sydentur – Store norske leksikon

Sydenturer omfatter ofte bading og soling på strender. Denne stranden er i Rio de Janeiro i Brasil.

Copacabana

Av Andy Falconer .

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Lanzarote er et populært reisemål for sydenturer i vinterhalvåret.

Strand, Costa Teguise

Av Jens Kr. Steen Jacobsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sydentur er en feriereise til sørlige strandområder med varmt og solrikt vær og badetemperaturer. Særlig brukes begrepet om reiser til kyststrekninger med mange resorthoteller i den nordlige delen av Middelhavet og på Kanariøyene, men man snakker også om sydenturer til Portugal, Thailand og Egypt, samt flere andre land og regioner.

Faktaboks

Også kjent som: sydenferie

De fleste slike turer går til steder som er tilrettelagt for ferierende, og der det stort sett ikke kreves spesielle språkkunnskaper for at man skal klare seg. Feriesteder som omtales som Syden, inkluderer likevel både små greske øyer, rimelige pakketursteder med mange resorthoteller samt småbyer og kystområder med eksklusive hoteller og gourmetrestauranter.

Aktiviteter

Sydenturer forbindes ofte med frihet fra hjemlige plikter og mulighet til å «gjøre ingenting» med god samvittighet. Slike ferieturer inneholder gjerne strandliv, bading, restaurantmåltider, avslapping og samvær for par, familier og vennekretser, men turene omfatter også shopping, natteliv, organiserte utflukter og sightseeing. En del feriesteder som omtales som Syden er preget av demokratisering blant de ferierende ved at hjemlige sosiale skillelinjer midlertidig blir satt til side i møte med nye bekjente.

Historie

Den første charterreisen med fly fra Norge gikk til Mallorca i 1959. Fra begynnelsen av 1970-årene var det sterk vekst i pakkereiser med charterfly fra Norge, særlig til Middelhavsområdet og Kanariøyene. De tidlige sydenturene var gjennomorganiserte, med reiseledere, utfluktsprogrammer og kveldstilbud på restauranter med velkjent mat og drikke. Etter hvert ble denne måten å reise på gjenstand for en del munter ironisering, for eksempel i den svenske filmen Selskapsreisen fra 1980.

Gradvis liberalisering av europeisk luftfart fra 1986 til 1997 førte til et større tilbud av rutefly fra Norge, både til feriesteder ved Middelhavet og andre varme kystområder. Åpningen av den nye hovedlufthavnen på Gardermoen i oktober 1998 la grunnlag for ytterligere økning i flyruter til andre land. Fra 2010-årene var det sterk vekst i mulighetene for bestilling av ferieovernatting gjennom flerspråklige internett-reisebyråer, noe som har medvirket til at stadig flere sydenturer ikke er pakkereiser. I 2023 var det 21,9 millioner flyreiser mellom Norge og utlandet, derav 20,4 millioner reiser med rutefly og 1,5 millioner reiser med charterfly.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Jacobsen, Jens Kr. Steen (2003). The tourist bubble and the Europeanisation of holiday travel. Journal of Tourism and Cultural Change 1 (1), s. 71–87.
Jacobsen, Jens Kr. Steen, Ragnhild Skogheim & Graham M. S. Dann (2015) Sun, sea, sociability, and sightseeing: Mediterranean summer holidaymaking revisited. Anatolia 26 (2), s. 186–199.
Löfgren, Orvar (1999) On holiday: a history of vacationing. Berkeley og Los Angeles: University of California Press.
Thune-Larsen, Harald (2019) Luftfartstilbudet i, til og fra Norge før og etter liberaliseringen. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Turisme

Jens Kr. Steen Jacobsen

Professor, dr.polit., Transportøkonomisk institutt