Inntil lukkede kloakksystemer ble utbygd, var utedoer en nødvendig innretning både i byen og på landet. Doen ble hvis mulig plassert i en viss avstand fra boligen for å unngå stank, fluer og smitte.
På landet var utedoen et eget hus, ofte plassert som et tilbygg til stall eller fjøs. På større gårder med mange mennesker i arbeid hadde utedoen flere seter, med eller uten skillevegger mellom setene.
Også i byen var utedoen til et stykke inn på 1900-tallet den primære innretning for å ta hånd om avføring. I byenes leiegårder var utedoene plassert i bakgården som en rekke avlukker. Det fantes også leiegårder med avtrede i oppgangen for hver etasje, hvor avføringen falt ned en sjakt til bakkenivå («klaskedass»). I byen ble doene tømt av nattmannen og innholdet fraktet ut av byen til bruk som gjødsel på gårder i omegnen.
Utedoen har også fått sin plass i folkelig poesi. Mest kjent er kanskje uttrykket «Måtte lykken gro som gresset bak do». Dette speiler på at det bak utedoen er særlig næringsrik jord, som stimulerer til vekst. For eksempel gror det ofte godt med både rips og brennesle bak utedoen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.