Wayne Rooney
Wayne Rooney | |||
---|---|---|---|
Født | Wayne Mark Rooney 24. okt. 1985[1] (39 år) Liverpool | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller (–2021), fotballtrener | ||
Utdannet ved | De La Salle Academy | ||
Ektefelle | Coleen Rooney (2008–) | ||
Søsken | John Rooney | ||
Barn | Kai Rooney | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Utmerkelser | PFA Player of the Year (2010) Football Writers' Association Footballer of the Year (2010) Premier League Player of the Season (2010) Bravo Award (2003) Golden Boy (2004) | ||
Høyde | 176 centimeter | ||
Posisjon | Angrepsspiller, sentral midtbanespiller | ||
Ungdomsklubb | |||
År | Klubber | ||
Liverpool Schoolboys | |||
Copplehouse Boys | |||
2000–2002 | Everton | ||
Klubber* | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
1999–2004 | Everton | 67 (15) | |
2004–2017 | Manchester United | 393 (183) | |
2017–2018 | Everton | 31 (10) | |
2018–2019 | D.C. United | 48 (23) | |
2020–2021 | Derby | 30 (6) | |
1999–2021 | Totalt | 569 (237) | |
Landslag** | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
2000–2001 | England U15 | 4 (2) | |
2001–2002 | England U17 | 12 (7) | |
2002–2003 | England U19 | 1 (0) | |
2003–2018 | England | 120 (53) | |
Trenerkarriere | |||
2020 | Derby (trener) | ||
2020–2021 | Derby (midlertidig) | ||
2021–2022 | Derby | ||
2022–2023 | D.C. United | ||
2023–2024 | Birmingham | ||
2024– | Plymouth | ||
Wayne Mark Rooney (født 1985) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for Plymouth Argyle.[4]
Som spiller spilte han for Everton, Manchester United, D.C. United og Derby.
Som trener har han trent Derby,[5] D.C. United[6] og Birmingham.[7][8]
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Wayne Rooney ble født 24. oktober 1985 i bydelen Croxteth i Liverpool. Han er sønn av Tomas Wayne og Jeanette Rooney.[9] Han har to yngre brødre, Greame og John. De gikk alle på Da Le Salle School. Rooney vokste opp som Everton-fan og hans store barndomshelt var Duncan Ferguson. Alle i familien var Everton fans og det var derfor en stor drøm som gikk i oppfyllelse da Rooney begynte å spille for dem.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Everton
[rediger | rediger kilde]Wayne Rooney fikk sitt store gjennombrudd da han i en alder av 16 år og 360 dager ble den yngste målscoreren i Premier Leagues historie den 19. oktober 2002. Rekorden ble senere slått av James Vaughan. Den daværende Everton-spilleren hamret inn seiersmålet mot de regjerende ligamestrene Arsenal FC i kampens siste minutt og bidro dermed til at Arsenals 30 kamper lange rekke uten tap kom til ende. Rooney ble kåret til «BBC Young Sports Personality of the Year» for 2002.
Manchester United
[rediger | rediger kilde]Den 31. august 2004 skrev Rooney under for Manchester United og forlot Everton for 25,6 millioner britiske pund.[10] I sin første kamp for Manchester United scoret Rooney tre ganger i Mesterligamøtet med tyrkiske Fenerbahçe SK på Old Trafford. Det er bare Rooney og Charlie Sagar som har scoret hat-trick i sin debutkamp for Manchester United[11]. 29. juni 2007 ble det kjent at Rooney fikk draktnummer 10 i Manchester United fra og med 2007/08-sesongen. Rooney fikk tildelt nummeret av den legendariske United-angriperen Denis Law.
Rooney ble 25. april 2010 kåret til PFA Player of the Year.[12] Rooney har siden overgangen i 2004 vært en av Manchester Uniteds viktigste spillere. Han ble også Manchester Uniteds toppscorer gjennom tidene da han scoret sitt 250. mål og sikret poeng mot Stoke City FC på Britannia Stadium 21. januar 2017[13].
Retur til Everton
[rediger | rediger kilde]Etter 13 år hos Manchester United, valgte Wayne Rooney å gå tilbake til Everton. 9. juli 2017 skrev han under en to-års-kontrakt med Merseyside-klubben[14]. Rooney fikk der trøye nr 10. Han scoret mål i sin andre kamp for Everton den 12. august, og ni dager senere scoret han sitt Premiel League-mål nr 200 da de spilte 1-1 borte mot Manchester City. Han ble med dette den andre spilleren i Premier League som nådde denne milepælen, Alan Shearer var den første.[15] Den 29. november 2017 scoret han sitt første hat-trick for Everton, i en kamp mot West Ham. Everton endte på åttendeplass i Premier League 2017/18.
D.C. United
[rediger | rediger kilde]Den 28. juni 2018 signerte Rooney en 3,5 år avtale med D.C. United i Major League Soccer i USA, der han fikk trøye nummer 9. Han ble utnevnt til lagkaptein etter tre kamper, og 28. juli scoret han sitt første mål for klubben. Han ble utnevnt til «MLS Player of the Month» for oktober 2018, og på slutten av sesongen ble han kåret til klubbens MVP (mest verdifulle spiller), og vinner av «golden boot», etter at han hadde scoret 12 mål på 21 kamper. D.C. united endte på niendeplass totalt i Major League Soccer 2018.
I 2019-sesingen av MLS scoret han et hat-trick for D.C. United. Han endte på 23 mål og 15 målgivende på sine 48 kamper for D.C. United, og 6. august 2019 signerte han en avtale som spillende trener for Derby County FC i EFL Championship.
Derby
[rediger | rediger kilde]Rooney ble kaptein på laget i Derby County FC. Han debuterte på banen 2. januar 2020, og leverte én målgivende pasning i denne kampen.
Han tok over som midlertidig hovedtrener etter Phillip Cocu ga seg som hovedtrener.[16]
Landslag
[rediger | rediger kilde]De første årene
[rediger | rediger kilde]Den 12. februar 2003 ble Rooney den yngste landslagsspilleren for England i historien, da han debuterte mot Australia i en alder av 17 år og 111 dager. Denne rekorden sto seg til Arsenals Theo Walcott ble byttet inn for England mot Ungarn 30. mai 2006. Under EM i fotball 2004 i Portugal gjorde Rooney seg for alvor bemerket i landslagssammenheng. Han scoret fire mål på fire kamper for England, før han forsvant ut med skade i kvartfinalen mot Portugal.
VM 2006
[rediger | rediger kilde]To måneder før VM i fotball 2006 fikk Rooney et beinbrudd i kampen mot Chelsea FC og det var lenge uvisst om han kom til å spille under VM 2006 i Tyskland. Likevel ble Rooney inkludert i Sven Göran Erikssons tropp til mesterskapet og fikk først grønt lys for deltagelse 8. juni. VM-sluttspillet ble ingen suksess for hverken Rooney eller England, og det endte i skuffelse da engelskmennene røk ut mot Portugal i kvartfinalen på straffesparkkonkurranse. Rooney ble dessuten utvist i denne kampen etter å ha stemplet Portugals Ricardo Carvalho i skrittet. Engelske tabloider trakk frem oppførselen til Cristiano Ronaldo, Rooneys lagkamerat i United, som en sterkt medvirkende årsak til det røde kortet. I flere uker florerte det rykter og spekulasjoner i internasjonale medier om fremtiden til de to Manchester United-spillerne, og Ronaldo ble stadig satt i forbindelse med spanske klubber.
EM 2012
[rediger | rediger kilde]Under EM i fotball 2012 måtte Rooney stå over to kamper på grunn av et rødt kort i kvalifiseringen.
EM 2016
[rediger | rediger kilde]Rooney ble utnevnt til Englands kaptein etter at Steven Gerrard la opp etter VM i Brasil. Han fikk sin 100. landskamp i en 3-1-seier over Slovenia. Han scoret på straffespark. Han ble tatt ut i Englands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.[17] Han startet første gruppespillkamp sentralt på midtbanen og ble kåret til banens beste av BBC. England røk ut mot Islands i åttedelsfinalen.
Kvalifiseringen til VM 2018
[rediger | rediger kilde]Rooney fikk sin 116 kamp for landslaget på 4. september 2016, noe som gjorde han til den utespilleren med flest kamper for det engelske landslaget. Et par dager tidligere annonserte han at han ville legge opp på landslaget etter VM i Russland i 2018. I mars 2017 ble Rooney utelatt fra landslagstroppen av Gareth Southgate. Etter at Rooney returnerte til Everton og spilte godt der, ville Southgate ha han tilbake på landslaget. 23. august annonserte Rooney at han la opp på landslaget med umiddelbar virkning og takket samtidig nei til Southgates innkalling. Rooneys siste kamp for landslaget kom 11. november 2016 i en 3-0-seier over Skottland. Rooney fikk en målgivende pasning til det siste målet, scoret av Gary Cahill.
Kontroverser
[rediger | rediger kilde]Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter) |
I forbindelse med klubbskiftet fra Everton til Manchester United gikk Rooney ut i bokform og hevdet at Everton-manager David Moyes tvang ham bort fra klubben etter et «alvorlig tillitsbrudd mot en ung spiller». Påstandene førte til at Rooney måtte betale Moyes erstatning.[18] 2010: Wayne Rooney ble i august/september 2010 avslørt som utro. Rooney hadde kjøpt seksuelle tjenester av en engelsk eskortepike, mens kona Coleen var gravid med deres sønn. Dette er andre gangen Rooney har blitt avslørt som kunde av prostitusjon.
Overgangsmarkedet i Premier League vinteren 2010/2011 ble turbulent for Wayne Rooney. Etter en veldig skuffende høstsesong sett fra Wayne Rooneys øyne begynte spekulasjonen om at han ikke lenger ønsket å spille for de Røde Djevlene. Styrtrike Manchester City stod klare med pengesekken for å lokke kraftspissen vekk fra Old Trafford. I siste liten bestemte dog Rooney seg for å bli i den røde delen av Manchester, noe som blant annet førte til at han fikk spille Mesterligafinale måneder senere, samt å vinne Premier League.
Den 18. september 2017 ble Rooney dømt til 120 timers samfunnstjeneste og fratatt førerkortet i to år for å ha kjørt i påvirket tilstand.[19] Han ble også straffet med to ukers lønnstrekk i Everton.
Meritter
[rediger | rediger kilde]Manchester United
- Vinner av Premier League: (5) 2006/07, 2007/08, 2008/09, 2010/11, 2012/13
- Vinner av Mesterligaen: (1) 2008
- FA-cupen: (1) 2016
- Den engelske ligacupen: (3) 2005/06, 2009/10, 2016/17
- Europaligaen: (1) 2016/17
- FA Community Shield: (4) 2007, 2010, 2011, 2016
- VM i fotball for klubblag og gullballen for denne cupen: 2008
- PFA Player of the Year 2010
Individuelle
- Landskamper: 120 (53 mål) – Flest landskamper for England av utespiller og flest landslagsmål for England
- Debuterte som yngste landslagsspiller noensinne for England. (Rekorden ble slått i 2006 av Theo Walcott).
- Yngste målscorer på Englands landslag noensinne.
- Deltok i EM 2004.
- Vinner av BBC Young Sports Personality of the Year i 2002.
Karriere som spiller (alle turneringer)
[rediger | rediger kilde]Per 14. februar 2018[20]
Klubb | Sesong | Liga | Cup | Ligacup | Europa | Annet[21] | Totalt | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kamper | Mål | Kamper | Mål | Kamper | Mål | Kamper | Mål | Kamper | Mål | Kamper | Mål | ||
Everton | 2002–03 | 33 | 6 | 1 | 0 | 3 | 2 | – | 0 | 0 | 37 | 8 | |
2003–04 | 34 | 9 | 3 | 0 | 3 | 0 | – | 0 | 0 | 40 | 9 | ||
Totalt | 67 | 15 | 4 | 0 | 6 | 2 | – | 0 | 0 | 77 | 17 | ||
Manchester United | 2004–05 | 29 | 11 | 6 | 3 | 2 | 0 | 6 | 3 | 0 | 0 | 43 | 17 |
2005–06 | 36 | 16 | 3 | 0 | 4 | 2 | 5 | 1 | 0 | 0 | 48 | 19 | |
2006–07 | 35 | 14 | 7 | 5 | 1 | 0 | 12 | 4 | 0 | 0 | 55 | 23 | |
2007–08 | 27 | 12 | 4 | 2 | 0 | 0 | 11 | 4 | 1 | 0 | 43 | 18 | |
2008–09 | 30 | 12 | 2 | 1 | 1 | 0 | 13 | 4 | 3 | 3 | 49 | 20 | |
2009–10 | 32 | 26 | 1 | 0 | 3 | 2 | 7 | 5 | 1 | 1 | 44 | 34 | |
2010–11 | 28 | 11 | 2 | 1 | 0 | 0 | 9 | 4 | 1 | 0 | 40 | 16 | |
2011–12 | 34 | 27 | 1 | 2 | 0 | 0 | 4 | 2 | 1 | 0 | 40 | 31 | |
2012–13 | 27 | 12 | 3 | 3 | 1 | 0 | 6 | 1 | 0 | 0 | 37 | 16 | |
2013–14 | 29 | 17 | 0 | 0 | 2 | 0 | 9 | 2 | 0 | 0 | 40 | 19 | |
2014–15 | 33 | 12 | 4 | 2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 37 | 14 | |
2015–16 | 28 | 8 | 2 | 2 | 2 | 1 | 6 | 4 | 0 | 0 | 38 | 15 | |
2016–17 | 25 | 5 | 2 | 1 | 4 | 0 | 7 | 2 | 1 | 0 | 39 | 8 | |
Totalt | 393 | 183 | 40 | 22 | 20 | 5 | 98 | 39 | 8 | 4 | 559 | 253 | |
Everton | 2017–18 | 20 | 10 | 1 | 0 | 1 | 0 | 7 | 1 | 0 | 0 | 29 | 11 |
Totalt | 480 | 208 | 45 | 22 | 27 | 7 | 105 | 40 | 8 | 4 | 665 | 281 |
Detaljert statistikk for Manchester United
Sesong | Premier League | FA-cup | Ligacup | Europa | Annet | Totalt | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Pl. | Kamper | Min. | Mål | Ass. | Pl. | Kamper | Mål | Ass. | Pl. | Kamper | Mål | Ass. | Pl. | Kamper | Mål | Ass. | Kamper | Mål | Ass. | Kamper | Mål | Ass. | |
2004–05 | 3 | 29 (24+5) | 2185 | 11 | 7 | F | 6 (6+0) | 3 | 0 | SF | 2 (1+1) | 0 | 0 | 8F | 6 (6+0) | 3 | 1 | 0 | 0 | 0 | 43 (37+6) | 17 | 8 |
2005–06 | 2 | 36 (34+2) | 3075' | 16 | 11 | R5 | 3 (2+1) | 0 | 0 | V | 4 (3+1) | 2 | 1 | GS | 5 (5+0) | 1 | 2 | 0 | 0 | 0 | 48 (44+4) | 19 | 14 |
2006–07 | 1 | 35 (33+2) | 2928' | 14 | 13 | F | 7 (5+2) | 5 | 3 | R4 | 1 (1+0) | 0 | 0 | SF | 12 (12+0) | 4 | 0 | 0 | 0 | 0 | 55 (51+4) | 23 | 16 |
2007–08 | 1 | 27 (25+2) | 2186' | 12 | 13 | KF | 4 (3+1) | 2 | 0 | R3 | 0 | 0 | 0 | V | 11 (10+1) | 4 | 1 | 1 (1+0) | 0 | 0 | 43 (39+4) | 18 | 14 |
2008–09 | 1 | 30 (25+5) | 2266' | 12 | 7 | SF | 2 (1+1) | 1 | 2 | V | 1 (0+1) | 0 | 0 | F | 13 (11+2) | 4 | 3 | 3 (2+1) | 3 | 0 | 49 (39+10) | 20 | 12 |
2009–10 | 2 | 32 (32+0) | 2723' | 26 | 5 | R3 | 1 (1+0) | 0 | 0 | V | 3 (2+1) | 2 | 1 | KF | 7 (6+1) | 5 | 2 | 1 (1+0) | 1 | 0 | 44 (42+2) | 34 | 8 |
2010–11 | 1 | 28 (25+3) | 2226' | 11 | 11 | SF | 2 (1+1) | 1 | 0 | KF | 0 | 0 | 0 | F | 9 (9+0) | 4 | 2 | 1 (1+0) | 0 | 1 | 40 (36+4) | 16 | 14 |
2011–12 | 2 | 34 (32+2) | 2837' | 27 | 7 | R4 | 1 (1+0) | 2 | 0 | KF | 0 | 0 | 0 | GS | 7 (7+0) | 5 | 2 | 1 (1+0) | 0 | 0 | 43 (41+2) | 34 | 9 |
2012–13 | 1 | 27 (22+5) | 2019' | 12 | 10 | KF | 3 (3+0) | 3 | 0 | R4 | 1 (1+0) | 0 | 0 | 8F | 6 (5+1) | 1 | 3 | 0 | 0 | 0 | 37 (31+6) | 16 | 13 |
2013–14 | 7 | 29 (27+2) | 2449' | 17 | 11 | R3 | 0 | 0 | 0 | SF | 2 (1+1) | 0 | 2 | KF | 9 (9+0) | 2 | 8 | 0 | 0 | 0 | 40 (37+3) | 19 | 21 |
2014–15 | 4 | 33 (33+0) | 2877' | 12 | 5 | KF | 4 (4+0) | 2 | R2 | 0 | 0 | 0 | – | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 37 (37+0) | 14 | ||
2015–16 | 5 | 28 (27+1) | 2409' | 8 | 6 | V | 5 (4+1) | 2 | R4 | 2 (1+1) | 1 | GS | 6 (6+0) | 4 | 0 | 0 | 0 | 41 (38+3) | 15 | ||||
2016–17 | 6 | 25 (15+10) | 1538' | 5 | 5 | KF | 2 (2+0) | 1 | V | 4 (3+1) | 0 | – | 7 (4+3) | 2 | 1 (1+0) | 0 | 39 (25+14) | 8 | |||||
Total | 393 (354+39) | 31718' | 183 | 111 | 40 (33+7) | 22 | 20 (13+7) | 5 | 98 (90+8) | 39 | 8 (7+1) | 4 | 559 (497+62) | 253 |
Landslagstatistikk for England
[rediger | rediger kilde]År | Kamper | Mål |
---|---|---|
2003 | 9 | 3 |
2004 | 11 | 6 |
2005 | 8 | 2 |
2006 | 8 | 1 |
2007 | 4 | 2 |
2008 | 8 | 5 |
2009 | 9 | 6 |
2010 | 11 | 1 |
2011 | 5 | 2 |
2012 | 5 | 4 |
2013 | 10 | 6 |
2014 | 13 | 8 |
2015 | 8 | 5 |
2016 | 10 | 2 |
2017 | 0 | 0 |
2018 | 1 | 0 |
Totalt | 120 | 53 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.premierleague.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wayne Rooney premierleague.com
- ^ thefa.com
- ^ Argyle appoint Rooney as Head Coach
- ^ «Wayne Rooney quits as manager of Derby County». The Independent (på engelsk). 24. juni 2022. Besøkt 11. oktober 2023.
- ^ dcunited. «D.C. United Name Wayne Rooney as Head Coach | DC United». dcunited (på engelsk). Besøkt 11. oktober 2023.
- ^ «Wayne Rooney appointed Blues Manager». Birmingham City Football Club (på engelsk). Besøkt 2. januar 2024.
- ^ «Blues part company with Wayne Rooney». Birmingham City Football Club (på engelsk). Besøkt 2. januar 2024.
- ^ «Wayne Rooney». Harper Collins. Arkivert fra originalen 11. februar 2012. Besøkt 14. september 2011.
- ^ «Manchester United plc Report & Accounts 2005» (PDF). Manchester United plc. 11. oktober 2005. Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2009. Besøkt 16. november 2006. «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 26. mars 2009. Besøkt 9. januar 2014.
- ^ Wayne Rooneys spillerprofil[død lenke] på manutd.com
- ^ Dagbladet.no – Rooney kåret til årets spiller (Publisert og besøkt 26. april 2010)
- ^ Rooney 250 på manutd.com
- ^ «Wayne Rooney: Everton re-sign striker after 13 years at Manchester United», bbc.co.uk, 9. juli 2017
- ^ ESPN - Wayne Rooney becomes second to reach 200 goals in Premier League, besøkt 3. januar 2019.
- ^ Rooney: “The Players Know What Is Expected Of Them”
- ^ Her er alle EM-troppene
- ^ «Rooney må betale Moyes erstatning.». Arkivert fra originalen 14. januar 2014. Besøkt 14. desember 2009.
- ^ Arilas Berg Ould-Saada (18. september 2017). «Rooney tilstår fyllekjøring: – Utilgivelig». VG. Besøkt 18. september 2017.
- ^ Endlar, Andrew. «Wayne Rooney». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 22. august 2009.
- ^ Inkluderer andre konkurranser, herunder FA Community Shield, UEFA Super Cup, Intercontinental Cup, FIFA Club World Cup
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Wayne Rooney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Wayne Rooney – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Wayne Rooney – FIFA
- (en) Wayne Rooney – UEFA
- (en) Wayne Rooney – Major League Soccer
- (fr) Wayne Rooney – LÉquipe
- (en) Wayne Rooney – Transfermarkt
- (en) Wayne Rooney – Transfermarkt (manager)
- (en) Wayne Rooney – national-football-teams.com
- (en) Wayne Rooney – WorldFootball.net
- (en) Wayne Rooney – Soccerbase.com
- Wayne Rooneys profil på united.no
- Fødsler i 1985
- Engelske fotballspillere
- Engelske fotballtrenere
- Spillere i Fotball-EM 2004
- Spillere i Fotball-VM 2006
- Spillere i Fotball-VM 2010
- Spillere i Fotball-EM 2012
- Spillere i Fotball-VM 2014
- Spillere i Fotball-EM 2016
- Fotballspillere for Everton FC
- Fotballspillere for Manchester United FC
- Fotballspillere for D.C. United
- Fotballspillere for Derby County FC
- Fotballtrenere for Derby County FC
- Fotballtrenere for Birmingham City FC
- Fotballtrenere for Plymouth Argyle FC
- Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn
- Personer fra Liverpool