Verner Panton

I 1955 startet Verner Panton for seg selv. Et av de første prosjektene var å tegne et sammenleggbart hus som kunne transporteres oppå et biltak. Omtrent samtidig designet Panton en skjorte, som ble hans første økonomiske suksess. Royaltyen gjorde det mulig for ham å kjøpe halvparten av en Volkswagen minibuss, som han delte med arkitekten Hans Ove Barfoed. Sammen prøvde de å selge inn forslag til design til flere fabrikker rundt omkring i Europa.

Etter Panton løst ut Barfoeds halvpart innredet han minibussen som kombinert soverom og tegnekontor. Oppdragene var få og turen var ikke særlig vellykket sett fra økonomisk perspektiv. Dog fikk han flere viktige kontakter og mye inspirasjon etter all reising og møte med nye mennesker.

Verner Panton fikk større gjennomslag internasjonalt enn i Danmark, som med interiøret til Hotel Astoria i Trondheim.

I 1960 ble Panton kontaktet av den norske hotelleieren Alf Hugo Müller med tanke på å re-designe flere rom i Astoria. Müller ønsket å skape noe nytt, som skapte interesse og overskrifter, og ikke minst mange nye gjester. Vegger, tak og gulv ble kledd med op-mønster i svart og hvitt eller kontrasterende farger, utviklet sammen med tekstilprodusenten Unika-Væv. Både stoler og bord han brukte til interiøret var designet som kremmerhus, enten kledd i stoff eller i metall.

Astoria ble raskt et begrep i Trondheim og tiltrakk seg mange nysgjerrige. Å være i rommene forsterket sanseinntrykkene. Likevel viste det seg at interiøret ble for kraftig kost for mange. Etter bare få år ble Pantons interiør demontert.

Tidlig i 1960-årene opplevde dansk designindustri stor internasjonal suksess som følge av Scandinavian Design. Møbler laget for hånd på snekkerverksteder var noe helt annet enn Verner Pantons eksperimentelle og progressive design. Han innså at Danmark var for trangsynt for hans visjoner.

I 1962 valgte han først å flytte til Paris og etterpå til Cannes, Frankrike. Som følge av Astoria og nye møbeldesign var Panton blitt kjent ute i Europa. Samme år møtte han kona Marianne og etterpå flyttet ekteparet til Sveits.

Plast var et materiale Panton tidlig ble kjent med. Allerede omkring 1958–1959 da han designet de første konisk formede kremmerhusmøblene for Plus-linje så han plastens muligheter. En oppblåsbar pute i gjennomsiktig plast var avantgarde. Formene var konsentrert rundt geometriske grunnprinsipper, som sirkel, kjegle, kube og kvadrat. Avantgarde var også en kolleksjon stoler i pleksiglass for den samme produsenten. Flesteparten av disse tidlige modellene ble produsert i små serier, mens andre ble suksesser.

Verner Pantons mest kjente design er en stol i helstøpt plast, senere kalt Panton Chair. Stolen er uten ben, men av typen frisvinger der understellet bærer stolens sete og rygg. Da den ble lansert i 1967 ble Panton beskyldt av Poul Kjærholm og Gunnar Aagaard Andersen for å ha plagiert konseptet. To år senere designet han Living Tower, en sitte- og liggeskulptur i skumplast trukket i intense farger.

Skumplast var et foretrukket materiale i andre prosjekter, deriblant Visiona II, et eksperiment bolandskap med skulpturale rom og møbler i organisk design. Ikke bare var Visiona II et visuelt drama, men også en ekstrem sanseopplevelse over former, farger og lyd.

Belysning var et område Panton utforsket tidlig i karrieren. Til Hotel Astoria brukte han smålampen Topan over bordene. En nærmest kuleformet pendellampe med én lyspære som ga et nokså kraftig nedoverdrettet lys. Moon Lamp (1960) som var konstruert av vertikale, bevegelige lameller resulterte heller i jevn allmennbelysning.

Størst suksess fikk han derimot med Flower Pot, opprinnelig laget som takbelysning, konstruert over to sfæriske kropper i emaljert jern, som ga indirekte blendfritt lys. Populær var også gulv- og bordlampen Panthella, med sin gjenkjennelig sirkulære fot som smalner av opp mot lampeskjermen.

Panton designet også en rekke lamper av mer eksperimentell art som ikke fikk samme kommersielle slagkraft.

Verner Panton var meget interessert i hvordan tekstiler og farger påvirket omgivelsene. I en artikkel fra 1966 påpekte han at han kunne kontrollere rommets karakter ved å bruke farger som lå nært hverandre på fargekartet i stedet for komplementære farger. Panton påpekte samtidig at fargeplanlegging var et underutviklet område og at det derfor burde intensiveres.

I de tidlige tekstilene arbeidet Panton ofte med geometriske former som stod i relasjon til hverandre. Med årene fikk han et friere forhold til mønstre, likeså fargebruken. Enkelte tekstiler ble konstruert ut fra optiske synsbedrag, der han manipulerte betrakterens synsinntrykk. For den tyske tekstilprodusenten Mira-X utviklet han flere kolleksjoner.

Verner Pantons karriere er sterkt knyttet til produktene han designet i 1960- og 1970-årene. Da var han avantgarde og foran i utviklingen på mange områder, om det så var interiør, tekstiler, møbler og annet.

I 1980-årene kom postmodernismen, og det som Panton designet ble nærmest en del av den allminnelige populærkulturen. Likevel satte han ingen stopper for kreativiteten. Nærmest som en anerkjennelse for å bli tatt inn i allmenhetens varme var stolen Vilbert, produsert av IKEA fra 1992. For den norske møbelprodusenten HÅG designet han flere stoler av typen frisvinger i laminert tre.

Bare få dager etter Verner Panton døde i 1998 åpnet den retrospektive utstillingen Verner Panton – lyset og farven på Trapholt Museum i Kolding.