Nord-Norgebanen

Nord-Norgebanen ble behandlet i Stortinget i en egen melding i sesjonen 1993–1994, og banen har vært utredet av NSB i egne rapporter både i 1982 og 1992. I den siste rapporten ble banen planlagt med en toppfart på 200 kilometer i timen mellom Fauske og Tromsø over Narvik, og med sidebane til Harstad. Linjen var tenkt fra Fauske over Kobbelv, Sørfjord og Ballangen frem til Narvik. Derfra skulle den gå over Bjerkvik, Setermoen, Bardufoss og Storsteinnes til Tromsø. Fra Bjerkvik var Harstadlinjen tenkt over Evenes og Tjeldsund til Harstad. Linjen Fauske–Tromsø ville få en lengde på omkring 375 km, og linjen Bjerkvik–Harstad 80 km.

Under behandlingen i 1994 ønsket Stortinget at jernbaneforbindelsen mellom Narvik og Tromsø skulle vurderes på nytt dersom den framtidige utviklingen i Barentsregionen tilsa det, og et tilstrekkelig trafikkgrunnlag var til stede. Kommuner og andre lokale interesser ønsket i tillegg å vurdere både en forbindelse mellom Tromsø og det svenske jernbanenettet via Bardu, og et alternativ der det ble bygget en bane bare mellom Tromsø og Narvik. Storfjord kommune har vært en pådriver for å kartlegge mulighetene for en eventuell forlengelse av jernbanen fra Kolari på finsk side til Skibotn i Troms.

I 2019 la Jernbanedirektoratet, etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet, frem en analyse for bygging av jernbane fra Fauske til Tromsø. Her gikk det frem at kostnadene ved en fullt utbygd bane vil være i størrelsesorden 130 milliarder kroner. En trinnvis utbygging har også vært vurdert, blant annet bare strekningen Narvik–Tromsø (Tromsbanen), hvor det er tilknytning til Ofotbanen i Narvik, og eventuelt utelatelse av linjen Bjerkvik–Harstad.

En eventuell forlengelse av Nordlandsbanen beregnes å ville gi landsdelen et bedre tilbud for godstransport og for samfunnet generelt, da det er et stort potensial for overføring av gods fra vei til bane. Her står transport av fisk sentralt, da det vil være en betydelig tidsbesparelse. Også turisttrafikken vil kunne økes med en jernbane. Økt aktivitet i Barentsregionen er også et aktuelt poeng.

Andre positive virkninger vil blant annet være lavere transportutgifter for gods, reduserte CO ₂ -utslipp og færre transportulykker. En slik bane vil imidlertid ikke være samfunnsøkonomisk lønnsom, og netto tap er anslått å være i størrelsesorden 100 milliarder kroner.

• jernbane
• samferdsel i Norge

• Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen