Skogfinner er en folkegruppe i Norge og Sverige. Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne av finskspråklige jordbrukere som først vandret inn i Sverige fra slutten av 1500-tallet og så videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene. Siden 1998 har skogfinnene hatt status som nasjonal minoritet i Norge.
nynorsk skogfinnar, svensk skogsfinnar, skogfinsk metsäsuomalaiset
Østfinske folkegrupper lærte seg svedjeteknikker av slaviske folk. Teknikken var godt egnet for jordbruk i barskogområdene i de ubebodde indre delene av sørøstre Finland, og i løpet av 1400- og 1500-tallet koloniserte østfinnene store områder ved hjelp av sitt svedjebruk. En del av migrasjonen fortsatte videre til Österbotten, mens en annen bølge gikk vestover til Sverige.
Omkring år 1600 ble deler av Finland herjet av krig, uår og hungersnød, og det svenske styret i landet skapte stor misnøye blant bøndene. Samtidig begynte områdene egnet for svedjebruk å bli oppdyrket, og hertug Karl (senere kong Karl 9) i Sverige så muligheten til nye skatteinntekter i sitt tynt befolkede hertugdømme i Midt-Sverige. Han inviterte svedjekyndige finner og gav dem seks års skattefrihet. På den måten fikk han skatteinntekter av ødemark, og han fikk befolket grenseskogene mot Norge.
I 1640-årene kom innvandringen til Norge i gang for alvor. Finnene slo seg ned over store deler av østlandsområdet – langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, men også så langt vest som Hadeland og området rundt Drammen. De fleste av dem som kom var født i Sverige. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogene, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at språket enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet.
Den finlandssvenske filologen Carl Axel Gottlund foretok flere studiereiser i de svenske og norske finnskogene omkring 1820. Hans dagboksopptegnelser fra reisene er en viktig kilde til kunnskap om skogfinnenes historie, språk og kultur. Gottlund ledet den såkalte tolvmannamarsjen i april 1823 da en flokk på seks norske og seks svenske skogfinner tok seg til Stockholm. De brakte med seg en petisjon underskrevet av 600 skogfinner fra begge sider av grensen. Et hovedkrav var å få opprettet et eget, felles kirkesokn med finskspråklige prester, på tvers av riksgrensen. Kravene ble ikke innfridd.
Gottlund, som hadde tatt initiativet til petisjonen og marsjen, ble sendt til Finland og fikk samtidig forbud mot å oppholde seg i de skogfinske områdene. Fram til da hadde norske myndigheter hatt en liberal holdning overfor skogfinnenes språk og kultur. Nå endret norske styresmakter politikk slik at den ble innrettet mot å støtte opp om assimilasjon og fornorsking.
De mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur er språket, byggeskikken og jordbruksteknikken. Skogfinnenes språk var en gammel savolaksisk dialekt (fra områdene Norra Savolax og Södra Savolax). Språket er dokumentert gjennom lydbåndopptak og dialektstudier fra tidlig på 1900-tallet og frem til omkring 1970. Også stedsnavn langs svenskegrensen vitner om østfinsk språknærvær.
Svedjebruk eller svijordbruk betyr dyrking av matvekster på nybrente vegetasjonsområder. Jordbruksmetoden ble praktisert av skogfinner opp til begynnelsen av 1900-tallet.
Byggeskikken skiller seg fra norsk og svensk tradisjon, særlig ved typiske bygninger som røykstue (som var våningshus), rie (tørkehus) og badstue. Til forskjell fra nordmennene brukte skogfinnene røykovn, en ovnstype uten skorstein, med meget god varmeutnyttelse.
Svedjebruksteknikken dannet grunnlaget for den finske innvandringen til det sørøstlige Norge. Den gikk ut på å felle granskogen, brenne grener og bar og så toårig rug i asken. Svedjerugen kunne gi store avlinger, men teknikken krever store områder. Etter hvert ble svedjebruket uforenlig med interessene til norske skogeiere, som satset på tømmerfløting og -eksport. Mange av skogfinnene ble tømmerhoggere og skogsarbeidere.
Finnetunet på Svullrya, Grue Finnskog.
På 1900-tallet fremmet forfattere som Dagfinn Grønoset, Martin Vestlien og Åsta Holth skogfinnenes liv og historie. Holth var selv av skogfinsk slekt og hennes romantrilogi med bindtitlene Kornet og freden (1955), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967) handler om 1800-tallet.
På 1970-tallet var det en revitalisering av den skogfinske kulturen, blant annet med en økende interesse for undervisning i finsk, bruk av finske døpenavn og skilting med finske stedsnavn. Hver sommer arrangeres Finnskogdagene, første gang i 1970, på Grue Finnskog, der Finnskogen for en kort periode proklameres som «selvstendig» republikk. Musikerne Sinikka Langeland og Ove Berg er blant dem som har gjort en innsats for å formidle den skogfinske kulturen.
Norsk skogfinsk museum ble etablert i 2005 ved en konsolidering av fire eldre skogfinske kulturverninstitusjoner:
24. oktober 2025 ble Norsk skogfinsk museum på Svullrya, Grue Finnskog, åpnet av Dronning Sonja. Det nybygde museet, som det i over 20 år hadde vært arbeidet for å få realisert, formidler skogfinnenes historie i hele sin bredde, inkludert deres kamp mot fornorskning og diskriminering. Museet skal, i tillegg til å inneholde utstillinger og magasiner, være et samlingssted for skogfinnene og deres kultur.
I samarbeid med skogfinneforeninger i Sverige ble det i 2022 utarbeidet et eget flagg for skogfinner. Farge og form speiler de skogfinske tradisjonene. Grønt beskriver skogens betydning for skogfinnenes svedjebrukskultur. Gult står for svedjerugen. Rødt står for ild og det hellige treet rogn; en farge som sammen med svart også finnes i flaggene til Savolaks og Tavastland. Svart står for sotet etter svedjingen og røykstuenes sotete vegger. Det svarte feltets form er et gammelt symbol for fruktbarhet.
Skogfinnens dag feires hvert år den 21. juni. Datoen ble valgt av de skogfinske organisasjonene i Sverige og Norge i 2022 og ble blant annet valgt fordi svedjerugen i tidligere tider ble sådd etter svedjingen i asken ved midtsommertid.
Tolvmannadagen feires hvert år den 2. mai. Dagen er til minne om tolvlmannamarsjen i 1823 da seks norske og seks svenske skogfinner gikk til Stockholm for å fremme sine krav til kong Karl Johan, les mer i den artikkelen under Gottlund og de skogfinske krav.
Skogfinnene i Norge ble i 1998, sammen med kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og jøder, anerkjent som nasjonal minoritet ved regjeringens ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter. I Sverige har skogfinnene vært del av den nasjonale minoriteten sverigefinnar siden år 2000.
Den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen (2018–2023) innfortolket skogfinnene i sitt mandat i 2019. Initiativet til å innlemme skogfinnene kom fra organisasjonen Skogfinnene. Stortinget behandlet kommisjonens rapport i november 2024 og beklaget da de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Det ba om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjente ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.
Stortinget gjennomførte samtidig 16 andre vedtak for å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Det var blant annet vedtak om et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, ulike språk- og kulturtiltak, å styrke arbeidet med skogfinnenes språkhistorie, samt å revidere navneloven og kulturminneloven.
De første skogfinske organisasjonene var kulturvernistitusjoner. I form av museum og senere historielag, synliggjorde organisasjonene skogfinnenes gamle kultur og næringstilpassing.
På 1990-tallet ble det etablerte flere organisasjoner som skulle styrke samarbeidet mellom ulike organisasjoner og enkeltpersoner som arbeidet med skogfinsk kultur. I 1992 ble Finnbygder i Samverkan (FINNSAM) etablert. FINNSAM er en norsk-svensk nettverksorganisasjon som arbeider for å synliggjøre og fremme skogfinsk kultur og styrke samarbeidet mellom de skogfinske bygdene i Norge og Sverige.
Nettverket Skogfinske interesser i Norge ble stiftet i 1999. Det arbeider for å fremme skogsfinsk kultur i Norge, og i 2025 var 13 organisasjoner og institusjoner tilsluttet nettverket. Siden 2015 har det vært økt oppmerksomhet om hva det vil si å ha en skogfinske identitet og hvilke rettigheter skogfinnene har i kraft av å være en nasjonal minoritet. Det har ført til etablering av flere nye skogfinske foreninger. I 2024 fikk Skogfinske interesser i Norge en egen ungdomsorganisasjon, Unge Skogfinner i Norge / Norjan Metsäsuomalaisnuoret. Ungdomsorganisasjones mål er dels å synliggjøre skogfinner, dels å være en møteplass for unge skogfinner, samt utforske hva en skogfinsk identitet innebærer.
I 2021 ble organisasjon Skogfinneforeningen, som organiserer skogfinnene i Norge, stiftet. Foreningen sprang ut av et nettverk som siden 2016 hadde arbeidet med å støtte opp om byggingen av Norsk skogfinsk museum. Foreningen har til formål å fremme skogfinners identitet, rettigheter og interesser som nasjonal minoritet, samt synliggjøre skogfinnene historie og kultur. Samme år ble en svensk søsterorganisasjon, Skogsfinnar i Sverige, etablert.
Kommentarer (12)
skrev Ingunn Holm
svarte Anne Minken
svarte Ingunn Holm
svarte Anne Minken
skrev Filip Andreas Fedøy
Kunne du ha lagt inn et bilde av Skogfinnenes flagg?
svarte Anne Minken
Jeg har tenkt å legge inn et bilde av flagget, men jeg må først ha tillatelse fra Skogfinneforeningen til å bruke bildet.
Mvh
Anne Minken
skrev John Erik Bøe Lindgren
Hei! Under bildet av flagget står:
"Av Frederic Lindboe Bettina Gullhagen."
Her mangler et "og" mellom Lindboe og Bettina.
svarte Guro Djupvik
Hei!
Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på dette, jeg har rettet opp.
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen
skrev Øystein Lydik Idsø Viken
Kan vel gjerne presisera at det er den skogfinske forfattaren Åsta Holth som kinnar smør.
svarte Ketil Zachariassen
Før eg gjer oppdateringa av bildeteksten: Er det sikre opplysningar på at dette er Åsta Holth? Har du ein referanse?
skrev Øystein Lydik Idsø Viken
Ja, her: https://digitaltmuseum.no/0210113219043/asta-holth-kjerner-smor-pa-gammel-mate-pa-finnetunet-pa-grue-finnskog
svarte Ketil Zachariassen
Takk, da retter eg opp bildeteksten.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.