How High the Moon
| «How High the Moon» | |
| Musikk av | Morgan Lewis |
|---|---|
| Tekst av | Nancy Hamilton |
| Publisert | 1940 |
«How High the Moon» er ein jazzstandard med tekst av Nancy Hamilton og musikk av Morgan Lewis. Han vart først framført i Broadway-musikalen Two for the Show i 1940, der han vart sungen av Alfred Drake og Frances Comstock.[1] I Two for the Show er songen er sjeldant seriøst nummer i ein elles morosam musikalsk.
Innspelingar
[endre | endre wikiteksten]Den første hitversjonen på plata vart laga av Benny Goodman & His Orchestra, med vokalisten Helen Forrest. Han vart spelt inn 7. februar 1940 og gjeve ut av Columbia Records med B-sida «Fable of the Rose».[2] Les Paul Trio spelte inn ein versjon på V-Disc med ein talt introduksjon i november 1945, gjeven ut av U.S. War Department. I 1948 fekk bandleiaren Stan Kenton noko suksess med sin versjon av melodien. Innspelinga med vokal av June Christy kom ut på Capitol Records med B-sida «Willow, Weep for Me» på ei utgåve[3] og «Interlude» på ei anna.[4] Han gjekk inn på magasinet Billboard Best Seller-lista 9. juli 1948 og nådde 27. plassen.[5]
Ei innspeling av songen av Les Paul og Mary Ford vart laga 4. januar 1951. Plata kom ut 26. mars på Capitol Records med B-sida «Walkin' and Whistlin' Blues»,[6] og låg 25 veker på Billboard-lista,[5] ni av dei på toppen av lista. Singelen vart sidan gjeven ut på ny med B-sida «Josephine».[7] Denne versjonen gjekk over til Most-Played Juke Box Rhythm & Blues Records-lista, der han nådde andreplassen.[8] Utgåva deira vart innlemma i Grammy Hall of Fame i 1979 og finst på lista til Rock and Roll Hall of Fame and Museum over songar som forma Rock and Roll.[9]
Songen vart sungen i forskjellige utgåver av Ella Fitzgerald og vart i lag med Gershwin sin «Oh, Lady Be Good!», signaturlåten hennar. Ho framførte første gongen songen i Carnegie Hall den 29. september 1947.[1] Den første innspelinga hennar, akkompagnert av The Daydreamers, vart spelt inn 20. desember 1947, og gjeve ut av Decca Records med B-sida «You Turned the Tables on Me».[10] Den mest kjende innspelinga hennar av «How High the Moon» er på albumet hennar Ella in Berlinfrå 1960, og versjonen hennar vart innlemma i Grammy Hall of Fame i 2002.[11]
Songen har blitt ein signøyarjazzstandard og har blitt spelt inn mange gonger i forskjellige sjangrar.
Andre versjonar
[endre | endre wikiteksten]- Lola Albright i Peter Gunn sesong 1, episode 5 «The Frog», 1958.[12]
- Ray Anthony - Jam Session at the Tower (2008).
- Louis Armstrong (spelt inn i to delar 30. november 1947, gjeve ut av Decca Records, kvar med ei B-side i to delar av «Body and Soul».[13])
- Mitchel Ayres' orchestra (vokal: Mary Ann Mercer: spelt inn 8. februar 1940, gjeve ut av Bluebird Records med B-sida «A House with a Little Red Barn».[14])
- Chet Baker (trompet) på albumet Chet frå 1959.
- Jeff Beck og Imelda May på Grammy-utdelinga i 2010 Grammy Awards, som ein hyllest til Les Paul.
- Bonnemere (gjeve ut 1949 på Royal Roost Records med B-sida «Autumn Leaves».[15])
- The Jack Benny Show - Mahlon Merrick-arrangementet, 18. februar 1940.
- Randy Brooks and his orchestra (spelt inn 22. mars 1946, gjeve ut av Decca Records med B-sida «Thunder Rock».[16])
- Charles Brown Trio (spelt inn 11. november 1948, gjeve ut av Aladdin Records med B-sida «Texas Blues».[17])
- Dave Brubeck Octet spelte inn eit langt spor, med forteljing, der dei speler «How High The Moon» i forskjellige jazzstilar.
- The Dave Brubeck Quartet spelte inn ein ni minuttar lang versjon i Oberlin College i mars 1953 på albumet Jazz at Oberlin.
- Dave Brubeck og Jon Hendricks spelte inn songen som ein kort, langsam ballade på Young Lions & Old Tigers.
- Don Byas Quintet (spelt inn 26. november 1945, gjeve ut av Savoy Records med B-sida «Ko Ko».[18])
- Lilyann Carol med Charlie Ventura and Orchestra (gjeve ut av National Records med B-sida «Please Be Kind».[19])
- Al Casey's Sextet (spelt inn 19. januar 1945, gjeve ut av Capitol Records med B-sida «Sometimes I'm Happy».[20])
- Herman Chittison Trio (gjeve ut av Musicraft Records med B-sida «The Song Is Ended».[21])
- June Christy - A Friendly Session, Vol. 3 (2000) med Johnny Guarnieri Quintet; Cool Christy (2002).
- Larry Clinton and his orchestra (spelt inn 20. februar 1940, gjeve ut av Victor Records med B-sida «Bread and Butter».[22])
- Nat King Cole (gjeve ut av Capitol Records med B-sida «Blues in My Shower».[20])
- King Cole Trio (gjeve ut av Capitol Records med B-sida «I'll Never Be the Same».[3])
- Bing Crosby, i ein medley med «Old Devil Moon» på albumet El Señor Bing (1960).
- Chris Connor - I Walk With Music (2002).
- Kaye Connor (gjeve ut av Cosmo Records med B-sida «Derry Dum».[23])
- Duke Ellington and his orchestra (spelt inn 14. november 1947, gjeve ut av Columbia Records med B-sida «Cowboy Rhumba».[24])
- Ziggy Elman (spelt inn 1947, gjeve ut av MGM Records med B-sida «The Night Is Young and You're So Beautiful».[25])
- Erroll Garner (gjeve ut av Arco Records med B-sida «Don't Blame Me.»[26])
- Erroll Garner Trio (spelt inn 7. oktober 1950, gjeve ut av Columbia Records med B-sida «Poor Butterfly».[27])
- Marvin Gaye (på Tamla Records-albumet The Soulful Moods of Marvin Gaye, gjeve ut i juni 1961.[1])
- Gloria Gaynor (Disco-versjon av songen i 1975 på MGM Records-albumet Experience Gloria Gaynor.[1]) Denne versjonen gjekk til topps på disco/dance-lista i USA.[28]
- Dizzy Gillespie (gjeve ut av MGM Records med ei anna innspeling av same song av Jimmy McPartland som B-side.[29])
- Benny Goodman Septet (gjeve ut av Capitol Records med B-sida «Benny's Boogie».[30])
- Stéphane Grappelli med Bucky Pizzarelli og Kenny Burrell.
- Larry Green (gjeve ut av RCA Victor Records med B-sida «Far Away Island».[31])
- Lionel Hampton Quintet (spelt inn 2. april 1947, gjeve ut av Decca Records med B-sida «Ribs and Hot Sauce».[32])
- Bill Harris (gjeve ut av Capitol Records med B-sida «The Moon Is Low».[33])
- Emmylou Harris (i 1981 på albumet Evangeline.[1])
- Eddie Heywood and his orchestra (spelt inn 2. mai 1944, gjeve ut av Signature Records med B-sida «Sarcastic Lady».[34])
- Harry James' orchestra (spelt inn mars 1940, gjeve ut av Varsity Records[35] og av Montgomery Ward,[36] begge med B-sida «You've Got Me Out on a Limb».[35][36])
- Jazz at the Philharmonic (spelt inn i fire delar 7. oktober 1946, gjeve ut av Mercury Records.[37])
- Bibbi Johnson og Thore Swanerud (spelt inn 19. september 1949 i Stockholm; gjeve ut av Savoy Records med B-sida «Tout Desire».[18]) (òg oppført som The Thore Swanerud Sextet med B-sida «Tout D'Suite».[38])
- Carlos del Junco Up and At Em CD (2001).
- Gene Krupa and his orchestra (spelt inn 27. mai 1946, gjeve ut av Columbia Records med B-sida «Tea for Two».[39])
- Abbey Lincoln, på albumet The World Is Falling Down (Verve Records), 1991.
- Manhattan Transfer i 1985 på albumet Bop Doo-Wopp gjeve ut av Atlantic Records.
- Johnny Mathis, 1960, på alubmet Johnny's Mood.[1]
- Big Jay McNeely på albumet Live at Birdland, 1957 (1992, Collectable Records), konsertopptak frå Seattle, Birdland Club i 1957.
- Jimmy McPartland (gjeve ut i lag med Dizzy Gillespie si innspeling på MGM Records.[29])
- Metronome All Stars (med Roy Eldridge, Lester Young, Billy Eckstine, Warne Marsh, blant fleire) (1953).
- Chris Montez, 1966, A&M Records-albumet The More I See You/Call Me.[1])
- Russ Morgan and his orchestra (spelt inn 20. februar 1940, gjeve ut av Decca Records med B-sida «Rose of the World».[40])
- Anita O'Day (med Ralph Burns orchestra; gjeve ut av Signature Records med B-sida «Key Largo».[34])
- Oscar Peterson (gjeve ut av Mercury Records med B-sida «Nameless Blues».[41])
- Phish, på ein konsert 13. august 2009 i Darien Center.
- The Polecats på albumet Polecats Are Go! frå 1981
- Bud Powell (piano) på albumet Spring Broadcasts 1953 med Oscar Pettiford på bass og Roy Haynes på trommer. Denne sendinga vart spelt inn 21. mars 1953.
- Boyd Raeburn and his orchestra (spelt inn 14. august 1947, gjeve ut av Atlantic Records med B-sida «Trouble Is a Man».[42])
- Dianne Reeves (i 1991 på Blue Note Records-albumet I Remember.[1]
- Freddie Rich and his orchestra (vokal: Rosemary Calvin; spelt inn 14. februar 1940, gjeve ut av Vocalion Records med B-sida «House with a Little Red Barn».[43])
- David Rose and his orchestra (gjeve ut av MGM Records med B-sida «Gay Spirits» eller «Bewitched»).[44])
- Diane Schuur, 1992, GRP Records-albumet In Tribute.[1]
- Hazel Scott (piano instrumentalsolo; gjeve ut av Signature Records med B-sida «A Rainy Night in Georgia».[34])
- George Shearing Quintet (spelt inn 18. desember 1951, gjeve ut av MGM Records med B-sida «Ghost of a Chance».[29])
- Janis Siegel (i 1982 på Atlantic Records-album Experiment in White.[1])
- Jimmy Smith (gjeve ut av Blue Note Records med B-sida «Summertime».[45])
- Keely Smith i 1985 på jazzalbumet I'm in Love Again på Fantasy Records.
- Pat Suzuki på albumet hennar Miss Pony Tail (1957). Denne versjonen vart nytta i opninga av filmen Biloxi Blues, og finst òg i filmen Eat a Bowl of Tea.
- Art Tatum (solopiano) på samlealbumet Piano Starts Here, gjeve ut av Columbia Records i 1987.
- Alexia Vassiliou spelte inn songen i 1996 på jazzalbumet In A Jazz Mood med Chick Corea for Sony-BMG.
- Sarah Vaughan i 1957 i eit konertopptak frå Mr. Kelly's i Chicago.
- Charlie Ventura (spelt inn 6. september 1946, gjeve ut av National Records med B-sida «Please Be Kind».[46])
- Paul Weston and his orchestra (gjeve ut av Columbia Records[47] i to versjonar av med B-sida «Over the Rainbow»;[27][47] i tillegg til albumet Dream Time Music, gjeve ut 2. november 1953.[1])
- Mary Lou Williams (gjeve ut av Disc Records med B-sida «Cloudy».[48]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «How High the Moon» frå Wikipedia på engelsk, den 16. november 2020.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 «Cover versions of How High the Moon by Frances Comstock & Alfred Drake - SecondHandSongs».
- ↑ «COLUMBIA 78rpm numerical listing discography: 35200 - 35500».
- ↑ 3,0 3,1 «Capitol 500 - 1000, 78rpm numerical listing discography».
- ↑ «Capitol 15000 series numerical listing discography».
- ↑ 5,0 5,1 Whitburn, Joel (1973). Top Pop Records 1940-1955. Menomonee Falls, Wisconsin: Record Research.
- ↑ «Capitol 1000 - 1500, 78rpm numerical listing discography».
- ↑ «Capitol 1500 - 2000, 78rpm numerical listing discography».
- ↑ Whitburn, Joel (2004). Top R&B/Hip-Hop Singles: 1942-2004. Record Research. s. 452.
- ↑ «Exhibits».
- ↑ «DECCA (USA) 78rpm numerical listing discography: 24000 - 24500».
- ↑ «GRAMMY Hall Of Fame». Arkivert frå originalen 7. juli 2015.
- ↑ «The Frog». 1. januar 2000 – via IMDb.
- ↑ «DECCA (USA) numerical listing discography: 28000 - 28500».
- ↑ «BLUEBIRD 78rpm numerical listing discography: 10500 - 11000».
- ↑ «Discography for Royal Roost Records».
- ↑ «DECCA (USA) numerical listing discography: 29000 - 29500».
- ↑ «Aladdin 3000 series 78rpm numerical listing discography».
- ↑ 18,0 18,1 «SAVOY 78rpm numerical listing discography: 500 series».
- ↑ Productions, Global Dog. «Singles Discography for National Records».
- ↑ 20,0 20,1 «Capitol 10000-series 78rpm numerical listing discography».
- ↑ «Musicraft 78rpm numerical listing discography - 200 through 600».
- ↑ «VICTOR numerical listing discography».
- ↑ «COSMO 78rpm numerical listing discography».
- ↑ «COLUMBIA RECORDS: 78rpm numerical listing discography 38500 - 39000».
- ↑ «MGM 78rpm numerical listing discography: 10000 - 10500».
- ↑ «Arco 78rpm numerical listing discography».
- ↑ 27,0 27,1 «COLUMBIA 78rpm numerical listing discography: 39000 - 39500».
- ↑ Whitburn, Joel (2004). Hot Dance/Disco: 1974-2003. Record Research. s. 108.
- ↑ 29,0 29,1 29,2 MGM Records in the 30500 to 30887 series
- ↑ «Capitol 20000-series 78rpm numerical listing discography».
- ↑ «RCA Victor 20-prefix 78rpm numerical listing discography: 20-2000 through 20-2500».
- ↑ «DECCA (USA) numerical listing discography: 24500 - 24999».
- ↑ «Capitol 60000-series 78rpm numerical listing discography».
- ↑ 34,0 34,1 34,2 «SIGNATURE 78rpm numerical listing discography».
- ↑ 35,0 35,1 «Varsity 78rpm numerical listing discography: 5000 series».
- ↑ 36,0 36,1 «Montgomery Ward 78rpm numerical listing discography: 10000 series».
- ↑ «MERCURY 78rpm numerical listing discography: Jazz ath the Philharmonic 11000 series».
- ↑ «DISCOVERY 78rpm numerical listing discography».
- ↑ «COLUMBIA 78rpm numerical listing discography: 38000 - 38500».
- ↑ «DECCA (USA) 78rpm numerical listing discography: 3000 - 3500».
- ↑ «MERCURY numerical listing discography: 8900 series».
- ↑ «Atlantic Records 78rpm numerical listing discography».
- ↑ «Vocalion 78rpm numerical listing discography - 5000 series (main sequence)».
- ↑ «MGM Records - 78rpm numerical listing discography: 30000 - 30499».
- ↑ Productions, Global Dog. «45 Discography for Blue Note Records».
- ↑ «NATIONAL 78rpm numerical listing discography».
- ↑ 47,0 47,1 «COLUMBIA RECORDS (USA), 78rpm numerical listing discography 39500 - 40000».
- ↑ «DISC 78rpm numerical listing discography».
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]Kategoriar:
- Songar frå 1940
- Jazzstandardar frå 1940-åra
- Singlar frå 1975
- Grammy Hall of Fame Award
- Benny Goodman-songar
- Nat King Cole-songar
- Ella Fitzgerald-songar
- Gloria Gaynor-songar
- Popstandardar
- United States National Recording Registry-innspelingar
- Songar på toppen av Billboard Dance Club Songs-lista
- Capitol Records-singlar
- Bluebird Records-singlar
- Stan Kenton-songar
- Anita O'Day-songar
- Les Paul & Mary Ford-songar
- Sarah Vaughan-songar
- Jo Stafford-songar
- Sammy Davis jr.-songar
- Johnny Mathis-songar
- Mel Tormé-songar
- Marvin Gaye-songar
- Bing Crosby-songar
- Emmylou Harris-songar
- Jeff Beck-songar
- Django Reinhardt-songar
- Gene Krupa-songar
- Dave Brubeck-songar
- Jackie Gleason-songar
- Ray Anthony-songar
- Louis Prima-songar
- Charlie Parker-songar
- Ferrante & Teicher-songar
- Chet Baker-songar
- Floyd Cramer-songar
- Chuck Berry-songar
- Lionel Hampton-songar
- Chet Atkins-songar
- Bugge Wesseltoft-songar
- José Feliciano-songar