Queensland

Fjellkjeden Great Dividing Range strekker seg i hovedsak parallelt med kysten fra New South Wales i sør og helt ut på Cape York Peninsula i nord. Høyeste punkt er Mount Bartle Frere, 1611 meter over havet i Wooroonooran nasjonalpark, Bellenden Ker Range sør for Cairns. Øst for fjellkjeden ligger en smal, men fruktbar kystslette. Utenfor kysten ligger korallrevet Great Barrier Reef. Vestskråningen av Great Dividing Range omfatter et fruktbart platåland som inkluderer Darling Downs i sør og Atherton Tableland i nord. Lenger vest går landskapet over i vidstrakte lavtliggende sletter som stedvis brytes av lave fjell og åser.

Øyene i Torresstredet kan deles i tre typer: de fjellrike øyene i vest, som er en fortsettelse av Great Dividing Range, koralløyene lenger øst, og lengst i øst den nordligste delen av Great Barrier Reef. Dett er verdens største korallrevsystem, som siden 1981 har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste. I tillegg har Queensland fire andre oppføringer på denne listen: 1) Gondwana-regnskogen med temperert og subtropisk regnskog i et geologisk betydningsfullt område, som også strekker seg inn i New South Wales (1986). 2) Verdens største sandøy Fraser Island (1992), 3) Riversleigh/Naracoorte som er en av verdens ti mest betydningsfulle områder for fossile funn (1994) og 4) Wet Tropics of Queensland i Great Dividing Range med tropisk regnskog (1998).

Tropisk regnskog finnes ved østkysten, savanne på platåene og steppe og ørken i innlandet. Kysten lengst i nord har årsnedbør opp mot 4400 millimeter, hvorav det meste faller i perioden januar–mars. Det er tørrere langs kysten i sør og i innlandet. Til tross for det tørre klimaet tilhører Murray Basin i sør, innlandsbassenget Eyre Basin i sørvest og Carpentaria Basin i nordvest den store australske grunnvannskilden Great Artesian Basin.

Befolkningen er blandet, uten å ha det samme multikulturelle preget som ellers kjennetegner den australske befolkningen. Hovedvekten er av europeisk opprinnelse. De første europeiske bosetterne var engelske, skotske og irske, som ankom fra 1842. Senere ankom store grupper tyskere og mindre grupper skandinaver, italienere, russere og spaniere, og siden årtusenskiftet asiatere (hovedsakelig kinesere og indere). Queensland har imidlertid alltid mottatt relativt færre innvandrere fra utlandet sammenlignet med andre australske delstater. Likevel har befolkningen økt raskt på grunn av stor tilflytting fra delstatene lenger sør.

Da europeerne slo seg ned i Queensland, var området bosatt av urbefolkning. Ved folketellingen i 2021 identifiserte rundt 237 000 personer seg som urbefolkning. Dette var en økning på nesten 20 prosent fra 2016. Urbefolkningen inkluderer aboriginene fra det australske kontinentet og øyfolk fra Torresstredet. De sistnevnte innvandret opprinnelig fra Melanesia for cirka 2000 år siden, og har en kultur som markant skiller dem fra aboriginene.

En overveiende del av befolkningen bor på den frodige kyststripen fra grensen mot New South Wales til Cairns, og to tredeler bor lengst sørøst i Brisbane-området og i det omkringliggende Moreton-distriktet. Ti av Australias tretti største byer ligger i Queensland. De største byregionene er hovedstaden Brisbane, Gold Coast og Sunshine Coast. Andre store byer er Townsville, Cairns og Toowoomba.

Viktige næringer i Queensland er gruvedrift, jordbruk, transport, utdanning, turisme, informasjonsteknologi og bank og forsikring. Bygging av jernbanenett og havneanlegg langs Queensland-kysten på 1800-tallet la grunnlaget for delstatens eksportorienterte gruve- og landbrukssektor. De viktigste eksportproduktene er kull, metaller, kjøtt og sukker.

Queensland står for 94 prosent av Australias produksjon av sukkerrør, som dyrkes på de frodige kystslettene i nord. Det produseres også store mengder korn (hvete, durra, mais og bygg), og en betydelig del av Australias tropiske frukter (mango, bananer, ananas). I alt brukes 81 prosent av delstatens areal som jordbruksareal. På de vide gresslettene holdes store buskaper med kveg for kjøttproduksjon og produksjon av melkeprodukter. Sauehold for produksjon av ull er fortsatt viktig, om ikke så viktig som tidligere. Det holdes også større besetninger med griser og bier.

Gruvesektoren har vært i stor vekst siden 1960-årene. I Bowen Basin finnes Australias største forekomster av kull, som brytes og skipes ut over havner nær Mackay, Bowen og Gladstone. Ved Mount Isa brytes kobber, sink, sølv og bly i en av verdens største underjordiske gruver, og Weipa på Kapp York-halvøya har en av verdens største bauxittgruver. Gull brytes flere steder, blant annet inntil 2001 ved Kidston, 380 kilometer vest for Townsville i North Queensland.

Sekundærnæringen omfatter til en stor del bearbeiding av jordbruksprodukter og mineralressurser. Det finnes en rekke sukkerraffinerier, og i Gladstone er det bygd opp et stort aluminiumsverk. Brisbane-området har variert industri, med internasjonal utdanning som viktigste tertiærnæring. Den naturfagre kystlinjen bidrar til en turistnæring som er svært viktig for økonomien. Gold Coast og Cairns er begge blant Australias viktigste turistsentra.

Den første bureising i Queensland fant sted 1826, da territoriet, daværende Moreton Bay District, ble brukt som straffekoloni. De siste straffanger ble deportert hit i 1839. I 1842 ble innvandringen til Queensland frigitt, 1859 ble området organisert som selvstyrt kronkoloni og utskilt fra New South Wales. Queensland ble en delstat i 1901.

• Australia
• Australias geografi
• Australias befolkning
• Australias historie
• Delstater og territorier i Australia
• Økonomi og næringsliv i Australia
• Jordbruk i Australia
• Great Barrier Reef
• Fraser Island

• Queenslands offisielle nettsider
• UNESCO World Heritage Site: Gondwana Rainforests of Australia
• UNESCO World Heritage Site: Australian Fossil Mammal Sites (Riversleigh/Naracoorte)
• UNESCO World Heritage Site: Wet Troics of Queensland
• UNESCO World Heritage Site: Great Barrier Reef
• UNESCO World Heritage Site: Fraser Island
• Australian Bureau of Statistics