New South Wales

Delstaten består av tre naturlige hovedområder: det nedbørfattige slettelandet i vest som omfatter to tredeler av arealet, fjellkjeden Great Dividing Range og det smale kystlandet i øst. Slettelandet dreneres av elven Murray og dens bielv Darling. Det er en del galleriskog langs elvene, men ellers er det steppevegetasjon, og lengst i nordvest ørken. Ved foten av fjellandet, hvor det er større nedbør og god tilgang på vann, vokser eukalyptus.

Fjellkjeden består av platåer atskilt av forkastningslinjer og inkluderer platålandet New England i nord, Blue Mountains vest for Sydney, samt Snowy Mountains i sør med Australias høyeste fjell Mount Kosciusko (2228 meter over havet). Østsiden av platåene er gjennomskåret av dype kløfter med tett regnskog i nord. Kystlandet er smalt, unntatt lengst i nord og rundt Sydney. Lord Howe Island er av vulkansk opprinnelse, skogkledd og med høyeste topp 875 meter over havet.

Nordkysten har subtropisk klima mens sørkysten har kjøligere klima. Nesten hvert år rammes delstaten av skogbranner. En skogbrann i 1994 ødela 800 000 hektar med skog og rammet forsteder til Sydney. En skogbrann i 2013 var den verste i delstaten på 50 år.

31 prosent av Australias befolkning bor i New South Wales. Siden 1986 har folketallet vokst svært raskt, blant annet grunnet høy innvandring fra asiatiske land. Rundt 280 000 personer identifiserer seg som tilhørende urbefolkningen aboriginer og øyfolk fra Torresstredet. Detter var en økning på 25 prosent fra 2016. I New South Wales kaller mange av aboriginene seg for koori.

Det meste av befolkningen er bosatt i byer langs kysten. 64 prosent av delstatens innbyggere er bosatt i Sydney. Andre større urbane strøk er byen Newcastle, Illawarra-regionen med byene Wollongong, Shellharbour og Kiama og Northern Rivers-regionen med Tweed Heads ved grensen mot Gold Coast i Queensland.

Økonomien i New South Wales står for om lag en tredel av Australias bruttonasjonalprodukt (BNP). Viktige næringer er informasjonsteknologi, bank og forsikring, underholdningsindustri, farmasøytisk industri og turisme.

Landbruket er fremdeles en viktig del av økonomien, men i mindre grad enn tidligere. Langs kysten nord for Sydney dyrkes sitrusfrukt, ris, sukkerrør og bananer. Sør for Sydney holdes store buskaper med melkekyr, og det dyrkes frukt, og grønnsaker. Langs elvene i vest har overrislingsanlegg skapt rike jordbruksområder. I overgangssonen mellom fjellene og det vide slettelandet dyrkes hvete, og det drives et intensivt saue- og storfehold. Vin produseres flere steder, blant annet i Hunter Valley innenfor Newcastle. I Sydney–Newcastle-området (Sydney Basin) brytes store mengder kull, som sammen med koks er delstatens største eksportprodukt. Ellers brytes kobber og gull (Northparkes og Cadia Ridgeway), bly (Broken Hill), jernmalm, ilmenitt, sink og sølv.

Industrien er sterkt konsentrert til Wollongong–Sydney–Newcastle-området og omfatter jern, maskiner og utstyr, kjøretøyer, næringsmidler, tekstiler, konfeksjon og lærvarer, kjemikalier, glass og trevarer. Delstaten har et godt utbygd vei- og jernbanenett. Australias viktigste internasjonale flyplass ligger ved Sydney. De viktigste havnene er Sydney, Newcastle, Port Kembla og Botanybukta.

James Cook kom til New South Wales i 1770, og i 1788 ble den første britiske kolonien grunnlagt i Botanybukta sør for Sydney. Landet ble brukt som straffekoloni inntil 1851, da det ble funnet gull, og en frivillig masseinnvandring satte inn. Opprinnelig omfattet landet hele Australia, men etter hvert som koloniseringen bredte seg, ble de andre statene skilt ut.

Etter forfatningen av 1901 har delstaten et parlament med to kamre og en guvernør med sin regjering. I fjellandet sør for Sydney er det utskilt et forbundsterritorium med forbundshovedstaden Canberra.

• Australia
• Australias geografi
• delstater og territorier i Australia
• Australias befolkning
• økonomi og næringsliv i Australia
• Australias historie

• Australian Bureau of Statistics