brunskogsnegl

Brunskogsnegl har ikke skall, og som voksen blir den 7–15 centimeter lang. Voksne brunskogsnegl er ensfarget og fargen varierer fra lyst oransje til mørk rødbrun.

Det er en lungesnegl, som puster med en lunge. Hos denne arten sitter åndehullet på høyre side foran midten av ryggkappen.

Når sneglene beveger seg, glir de fremover på slim, som skilles ut fra foten, som er det man kaller undersiden av sneglen.

Brunskogsnegl legger egg om høsten i små hulrom i jorda eller andre beskyttede steder mellom løv og rusk. De fleste eggene klekkes sent på høsten, og de små larvene overvintrer på bortgjemte steder. Når temperaturen stiger til over 5 °C om våren blir de aktive, og vokser raskt. I løpet av sommeren er de ferdig utvokst og kjønnsmodne. Brunskogsnegl er tvekjønnet, og paringen foregår på slutten av sommeren. To snegler befrukter hverandre gjensidig. Etter egglegging blir sneglene inaktive og dør.

Brunskogsnegl har sin hovedutbredelse i Mellom-Europa og har blitt importert til Norge. Den ble funnet for første gang her i landet i 1988. Etter hvert har arten spredt seg over store deler av landet, og er vanlig langs kysten av Sør-Norge helt nord til Trøndelag. Dessuten finnes den mange steder i innlandet, for eksempel i Telemark, Buskerud og andre deler av Østlandet. Den forekommer også spredt i Oslo-området.

Brunskogsnegl kan opptre i store antall, og kan gjøre stor skade i hager eller være til sjenanse i nærheten av bebyggelse. Det er rapportert at sneglene noen steder blir plukket opp i bøttevis. I senere år har det også blitt mer og mer vanlig med skade på dyrket mark, for eksempel på avlinger av jordbær og grønnsaker.

• snegler
• skadedyr

• Forskning.no: Hagefiende skifter nav, skrevet av Morten Günther (2011)
• Artsdatabankens fremmedartsliste: Vurdering av brunskogsnegl (2023)