Boligbyggelaget Usbl

USBL skulle, i motsetning til OBOS, bygges opp nedenfra og baseres på medlemmenes egeninnsats. I 1950 fikk selskapet, etter mye strev, kjøpt tomter på Årvoll. Unge familiefolk brukte ettermiddager, helger og fritida til et nesten umenneskelig slit med bygging av eget hjem. Det ble bygget til sammen 1100 boliger etter dugnadsprinsippet. 90 prosent av byggearbeidet var utført på dugnad, mange med over et halvt årsverk i tillegg til full jobb.

Stig I og Stig II ble reist som to- og firemannsboliger. De med flest dugnadstimer ble tildelt leilighet først. Dugnaden var meget krevende, og USBL vedtok derfor å forlate dugnadsmodellen til fordel for industrielt byggeri.

I 1950 opprettet USBL entreprenørfirmaet A/S Ungdomsbygg. I 1953 startet de den første provisoriske fabrikken for produksjon av trappeløp, betongelementer og fasadeelementer i lecabetong. På Årvoll Vest bygget USBL 14 fire-etasjes blokker med 224 treromsleiligheter, hver på 80 m2. Her ble skinnegående montasjekraner og store elementer for første gang brukt i Norge. Bærevegger og etasjeskiller ble støpt på stedet i store flyttbare forskalingsseksjoner.

I 1956 bygget USBL/Ungdomsbygg en permanent betongelementfabrikk, A/S Betongelement, i Skedsmo. Selskapet skulle fabrikkere ferdigelementer til boliger, skoler og fabrikkhaller. I 1956 ble det inngått en lisensavtale med det danske entreprenørfirmaet Larsen & Nilsen, noe som førte USBLs elementproduksjon inn i en ekspansiv og avansert periode. I 1964 kunne fabrikken produsere elementer til fire leiligheter på en dag.

De karakteristiske fasadene med frilagt stein finnes blant annet på blokkene på Ammerud, Haugenstua, Hovseter og i rekkehusene på Bogerudmyra.

Økende skepsis til masseproduksjonens velsignelser og nye krav til bomiljø og arkitektur gjorde at fabrikken etter hvert fikk færre oppdrag og økonomiske problemer. I 1975 solgte USBL seg ut av Ungdomsbygg, som eide A/S Betongelement. Ungdomsbygg ble konstituert som eget selskap. I 1978 solgte Ungdomsbygg A/S Betongelement, men gikk likevel konkurs i 1979.

USBL ble et vanlig boligbyggelag, underlagt de samme markedskreftene for produksjon og anbud som de andre boligbyggelagene i landet.

USBL prøvde å bevare den sosiale profilen utover på 1970- og 1980-tallet.

Furuset felt J ble bygget ut på begynnelsen av 1970-tallet Det var et forsøk på å trekke beboerne aktivt med i utforming og drift, primært av utearealene. Det ble satset på både prydplanter og nyttevekster. Boligene ble organisert rundt trafikksikre tun. Det ble etablert en vaktmestersentral som samarbeidet med beboergrupper

USBL sto bak Borettslaget Kollektivet på Hovseter i Oslo, bygget i 1975, og Friisgate 6 på Tøyen, bygget i 1987. I Friisgate ble leilighetene redusert med 10 kvadratmeter i forhold til vanlig norm, til fordel for fellesarealer i form av blant annet møterom, felleskjøkken og verksteder.

På Hovseter samarbeidet USBL med Oslo Kvinnesaksforening, Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres Landsforbund og Oslo Yrkeskvinner. Borettslaget består av 141 leiligheter. Boligene er fullverdige familieboliger. Av fellesfunksjoner er det blant annet spisesal med storkjøkken, fellesvaskerier, og trimrom med badstue. Seks matlag sørget for middagsservering 2–3 dager i uken.

På Åsbråten på Søndre Nordstrand og Kantarellen borettslag på Klemetsrud ble det bygget felleshus med både kjøkken, møterom og fellesvaskeri. Det ble satset aktiv på vaktmestertjeneste, medvirkning og støtte til organisering av beboerne.