Landsskytterstevnet

Det skytes i ulike klasser, inndelt etter alder og tidligere resultater. Seniorklassene er inndelt fra klasse 1 til 5, der klasse 5 er de beste skytterne. I klasse 1 skytes kun liggende. I klasse 2 skytes liggende og knestående. I klasse 3–5 skytes alle tre stillinger. Hvilken klasse man deltar i, avgjøres av resultatene fra åpne stevner gjennom året.

Rekrutt- og juniorklassene er inndelt i rekrutt (11–13 år), eldre rekrutt (14–15 år), junior (16–17 år) og eldre junior (18–19 år). Første juniorklasse fikk eget mesterskap i 1954. Alle fire klassene har vært med siden 2017, da eldre junior ble innført.

Veteranklassene er V55, V65 og V75. Det ble arrangert eget mesterskap for to veteranklasser første gang i 1977. Alle tre klassene har vært med siden 1991, da V55 ble innført.

I tillegg er det en jegerklasse, kikkertklasse og skytterklasse 1 og 2.

Det er skutt en rekke ulike skytterprogram gjennom årene. Fram til 1914 ble det skutt en rekke ulike programmer, skytestillinger og hold (avstand fram til skivene). Fra 1914 ble det innført grunnlagsskyting (tre skudd stående, tre skudd knestående og fire skudd liggende – hver stilling på to minutter) før to omganger á 10 skudd på ett minutt. Fra 1957 ble programmet som vi stort sett kjenner i dag innført (se Hovedøvelsen under).

Hovedøvelsen er baneskyting på 200 meter med grovkalibret rifle. De fleste benytter Sauer STR i kaliber 6,5 x 55 millimeter (mm) eller 7,62 x 51 mm, men også Mauser- og Krag Jørgensen-geværer er godkjent. I militærklassene er HK416 godkjent våpen.

Vinneren tildeles kongepokal og kåres til skytterkonge eller skytterdronning. Dersom vinneren er en konge, blir beste kvinne skytterprinsesse og nest beste mann skytterprins. Dersom vinneren er en dronning, blir beste mann skytterprins og nest beste kvinne skytterprinsesse. Beste mesterskapsskytter over 55 år vinner Normapokalen. Fra 1956 til 2014 ble beste skytter under 20 år tildelt Aftenpostens fat. Fra 2015 heter dette trofeet IKM-fatet, og gis av offshoregruppen IKM. Medalje tildeles de 20 beste skytterne i klasse 3–5 som ikke har medalje fra før ved inntil 2000 deltagere, deretter deles det ut ytterligere én medalje per 1000 deltagere utover de første 2000. Skyttere som tidligere har vunnet medalje og er likt med eller bedre enn siste medaljevinner, tildeles stjerne.

Mesterskapsprogrammet består av 35 konkurranseskudd delt i en hovedskyting med 25 skudd og en finaleomgang med 10 skudd. I hovedskytingen skytes først 15 skudd, ofte kalt klassen, fordelt på fem skudd i hver av stillingene liggende (skytetid 1,5 minutter), stående (skytetid 3 minutter) og knestående (skytetid 2 minutter). Deretter skytes 10 skudd på 3 minutter. Dette ble tidligere kalt grunnlaget fordi den kom først i hovedskytingen fram til 1957 og er fordelt på henholdsvis tre stående, tre knestående og fire liggende skudd. Beste skytter på 10-skudden tildeles Officerspokalen. I finalen, mesterskapsomgangen, skytes 10 skudd liggende på 75 sekunder.

Minst 10 prosent og maks 15 prosent av deltagerne skyter finale og kjemper om medalje og stjerner. De 15 skytterne med høyest poengsum etter hovedskytingen skyter samlet til slutt i det såkalte Kongelaget.

Det er egne mesterskap med finaler for rekrutt-, junior- og veteranklassene. Disse klassene skyter på 100 meters avstand, bortsett fra V55 (veteranklassen for dem over 55 år), som skyter på 200 meter.

Skyttersamlagene konkurrerer også innbyrdes i en separat konkurranse i baneskyting med fire skyttere per samlag. I tillegg arrangeres det lagskyting for skytterlag, disse lagene er sammensatt av skyttere fra flere klasser.

Folkevæbningssamlagenes fellsstyre forente alle samlagene i 1882. I 1885 ble tidenes første Landskytterfest arrangert, på Skarnes i Sør-Odal i Akershus. Det var om lag 200 deltakere, kun fra de Søndenfjeldske folkevæbningssamlagene. Landsskytterfestene ble deretter et årlig arrangement fram til 1892 da det ble arrangert en skandinavisk skytterfest i Oslo med nesten 3 000 deltakere. Den senere skytterkongen (1895) Olaf Frydenlund ble skandinavisk skytterkonge.

Både Centralforeningen og Folkevæbningssamlagene fikk statsstøtte, men det var innbyrdes strid mellom organisasjonene og om fordelingen av støtten. I 1892 vedtok derfor Stortinget å slå sammen organisasjonene til Det frivillige Skyttervesen, som formelt ble stiftet 6. juli 1893 i forbindelse med det aller første Landsskytterstevnet i Kristiansund.

Landsskytterstevnet har blitt arrangert hvert år siden 1893, med unntak av krigsårene 1940–1945, da tyskerne inndro skytevåpen og tok over skytebanene. Fra 200 deltakere i 1893 økte arrangementet i omfang og skyttere til rekorddeltakelsen på 7181 på Elverum i 1990.

I 1914 deltok den første kvinnen på Landsskytterstevnet, Aagot Weesman-Kjær. I 1955 ble tittelen skytterprinsesse innført. Guri Melleby vant og fikk samtidig mesterskapsmedaljen som første kvinne. Åse Moa er den mestvinnende skytterprinsessen, med sine fem seire. Første kvinne i kongelaget var Aase Sollid i 1983, mens første kvinne på skive 1 i kongelaget var Heidi Rudseter Trudvang i 1992. I 2006 gikk for første gang en kvinne til topps på hovedøvelsen i Landsskytterstevnet. Mette Elisabeth Finnestad ble kåret til dronning, og Kine Gjerstad Eide fulgte opp med 2. plass og prinsessetittel. Første kvinnelige vinner i NM i feltskyting var Sara Hovland i 1984.

I tillegg til konkurransene er skyttercampene en vel så viktig del av stevnet. Folk fra hele landet samles rundt campingvogner, bobiler og telt for den sosiale biten – både deltakere og medreisende. Det har vært viktig for Det frivillige Skyttervesen å sørge for at det ikke er konkurranser hver kveld, slik at denne sosiale delen får en sentral plass.