Faktaboks
- Etymologi
-
av norrønt dagr og bók
- Også kjent som
-
logg
Dagboken, loggen, eller journalen var opprinnelig Marinens betegnelse på den journal de førte om bord. I dagboken føres kurser, værobservasjoner, posisjoner, temperatur, sjøgang, passasjerantall, type last, og annet som kan være relevant for skipet.
I Norge reguleres dagbokføringen av Forskrift om føring av dagbøker på skip, og ansvaret faller i hovedsak på skipsføreren. Språket skal være norsk eller engelsk.
Dagbøker føres av dekksbesetningen og maskinbesetningen, i henholdsvis dekksdagbok og maskindagbok. Dekksdagboken skal være om bord i alle norske skip i utenriksfart, skip over 50 bruttotonn i innenriksfart, og fangstfartøy over 50 bruttotonn. I tillegg skal ofte flyttbare innretninger ha en dagbok. Hvis skipet også fører en maskindagbok, skal en bruke det som kalles stor dekksdagbok. Det er ansvarshavende navigatør som normalt fører inn i dagboken.
Dagbøkene føres for hver vakt når skipet er under fart, og for hvert døgn når det ligger til kai. Ukentlig skal skipsfører kontrollere dagbøkene og kvittere ut det som er ført. Ellers kan Kystverket, politiet, Sjøfartsdirektoratet, eller andre med rettslig interesse også få innsyn i dagbøkene.
Dagboken er å anse som et rettsgyldig dokument, og skal legges fram som bevismateriale i en rett etter et havari, ulykke, eller liknende. Den må være ført slik at en kan rekonstruere en seilas eller hendelse etter den, og må derfor ikke rettes eller viskes/raderes i. Eventuelle rettelser må strekes over, men slik at en fortsatt kan se hva som opprinnelig ble ført.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.