Eng er et område med jord der det vokser gress og andre planter. Enger kan ha ville planter eller planter som er dyrket. Ville enger kalles naturenger. Her får plantene vokse fritt. Når mennesker dyrker enger, kalles det kulturenger. De blir oftest brukt som dyrking av gress til slått eller beite for husdyr som sau, hest og ku.
eng
Blomstereng
En eng hvor det bare dyrkes én type planter, kalles for åker. I kantene på åkeren vokser det ofte ville blomsterenger.
En vanlig type eng er blomstereng. Blomsterenger er viktige for biologisk mangfold. Det betyr at mange forskjellige planter og dyr trives der. I tillegg til blomstene som vokser der, finnes det mange insekter som finner mat i blomsterenger.
En blomstereng er et eget økosystem med mange arter. Blomstene lager pollen, som er viktig mat for pollinerende insekter. Dette er insekter som frakter pollen fra én blomst til en annen. Når pollen blir overført, kan planten lage nye frø. Mange planter er avhengige av insekter for å kunne gjøre dette.
Det er viktig for bevaring av biologisk mangfold at ikke for mange enger blir omgjort til asfalt, plener og lignende.
Når mennesker tar vare på blomsterenger, tar de også vare på viktige økosystemer for insekter. Hvis man ikke klipper gresset på enga, og ikke lar dyr beite der, kan busker og trær begynne å vokse. De store plantene skygger for sola, og da får ikke blomstene nok lys.
Noen vanlige planter som vokser på enger i Norge er rødkløver, hvitkløver, timotei og hundegress. I andre land er lusern en viktig plante på engene.
Bønder høster plantene som vokser på enger for å bruke det som dyrefôr til dyrene om vinteren. Etter at gresset er slått, tas det vare på i lufttette siloer eller presses til rundballer og pakkes inn i plast. Tidligere var det mer vanlig å tørke gresset i hesjer for lagring til vinterfor.
Før 1700-tallet brukte bøndene jorda enten til eng eller til åker. I dag er det vanlig å bytte mellom åker og eng med jevne mellomrom. Dette er en måte å ta vare på næringsstoffene i jorda på.
