Hopp til innhold

Walther Halvorsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Walther Halvorsen
Født1. mars 1887[1][2]Rediger på Wikidata
Død18. des. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseJournalist, kunstmaler, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Walther Ludvig Halvorsen (født 1. mars 1887 i Kristiania, død 18. desember 1972) var en norsk maler og kunstkritiker, mest kjent som kunsthandler med franske malerier som spesialitet.[3][4]

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium 1904 og cand.philos. 1905, var han sekretær i det nystartede Nordmanns-Forbundet 1906–1907. Så studerte han fra 1907 til 1908 under Oluf Wold-Thorne (1867–1919) på Statens kunst- og håndverksskole, før han sommeren 1908 sluttet seg til kunstnerkolonien på Lillehammer (Henrik Sørensen, Axel Revold, Einar Sandberg, m.fl.) og jobbet ett år som journalist i Aftenposten og Verdens Gang. Deretter var han fra 1909 til 1910 hos Henri Matisse og hans malerskole Académie Matisse der også andre nordmenn befant seg. Han ankom i desember 1909 som Verdens Gang sin kunstkorrespondent til Paris og ble til april 1910. Han var senere avisens kunstkriker, et virke han også hadde for Aftenposten, Tidens Tegn og Dagbladet frem til 1913. Under den første verdenskrig deltok han 1915–1916 i den norske skiambulansen stasjonert i den franske fjellkjeden Vogesene, noe som ga ham medaille commemorative Francaise de la Grand Guerre.[5]

Antakelig sluttet han å male rundt 1913.[6] I stedet gikk han over til å etablere kunsthandel i Paris. I 1915 organiserte han en støtteaksjon for franske bildekunstnere. Han var også en slags kurator, arrangerte utstillinger ved Kunstnerforbundet og i Kunstnernes Hus 1916, 1918 og 1931. Halvorsen var gjerne på Hesnesøya ved Grimstad om somrene, hvorfra Terje Vigen rodde, og fikk i 1925 besøk av den franske Albert Marquet som malte sitt «Hvite seil ved Grimstad» og en rekke andre i samme sjangern. Selv kjøpte han i 1929 Ytre Maløen, en holme ved Grimstad for 3000 kroner.[7] De første møter mellom dikterparet Olaf Bull (1883–1933) og Ernest Hemingway (1899–1961) ble utferdiget av Halvorsen i 1926.[8] Det var Walther som i 1938 og 1939 arrangerte utstilling i Kunstnernes Hus med verker av Matisse, Braque, Laurens og Picasso. Gjennom sitt vennskap med Picasso lyktes det Halvorsen å få trettito av hans verker utstilt, deriblant et «Guernica»,[9] for første gang vist utenfor Paris, priset til 30 000 kroner. Kunstneren Georges Braque (1882–1963) var ham en god venn.[10] Han ble utnevnt til ridderer (senere offiser) i den franske Æreslegionen og bodde i Paris frem til ut på 1930-tallet.

Han var kunsthandler som solgte til landets rike redere som Jørgen Breder Stang og Ragnar Moltzau. Ofte foregikk handelen med maleren Henrik Lund (1879–1935) som mellommann.[11] Walther var innblandet i en feide rundt ektheten av seks maleri av Gustave Courbet (1819–1877) som Walther hadde solgt i 1920 til Bertel Otto Steen (1876–1962). Han figurerte også i en av de største mediabegivenhetene fra 1925, den om ektheten til en del gotiske hoder, innkjøpt av Walthers venn Jens Thiis (1870–1942) ved Nasjonalgalleriet. Walther bedyret at hodene som vennen Thiis hadde kjøpt i Paris året før, var ekte.[11] Rundt 1933 var han i rettssaker rundt en tannlegeregning (en bro) han nektet å betale.[12] Etter dette la han ned sitt kunsthandlervirke og viet seg til malerkunsten.

Han var sønn av bødtkermester og fabrikkeier Johan Halvorsen (1855–1927) og Henriette Bredesen (1859–1942) fra Solør. Han giftet seg i 1922 i Paris med skuespiller Greta Prozor (1885–1978),[13] datter av den litauisk-polske Ibsen-oversetter,[14] grev Maurice Protzor (1849–1929) og den svenske grevinne Märta Margareta Bonde av Björnö (1855). Greta var i kunstnerkretsen (Le Bateau-Lavoir) og var Hedda i Hedda Gabler i 1911. De var ikke lenge gift, for i 1923 giftet Walther seg med maler og pedagog Anita Mowinckel (1894) som hadde studert i Paris siden 1919. Anita var født i Bilbao, datter av konsul Gerhard Mowinckel (1865–1923) og Louise Aurora Augusta Sverdrup (1871–1931), se slekten Mowinckel. Walther og Anita fikk to barn, Anita Louise Henriette Marcelle Halvorsen i 1924 og Celine Halvorsen i 1930.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Walther_Halvorsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID c3e771b9-ec29-410b-8ba7-848f9e4ce919, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Div. (1983). «Norsk kunstnerleksikon». Universitetsforlaget. 
  4. ^ «Halvorsen, Walther». Hvem er Hvem 1973. 
  5. ^ Thora Sollied (1940). Slekten Mowinckel. Bergen. 
  6. ^ Marit Werenskiold (1972). De norske Matisse-elevene. Læretid og gjennombrudd 1908–1914. Gyldendal. 
  7. ^ Walther Halvorsen kjøper ø ved Grimstad, Aftenposten, 23.7.1929
  8. ^ W. Halvorsen, Da Ernest Hemingway møtte Olaf Bull, VG, 8.11.1947
  9. ^ Picasso besøker Norge. Oslo: Grøndahl/Dreyer. 1992. ISBN 8250419766. 
  10. ^ «A COLLECTION OF THREE WORKS INSCRIBED BY BRAQUE TO WALTER HALVORSEN» (PDF). Sothebys. 
  11. ^ a b Johannes Rød (1996). Dramaet om de gotiske hoder. Solum forlag. 
  12. ^ Da Walther Halvorsen nektet å betale sin tannlægeregning, Aftenposten, 5.4.1934
  13. ^ «Greta Prozor». Theaterwissenschaft.ch. 
  14. ^ «MORITZ (Maurice) PROZOR». Henrik Ibsens skrifter.