Tema

Bioklastiske sedimenter er et begrep benyttet til å beskrive karbonatholdige sedimenter bestående av skjelett/skall fra døde organismer. På kontinentalsokkelen finner vi bioklastiske sedimenter som har et høyt innhold av rester av steinkoraller. Disse sedimentene danner mange steder hauger og rygger, ofte med levende koraller.

Biomangfold er et generelt begrep for å beskrive mangfold av livsformer, arter og de samfunn de utgjør. Dette mangfoldet kan beskrives på ulike nivåer for å klassifisere livet i naturen.

Kart over bunnsedimenter (dannelse) forteller hvilke prosesser som har vært med på å danne sedimentene i de øverste 1-2 meter av havbunnen. Dette kan fastslås ved å studere sedimentenes sammensetning, og hvilke terrengformer de danner. Kartet brukes for eksempel til planlegging av infrastruktur og utbygging på havbunnen. 

Kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) viser sammensetningen av sedimentene i de øverste ca. 10 cm av havbunnen. Dette kan for eksempel være leire, sand eller stein, eller en blanding av disse. NGUs kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) brukes blant annet til naturtypekartlegging, miljøkartlegging og innen fiskeri. 

I regi av Mareano har Kartverkets sjødivisjon ansvar for å skaffe dybdedata i de områdene som skal kartlegges av Mareano-programmet.

I visse områder på havbunnen siver gass ut fra berggrunnen eller sedimentene. Dette fenomenet kalles gassoppkommer. Gass som siver ut kan ha ulik opprinnelse, som for eksempel biogen eller termogen gass. Gassoppkommer kan ha stor betydning for både dyrelivet, stabilitet av havbunnen, og klima.

Korallreva og korallskogene i djupet har mange likheitstrekk med tilsvarande naturtyper i grunne, varme strok. Dei fargerike kaldtvasskorall-naturtypene er levestad for eit fantastisk rikt dyreliv og er danna av rundt fem arter hornkoraller og steinkorallen Lophelia pertusa.

Kart over marine landformer viser geologiske strukturer på havbunnen og hvordan disse er dannet. Kjennskap til landformer gir oss forståelse av prosessene i det marine miljø og er av stor betydning for utbyggingsprosjekter, fiskeri, leting etter olje og gass, og miljøovervåkning.

Kartet over marine landskap viser de store trekkene i havbunnstopografien. Landskap defineres som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Landskapskartet benyttes blant annet til naturtypekartlegging og innen nasjonale og internasjonale planprosesser.

Sjøbotnen mottar forureining, og sedimenta utgjer eit betydeleg lager for miljøgifter. Sedimenta kan derfor fungere som kjelde til spreiing av forureining i fjordane, og føre til opptak av miljøgifter i organismar.

Straumane ved havbotnen har stor påverknad på korleis botnen ser ut og kva dyr som kan leva der. Det er vanskeleg å måle straumane ved havbotnen over store område, men betre modellar gjer at dei kan bereknast nokså nøyaktig. I Mareano vert resultata brukt i arbeidet med å lage naturtypekart.

Bunnreflektivitet gir en indikasjon på om bunnen er relativt hard eller myk. Bunnreflektivitet er en type data som samles inn samtidig med detaljerte dybdedata ved hjelp av multistråleekkolodd. Denne typen data er til stor nytte ved framstilling av bunnsedimentkart.

Kaldtvannskorallrev er sårbare økosystemer som finnes i store deler av norske havområder – spesielt på midtnorsk sokkel og i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms.  De er bygd opp av steinkoraller og er levested for et rikt dyreliv. Etter hvert som korallene vokser og dør, dannes haugformede rev med korallmateriale som kan gjenkjennes på detaljerte dybdedata.

Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.