Tuxtla Gutiérrez
| Tuxtla Gutiérrez | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Mexico | ||
| Postnummer | 29000–29098 | ||
| Retningsnummer | 961 | ||
| Areal | 334,90 km² | ||
| Befolkning | 578 830[1] (2020) | ||
| Høyde o.h. | 529 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Tuxtla Gutiérrez 16°45′11″N 93°06′56″V | |||
Tuxtla Gutiérrez er hovedstad i den meksikanske delstaten Chiapas, det er også navnet på kommunen som byen ligger i. Dette er delstatens største by i utstrekning og befolkning. Politisk er byen også den viktigste, men den inntar andreplassen etter Tapachula i økonomisk betydning. San Cristóbal de las Casas, den gamle hovedstaden, er fremdeles delstatens viktigste turistmål, fulgt av Tuxtla Gutiérrez. Den økonomiske utviklingen i Tuxtla Gutiérrez har økt etter desentraliseringen av offentlige oppgaver fra sentralregjeringen ut til delstatene, samt den økonomiske støtten som har blitt Chiapas til del etter Zapatista-opprøret i 1994.
Fysiske forhold
[rediger | rediger kilde]Breddegrad
[rediger | rediger kilde]Kommunens territorium strekker seg fra 16°38' til 16°51' nordlig bredde og 93°02' til 94°15' vestlig lengde.
Kommunen Tuxtla Gutiérrez grenser til følgende kommuner:
- I nord kommunenene San Fernando, Osumacinta og Chiapa de Corzo
- I øst til Chiapa de Corzo
- I sør til Suchiapa, Chiapa de Corzo go Ocozuocautla de Espinoza.
- I vest med Berriozábal og Ocozocoautla de Espinosa.
Gjennom kommunen renner elvene Río Grijalva (også kalt Río Grande) og Río Suchiapa.
Klima
[rediger | rediger kilde]Klimaet i Tuxtla Gutiérrez karakteriseres som varmt og middels fuktig med sommerregn. Årsmiddeltemperaturen ligger på 25,6 C. Den varme årstida strekker seg fra februar til september, med de høyeste temperaturmålingene fra april til andre uka i mai. De laveste temperaturene måles i desember. Årsmiddelnedbøren ligger på nesten 900 mm, og nesten alt dette regnet faller normalt mellom mai og den andre uka i oktober, og de fuktigste månedene er juni og september. I september og oktober kan det regne sammenhengende i over 24 timer som følge av tropiske orkaner som treffer Mexicos østkyst, men som ikke anretter ødeleggelser i Chiapas.
| 1948-2000 | jan | feb | mar | apr | mai | jun | jul | aug | sep | okt | nov | des | TOTAL |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Middeltemperatur (°C) | 22,9 | 23,9 | 26,2 | 28,0 | 28,6 | 27,2 | 26,3 | 26,3 | 26,0 | 25,2 | 24,2 | 22,9 | 25,6 |
| Nedbør (mm) | 0,9 | 2,8 | 1,3 | 10,8 | 67,1 | 207,2 | 159,4 | 180,2 | 181,7 | 57,0 | 10,1 | 4,4 | 882,6 |
| Fakta fra INEGI. | |||||||||||||
Topografi
[rediger | rediger kilde]Kommunen Tuxtla Gutiérrez befinner seg i Depresión Central, eller Sentraldepresjonen, i Chiapas, omgitt av fjell og åser som stiger over 1000 meter. Byområdet i dalbunnen ligger på mellom 520 og 600 meter. Cerro Mactumatzá er med 1160 moh. det høyeste fjellet innenfor kommunegrensa.
Demografi
[rediger | rediger kilde]| År | 1950 | 1960 | 1970 | 1980 | 1990 | 1995 | 2000 | 2005 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innbyggertall | 31.137 | 44.979 | 70.999 | 166.476 | 295.608 | 386.135 | 434.143 | 503.320 |
| Kilder: Registros del INEGI | ||||||||
Befolkningstallet i kommunen lå ved folketellingen i 2005 på 503 220 innbyggere, noe som tilsvarer 11,7 prosent av delstatens, og dette er en vekst på 15,93 % sammenholdt med år 2000. Selve byen Tuxtla Gutiérrez har 490 455 innbyggere. Når man legger til forstadskommunen Chiapa de Corzo, blir totalt innbyggertall i storbyregionen 576 872 innbyggere. INEGI, Mexicos svar på Statistisk sentralbyrå, anslår befolkningen i 2018 til å ligge rundt 850 000. Befolkningsveksten, som de siste årene har utgjort ca. 3 % årlig, skyldes innvandring fra særlig delstatene Veracruz og Mexico.
Etnisk sammensetning
[rediger | rediger kilde]Flertallet av befolkningen identifiserer seg som mestiser eller criollos, kreoler, folk av henholdsvis blandet europeisk og urfolksbakgrunn eller hovedsakelig europeisk bakgrunn. Urbefolkningen utgjorde i 2000 bare 2,64 % av befolkningen, av disse snakket 1,47 % bare sitt morsmål. De to chiapanekiske urfolkene tzotzil og tzeltal utgjorde tilsammen de fleste. Andre representerte urfolk er zapotek, chol og zoque. Zoque-nasjonen er hjemmehørende i regionen rundt Tuxtla Gutiérrez, de øvrige kommer fra andre regioner i Chiapas eller fra utenfor staten.
Religioner
[rediger | rediger kilde]78,98 % av befolkningen er katolikker, 7,38 % er protestanter, 5,95 % tilhører andre kristne retninger, 0,13 % tilhører andre religioner og 6,61 % har ingen religion. Det finnes tallrike pinsevenner, adventister, Jehovas vitner og mormonere.
Historie
[rediger | rediger kilde]På 500-tallet grunnla zoque-nasjonen den første bosettingen i området. De ble i sin tur dominert av aztekerne fra slutten av 1400-tallet. I kolonitida var Tuxtla Gutiérrez et hvilested langs ruta opp til høylandet i Chiapas. Her møttes også handelsrutene fra Oaxaca (by), Veracruz, Tabasco, Campeche og Guatemala. I 1693 gjorde zoquene opprør og drepte ordføreren og guvernøren for å straffe maktmisbruket deres. 19. juni 1768 ble Chiapas delt i to distrikter, og Tuxtla ble sentrum for zoque-delene av Chiapas. I 1813 fikk byen begrensede byrettigheter, og fra 1829 har byen hatt full bystatus. I 1834 ble Tuxtla for første gang delstatshovedstad, men allerede i 1835 gikk denne statusen tilbake til den gamle hovedstaden San Cristóbal de las Casas. Mellom 1858 og 1861 var Tuxtla på ny hovedstad, og igjen for tredje gng mellom 1864 og 1867. Først i 1892 ble hovedstaden permanent flyttet til Tuxtla Gutiérrez. I 1911 gjorde innbyggerne i San Cristóbal væpnet opprør for å sikre seg hovedstadsstatusen, men mislyktes.
Med byggingen av den Panamerikanske Hovedveien i 1940-årene ble kommunikasjonene med Mexico by og med resten av delstaten forbedret, og Tuxtla vokste i politisk og økonomisk betydning. Denne veksten har blitt forsterket av de sentrale overføringene etter Zapatist-opprøret i 1994.
Navn
[rediger | rediger kilde]Coyatoc er det opprinnelige navnet på zoque, noe som betyr stedet med kaninhjemmet, fordi det var mange kaniner. Dette ble oversatt til náhuatl av aztekerne til Tochtlán, og dette ble på zoque forvansket til Tuchtlán. Spanjolene forspansket dette til Tuxtla. I 1748 ble stedet kalt San Marcos Tuxtla, og i 1848 ble byen gitt navnet Tuxtla Gutiérrez etter frihetshelten Joaquín Miguel Gutiérrez
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Arbeidsstyrken utgjorde i 2000 166 484 innbyggere. 2,02 % arbeidet i jordbruket, 19,10 % var sysselsatt i industrien og 75,16 % arbeidet i servicesektoren. Offentlig sektor utgjør en stor del av dette,
Transport
[rediger | rediger kilde]Offentlig samferdsel
[rediger | rediger kilde]Det meste av persontrafikken foregår med «microbús», minibusser, som lokalt kalles combis eller colectivos. Det er langt færre «Tuguchis», eller vanlige busser.
Langdistansebusser
[rediger | rediger kilde]Transport ut av byen går stort sett med langdistansebuss. Flere busselskaper holder til i byen, men foreløpig finnes det ingen bussentral. Reisende er henvist til å bruke de enkelte busselskapenes stasjoner. En sentral busstasjon er imidlertid under bygging.
Flytransport
[rediger | rediger kilde]Aeropuerto Internacional Ángel Albino Corzo i nabokommunen Ciapa de Corzo er nærmeste lufthavn for byen. Aeropuerto Militar Francisco Sarabia fungerte tidligere som lufthavn for Tuxtla Gutiérrez, men ble i 2006 stengt for sivil trafikk og brukes nå kun av Mexicos flyvåpen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.inegi.org.mx/programas/ccpv/2020/; Mexicos statistikkbyrå.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Cuaderno estadístico municipal, Tuxtla Gutiérrez, estado de Chiapas. (1998). "Edición 1997". Aguascalientes: INEGI. ISBN 970-13-1923-0
- Cuaderno estadístico municipal, Tuxtla Gutiérrez, estado de Chiapas[død lenke]. (2004). "Edición 2003". Aguascalientes: INEGI. ISBN 970-13-4448-0
- Tuxtla Gutiérrez, imágenes entre dos milenios. (2001). "H. Ayuntamiento Constitucional de Tuxtla Gutiérrez". México D.F.: Editora Offset Rebosan. ISBN 968-5527-00-8. (libro de fotografías de la vida cotidiana, flora, fauna, paisajes y tradiciones).
- Monografía del Municipio de Tuxtla Gutiérrez. (1988). Gobierno del Estado de Chiapas. México D.F.: IDEART Ediciones y publicaciones.
Lokale bøker
[rediger | rediger kilde]Tilgjengelig i Archivo General e Histórico del Estado de Chiapas:
- ASOCIACIÓN DE CRONISTAS DEL ESTADO DE CHIAPAS. (2005). Tuxtla y sus barrios; historia, crónica y vida cotidiana. Tuxtla Gutiérrez: Ediciones y Sistemas Especiales.
- CASTRO, Jose Luis. (1995). Bosquejo histórico de Tuxtla Gutiérrez. Tuxtla Gutiérrez: Ediciones y Sistemas Especiales. (Antiguos planos urbano y municipal, eventos históricos, documentos históricos relacionados con Tuxtla, listas de personajes ilustres y también de alcaldes desde 1891 hasta 1995)
- CASTAÑÓN GAMBOA, Fernando. (1992). Tuxtla Gutiérrez en 1892. "Colección de artículos del cronista de la ciudad". Tuxtla Gutiérrez: Foro cultural universitario de la Universidad Autónoma de Chiapas y Núñez Díaz Editor. (Descripción la ciudad de Tuxtla Gutiérrez en el año 1892)
- ALBORES, Eduardo J. (1993). Monografía de Tuxtla Gutiérrez. "Colección Premio Chiapas". Gobierno del Estado de Chiapas. Tuxtla Gutiérrez: Núñez Diaz Editor.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Tuxtla Gutiérrez – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tuxtla Gutiérrez – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Enciclopedia de municipios de la SEGOB, Tuxtla Gutiérrez
- Turismo en Tuxtla Gutiérrez, Enjoymexico.net
- Visite México, Tuxtla Gutiérrez (Med kart over Tuxtla)
- Turistkontoret i Tuxtla
- Adresser og telefonnummer i Chiapas
- Foto av Tuxtla Gutiérrez Arkivert 22. september 2007 hos Wayback Machine.
