Lenge visste man ikke akkurat hvor det gamle Ebla hadde ligget. Italienske arkeologer startet utgravninger i området i 1964 og fant sporet etter en gammel by som de mente kunne være Ebla. Antagelsen ble styrket da de i 1968 fant en statue av den eblaittiske kongen Ibbit-Lim, her kalt «kongen av Ebla». Statuen var viet til «Ishtar som lyste i Ebla». Noen år etter fant de det eldste kongepalasset (fra cirka 2400–2200 fvt.). Under dette lå et stort tempel med flere rom. Rommene inneholdt blant annet rester etter utskårne møbler, intarsia-arbeider, smykker og andre kunstgjenstander.
I 1974–76 fant arkeologene et enormt arkiv i et rom under tempelet. Det besto av mer enn 17 000 leirtavler, skrevet på sumerisk og eblaittisk. Tekstene stammer fra tre forskjellige herskeres regjeringstid, som alle kaller seg malikum (konger). Tolkningen av tekstene ble gjort mulig gjennom funnet av lister som inneholdt både sumeriske og eblaittiske ord. Det dreier seg ikke om kongelige annaler, men om opptegnelser om næringsliv og handel. Men tekstene gir også et innblikk i politiske, administrative, rettslige og sosiale spørsmål.
Det er også funnet flere eksempler på oversettelser av sumeriske tekster til eblaittisk. Man regner derfor med at byen var en viktig formidler av sumerisk kultur til vest-semittiske land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.