improvisasjon (teater)

I teater er improvisasjon et spontant forløp eller spill som ikke er forankret i noen underliggende, dramatisk tekst. Å kunne improvisere, alene og i samspill med andre, er en av de grunnleggende ferdighetene hos en skuespiller. Opp gjennom historien har improvisasjon vært et sentralt fag i skuespillerutdannelse og i andre praktiske teaterstudier, som dramapedagogikk.

Improvisasjon kan brukes under prøver og forberedelser til en oppsetning av et teaterstykke, men er i tillegg en egen måte både å skape og spille en forestilling på. Improvisasjonsteater dekker et spenn av ulike former hvor graden av improvisasjon varierer, likeså hvor i aksen prosess-produkt improvisasjonen i hovedsak foregår. På denne aksen finner man alt fra teateraktører som improviserer fram en forestilling basert på et tema/materiale som så spilles rimelig likt hver gang, til de som improviserer hele forestillingen der og da med ev. innspill og forslag fra publikum. I forestillinger som improviseres der og da, varierer det om kort- og/eller langformat brukes. Hvor kortformat kan ta form som små sketsjer eller korte scener, vil man i langformat improvisere fram lengre scener eller hele stykker.

Improvisasjonsteater har sin opprinnelse i historiske teaterformer som bygger på folkelige tradisjoner, som for eksempel commedia dell’arte. I nyere tid brukes teknikken bl.a. innen happenings, forumteater, psykodrama, og i ulike former for interaktivt teater – deriblant teatersport. Sistnevnte er en ensemblebasert forestillingsform som gjerne er underholdningsorientert. Utøverne tar imot forslag fra publikum underveis i opptredenen, og forestillingen har gjerne form av en konkurranse der lag av utøvere konkurrerer mot hverandre. I Oslo er privatteatret Det Andre Teatret viet improvisasjon og teatersport.