Vøyenvollen. Gårdsplass, hovedbygning (til venstre) og sidebygning.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Vøyenvollen er et løkkeanlegg på Sagene i Oslo. Eiendommen er bebygget med et tett firkanttun bestående av hovedbygning, drengestue, stall og låve fra 1700-tallet, samt stabbur og potetkjeller fra 1800-tallet.

Faktaboks

Også kjent som
Vøienvolden; Vøyenvolden

Vøyenvollen var en av de største løkkene på Bymarken utenfor Kristiania, som ble gitt til byen av kong Christian 4. i 1629. Løkker var små gårdsbruk som byborgere kunne leie for å dyrke jord til egen matforsyning eller til fôr for egne husdyr. Etter hvert ble løkkene privatisert, og mange ble fritidsboliger. Denne ble utskilt fra gården Vøyen i Aker. Arealet var i 1837 300 000 kvadratalen eller ca. 117 mål.

Jordveien er i dag utstykket, men tunet og hagen er bevart. Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus fikk i 1954 Vøyenvollen som testamentarisk gave fra de siste private eierne, familien Udnæs, for å bli «et museum for Østkanten». Store arealer av løkken ble rundt 1915 solgt til Kristiania kommune, som her oppførte kommunale leiegårder med til sammen 371 leiligheter nord og vest for gården.

Eierne

Tunet på Vøyenvollen gård i 1893, malt av Marie Tannæs, som var barnebarn av Gabriel Udnæs, som kjøpte gården i 1829.
Av /Stavanger kunstmuseum.

Rådmann Johan Petersen Bergmand (ca. 1640–1701) overtok løkken i 1683. Deretter fulgte skiftende eiere frem til 1829, da løkken ble solgt til brennerimester Gabriel Johnsen Udnæs (1791–1846). Han var haugianer, og gården ble et samlingssted for denne religiøse bevegelsen. Sønnen Johannes Udnæs (1828–1901) drev stedet som bondegård. Han ble etterfulgt av sin enke Anna Lovise, født Skukstad (1838–1913). Hennes sønn grosserer Sverre Udnæs (1874–1925) ble eier, og hans enke Ingrid Udnæs testamenterte gården til Fortidsminneforeningen, som overtok ved hennes død. Foreningen har sine kontorer på stedet og avholder en rekke aktiviteter og arrangementer i bygningene. Den ble åpnet for publikum i 1960.

Bygningene

Hovedbygningen ble kanskje oppført for kjøpmann Wilhelm Cornix, eier fra 1708 til 1721. Byantikvar Arno Berg mente at bygningen måtte være yngre, men er med sikkerhet datert til før 1795. Den er en panelt tømmerbygning i to etasjer med mansardtak. I 1917 fikk bygningen en fløy i én etasje, tegnet av arkitekt Magnus Poulsson, som samtidig tilbakeførte bygningens ytre til et mer opprinnelig barokkpreg. Gården med hovedbygning, bryggerhus, låve, stabbur, potetkjeller og smie ble fredet i 1941.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Svein Solhjell 2017: Vøienvolden på Sagene. Oslo, Pax Forlag. 218 sider.
  • Arno Berg 1949: «En bondegård i Oslo». I: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1947–48, Oslo, side 37-56.
  • Arno Berg 1969: «Vøienvolden i Oslo». I: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1969, Oslo, side 156-159.