Hattfjelldal

Høytliggende fjellområder finnes i sør der Store Børgefjell på grensen til Trøndelag når 1513 meter over havet (Jetnamsklumpen). I Store Børgefjell og særlig i Børgefjell er det flere mindre isbreer. Skoggrensen går 600–700 meter over havet. Røssvatnet, som for det meste ligger i Hattfjelldal kommune, er etter regulering Norges nest største innsjø, og dekker 210 kvadratkilometer.

Berggrunnen i kommunen ligger i det sentrale området av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av sterkt omdannede kambrosiluriske skifere (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein). Over disse finner man i Børgefjell langs grensen mot Grane overskjøvne granitter og gneiser fra kaledonsk tid. Her ligger kommunens høyeste punkt, Kvigtinden, (1699 meter over havet) på grensen til Grane. Lenger øst består berggrunnen av bergarter av opprinnelig grunnfjellsalder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen, hovedsakelig ulike gneiser og granitter. I nordøst er det forekomster av olivinstein (se dunitt).

Beliggende inn mot svenskegrensen, har Hattfjelldal naturlig innlandsklima. Kommunen ligger høyt, og har derfor perioder med sprengkulde, og det kan forekomme perioder med vind, hyppigere enn i lavlandet. Det gir også mer stabilt sommervær enn ute ved kysten, og temperatursvingningene fra sommer til vinter kan være stor.

Laveste målte temperatur i Hattfjelldal siste 45 år finner man i 1978, da kvikksølvet krøp ned til –39,2 °C. Går man tilbake til 1912, ble det registrert –41,8 °C i Hattfjelldal.

I perioden 1976–2022 er høyeste registrerte temperatur målt til 29,5 °C, registrert i 1980. Går man ytterligere tilbake, finner man 30,5 °C målt i 1966.

Middeltemperaturen i kommunen ligger på 1,72 °C, målt i perioden 1976–2022. Dette er 0,7 °C høyere enn i perioden 1884–1930.

Årsnedbøren i perioden 1976–2022 har i gjennomsnitt ligget i overkant av 930 millimeter.

Kommunesenteret Hattfjelldal ligger der Vefsna tar opp Elsvasselva og dreier mot vest. Nesten 60 prosent av kommunens innbyggere er bosatt i og omkring kommunesenteret og noe under 20 prosent i Susendalen, hoveddalføret sørover fra tettstedet (2021). For øvrig finnes spredt bosetning langs fylkesvei 73 mot Troforsog stedvis langs strendene rundt Røssvatnet.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Hattfjelldal med 522 innbyggere (2023). 41 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,9 km².

Til langt ut på 1700-tallet var det mest flyttsamer som holdt til i det området som i dag utgjør Hattfjelldal kommune. Det ble fast bosetning ved Røssvatnet rundt år 1700 og i Susendalen 100 år senere. I andre halvdel av 1800-tallet flyttet det inn folk fra flere daler på Østlandet. Dette avspeiles i folketallsutviklingen. Hattfjelldal hadde således 921 innbyggere ved opprettelsen av kommunen i 1862, et tall som hadde økt til 2110 eller med 129 prosent frem til kommunerevisjonen rundt hundre år senere. Siden har imidlertid folketallet stort sett gått tilbake og lå i 2022 rundt 35 prosent lavere enn i 1964 (etter nåværende grenser). I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i Hattfjelldal ned med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Hattfjelldal er en jord- og skogbrukskommune med 15 prosent av arbeidsplassene innen primærnæringene (2021). Jordbruket er basert på husdyrproduksjon, med klar vekt på melkeproduksjon og sauehold. I Nordland har Hattfjelldal sammen med Hadsel og Vestvågøy flest sauer (2021). Beregninger viser at det er mulig å øke det dyrkede arealet med henimot 150 prosent ved nydyrking, og Hattfjelldal har det største uutnyttede jordbrukspotensialet blant kommunene i Nordland.

Hattfjelldal er også blant fylkets viktigste skogbrukskommuner. Kommunen har etter Rana størst samlet skogareal; den har over 25 prosent av det nyplantede arealet (2021), og med en avvirkning på 13 500 kubikkmeter skog i 2021 er Hattfjelldal nummer seks blant fylkets kommuner etter samlet skogavvirkning. Det meste av skogen er statseid (Statskog). Skogplantingen omfatter særlig nyplanting av barskog til erstatning for løvskogen. Skurtømmeret går for det meste til Nes Trelastbruk i Vefsn, mens massevirket i hovedsak går til sponplatefabrikken Arbor-Trading A/S i Hattfjelldal tettsted, kommunens dominerende industribedrift.

Industrien omfatter i alt 15 prosent av arbeidsplassene i Hattfjelldal. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i nesten 25 prosent (2021). Av de sysselsatte i industrien arbeider de aller fleste i sponplatefabrikken i kommunesenteret.

Hattfjelldal har lite vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 0,94 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Unkervatn (i drift fra 2008), som står for omtrent tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen.

Av de bosatte yrkestakerne i Hattfjelldal har 20 prosent arbeid utenfor kommunen. De fleste av disse pendler til Vefsn, mens øvrige er spredt til de øvrige Helgelands-kommunene.

Hovedveiforbindelsen gjennom Hattfjelldal (riksvei 73) går fra E6 ved Trofors i Grane kommune via Hattfjelldal tettsted over riksgrensen til E12 ved Västansjö like vest for Tärnaby i Sverige.

Fra tettstedet følger fylkesvei 804 gjennom Susendalen sørover til Ivarrud (rundt 23 kilometer). Herfra går det fylkesvei til Susendalskroken og kommunal vei videre til Harrvassdal. Dette er en viktig innfallsport til Børgefjell nasjonalpark. Fra Nerli ved fylkesvei 804 går en fylkesvei, «Sagaveien» østover til grensen, med forbindelse til Vilhelmina og Örnsköldsvik i Sverige (se artikkelen Unkervatnet). Fylkesveier fører langs begge sider av søndre del av Røssvatnet. Langs vestsiden er veien gjennomgående til Bleikvassli i Hemnes kommune.

Hattfjelldal hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Hattfjelldal er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2017 ble kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk, og dermed offisielt tospråklig. Internatskolen Gaske-Nøørjen Saemienskovle for samiske barn ble etablert her i 1951.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hemnes, Lurøy, Nesna og Rana.

Hattfjelldal kommune tilsvarer soknet Hattfjelldal i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hattfjelldal til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Hattfjelldal ble opprettet som kommune i 1862 ved utskilling fra Vefsn. Da utgjorde kommunen 3109 kvadratkilometer, og hadde totalt 921 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk Hattfjelldal i 1964 da kommunens område nord for Røssvatnet med 168 innbyggere ble overført til Hemnes.

Fjellsetra Pantdalssetra ligger på Pantdalsfjellet sør for kommunesenteret. Setra er restaurert av Helgeland Museum, og er åpen for alle. Den viser historien om den utstrakte bruken av utmark og fjellområder. Til setra er det ikke bilvei. Rundt en times gange på sti fra Ørjedalen.

I Kroken finner man Gammelbutikken, et historisk bygg fra rundt 1900. Dette var et tradisjonelt møtested for svensker, nordmenn og samer.

Ved Hattfjelldal kirke er minnestein over Ole Tobias Olsen, «Nordlandsbanens far», som var sogneprest i Hattfjelldal og blant annet bidro til at staten i 1900 ervervet Hattfjelldal Gods og stykket det ut til 124 bruk. I dag er dette økt til 130 bruk.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en deling av sølv og grønt ved tindesnitt med en enkelt tinde; symboliserer fjellet Hatten som kommunen har navn etter.

Navnet er egentlig gårdsnavn etter fjellet Hatten, et sammenligningsnavn etter formen på fjellet. Det sørsamiske navnet på kommunen er Aarporten tjïelte.

• Hattfjelldal – tettsted
• Nordland

• Hattfjelldal kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Hattfjelldal
• Fjellfolkets Hus

• Hattfjelldal kommune hundre år: 1862–1962, 1962
• Ingebrigtsen, J.M. (1961): Storjorden : Hattfjelldalens bebyggelse m.m., andre opplag
• Jacobsen, Kjell (2001): Gardshistorie for Hattfjelldal, (Vefsn bygdebok, særbind 6a), isbn 82-993989-2-4