utlendinger uten oppholdstillatelse i riket som kommer til norsk grense kunne bortvises av hensyn til folkehelsen. Dette ble bestemt i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen som ble vedtatt 19. juni 2020. Loven hadde kun gyldighet frem til 1. mai 2022. I november 2021 ble bortvisningsadgangen moderert til kun å gjelde de som ikke overholder regelverket i covid-19-forskriften om registrering, karantene og testing. Dette fulgte av forskriften om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen. I praksis innebar forskriften om innreiserestriksjoner at alle utlendinger som ikke underkastet seg reglene om registrering, karantene og testplikt, ble bortvist.

Forskriften ble opphevet 22. mai 2022 siden covid-19 ikke lenger ble ansett som en allmennfarlig smittsom sykdom.

• Les mer i artikkelen bortvisning – utlendingsrett.