Radon er et radioaktivt grunnstoff som har atomnummer 86 og atomsymbol Rn. Det tilhører gruppe 18, edelgassene, i periodesystemet. Ved vanlige temperaturer er radon en gass som, i likhet med de andre edelgassene, består av enkeltatomer. Radon er den tyngste av alle gasser ved vanlige temperaturer.
radiumemanasjon
Man kjenner isotoper av radon med massetall fra 195 til 228. Alle isotopene er radioaktive. De tre naturlig forekommende isotopene inngår som mellomprodukter i de tre naturlige radioaktive seriene:
Disse tre radonisotopene emitterer α-stråling med halveringstider på 3,96 sekunder (219Rn), 55,6 sekunder (220Rn) og 3,8235 dager (222Rn). De desintegrerer til isotoper av polonium. 222Rn har lengst halveringstid av alle radonisotopene.
Radon er ett av de mest sjeldne grunnstoffene i naturen. Atmosfæren innholder 10–17 vektprosent radon, og den laveste konsentrasjonen opptrer over åpne hav.
I Norge er det særlig områder med alunskifer i undergrunnen som vil avgi mye radon, blant annet Oslo sentrum og Toten. Også karbonatittene i Fensfeltet og enkelte av pegmatittene i grunnfjellet og Oslofeltet vil lokalt gi høye konsentrasjoner.
Radon løser seg noe i vann, lettere i organiske løsemidler. Gassen absorberes kvantitativt av aktivt kull ved lave temperaturer og tilnærmet kvantitativt ved romtemperatur. Første ionisasjonspotensial for radon er mindre enn for xenon. Man forventer derfor at radon vil danne kjemiske forbindelser med de mest elektronegative grunnstoffene fluor og oksygen. RnF2 er kjent. Rapporter på andre forbindelser foreligger, men det er svært vanskelig å karakterisere disse på grunn av kort levetid for Rn-isotopene.
Radon (222Rn) kan isoleres ved å varme opp radiumsalter i vakuum og pumpe av gassen.
Radon er på grunn av sin radioaktivitet blitt brukt ved strålebehandling av kreft. En tilmålt mengde radon blir da innesluttet i kapillarrør av glass, gull eller platina og anbrakt i nærheten av stedet som skal behandles.
Radon er også blitt brukt som γ-kilde ved radiografisk kontroll av sveisesømmer og støpegods.
Oppdagelsen av radon går tilbake til 1899, da Robert Bowie Owens fant at radioaktiviteten av thoriumforbindelser avtok når man ledet luft over dem. Ernest Rutherford viste året etter at dette skyldtes at thorium avgav en radioaktiv gass som ble ført vekk. Gassen ble kalt thorium-emanasjon. Samme år fant Friedrich Ernst Dorn at også radium avgav en gass, radium-emanasjon. Denne ble i 1908 isolert i ren tilstand av William Ramsay og Robert Whytlaw-Gray og kalt nitron. En tredje radioaktiv gass, actinium-emanasjon, ble funnet av André Debierne i 1900 og Friedrich Oskar Giesel i 1903 blant de radioaktive desintegrasjonsproduktene av actinium.
De tre emanasjonene ble senere vist å være tre forskjellige isotoper av grunnstoffet med atomnummer 86, med nukleontall på henholdsvis 220, 222 og 219. Navnet radon ble innført i 1923 og henspiller på at radium var kilde til gassen 222Rn. Radon brukes nå som betegnelse på grunnstoffet. De to andre isotopene som forekommer i naturen, fikk benevnelsen thoron (220Rn) og actinon (219Rn), men disse navnene er, i likhet med nitron, gått ut av bruk.
I områder som inneholder uran- og thoriumholdig jordsmonn og berggrunn, kan konsentrasjonen av radongass i dårlig ventilerte hus være betydelig høyere enn i luften utenfor.
Desintegrasjonskjedene fra radon består av kortlivete α-aktive Po-isotoper og β-aktive Pb- og Bi-isotoper, som med noe lengre levetider igjen danner α-aktive Po-isotoper. Disse produktene fester seg på partikler i luften og dras med inn i lungene og bestråler lungevevet. Dette kan forårsake lungekreft, og det er derfor satt en anbefalt øvre grense for innhold av radon i inneluft på 200 Bq per kubikkmeter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.