ventetariff

Ventetariff er prisen for strøm som leveres direkte til forbruker fra nettselskapet i stedet for en kraftleverandør. Ventetariff er dyrere enn ordinære strømpriser.

Alle nettselskap har leveringsplikt gjennom energiloven. Det betyr at de er pålagt å levere kraft til kunder som ikke har avtale med en egen kraftleverandør (et «strømselskap»), for eksempel når disse kobles til strømnettet uten å ha inngått kontrakt om levering av kraften. Dette kalles pliktleveranse. Ordningen skal sikre at kundene ikke mister strømmen ved for eksempel flytting. Ordningen sikrer også at kunden får levert strøm dersom kraftselskapet har avsluttet kundeforholdet på grunn av manglende betaling av strømregningen og betalingsanmerkninger gjør det vanskelig å tegne ny avtale med en kraftleverandør. Nettselskapene er pålagt å informere kundene om hvordan de kan finne en strømleverandør.

Nettselskapenes leveringsplikt er ment å være en midlertidig ordning. Prisen for strøm levert fra nettselskapet er derfor regulert av myndighetene til å være høyere enn prisen på strøm kjøpt gjennom en kraftleverandør. Prispåslaget skal motivere strømbrukerne til å inngå en avtale med en kraftleverandør.

I de første seks ukene med ventetariff er prisen for leveringspliktig strøm lik månedlig gjennomsnittlig spotpris i det aktuelle området pluss et påslag på 6,25 øre/kWh inklusiv mva. Etter seks uker skal nettselskapet øke påslaget ytterligere for å forsterke insentivet til å velge en kraftleverandør. Dette gjør at kunder som kjøper strøm gjennom en ventetariffavtale betaler betydelig mer for strømmen enn nødvendig, i mange tilfeller mange tusen kroner mer per år enn om de hadde kjøpt strøm gjennom et kraftselskap.

Ifølge beregninger av Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) var andelen husholdninger på leveringsplikt i underkant av 2,6 prosent i 2026. Tall fra 2024 viste at godt over halvparten av husholdninger på leveringsplikt hadde vært på leveringsplikt i over seks måneder.