Hopp til innhold

Stefan Zweig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stefan Zweig
Født28. nov. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien (Østerrike-Ungarn)[5][6]
Død22. feb. 1942[2][6][7]Rediger på Wikidata (60 år)
Petrópolis[6]
BeskjeftigelseSkribent,[8] oversetter,[8] journalist, dramatiker, lyriker,[8] litteraturkritiker, historiker, biograf, romanforfatter, prosaforfatter,[8] essayist[8]
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Doktorgrads-
veileder		Friedrich Jodl
EktefelleFriderike Maria Zweig[9]
Lotte Zweig
FarMoritz Zweig[10]
MorIda Zweig
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
Østerrike
GravlagtBrasil
SpråkTysk,[11][12] fransk, engelsk, italiensk, spansk
UtmerkelserSydkorsordenen[13]
Debuterte1901
Aktive år1901–1942
Viktige verkSjakknovelle, Verden av i går, Brev fra en ukjent, Rausch der Verwandlung, De utålmodige av hjertet
Påvirket avSigmund Freud
IMDbIMDb
Signatur
Stefan Zweigs signatur
Stefan Zweig på Commons

Stefan Zweig (1881–1942) var en østerriksk romanforfatter, dramatiker, journalist og biograf, og regnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Stefan Zweig ble født inn i en velhavende østerriksk-jødisk familie. Faren, Moritz Zweig, var en bøhmisk tekstilfabrikant og moren, Ida Brettauer, kom fra en rik kjøpmannsslekt fra Hohenems i Vorarlberg.

På gymnasiet utviklet Zweig interessen for litteratur. Han studerte filosofi og litteraturvitenskap ved universitetet i Wien. Ved utbruddet av første verdenskrig var han som så mange andre patriotisk, men ble snart pasifist, dels pga. innflytelse fra sin venn Romain Rolland.

Zweigs tidlige lyrikk er influert av franske symbolisme, østerriksk impresjonisme og tysk nyromantikk.

Studiet av Freuds psykologi inspirerte Zweig til å skrive verk som skildrer kaotiske følelser og sjelelige kriser, som kortromanene Der Amokläufer (1922), Verwirrung der Gefühle (1927) og Schachnovelle (1942, filmatisert 1960). I miniatyrene Sternstunden der Menschheit (1927) skildrer Zweig historiske begivenheter med vidtrekkende konsekvenser. Samleverket Baumeister der Welt (1935) inneholder berømte dikterbiografier av Balzac, Dickens, Dostojevskij, Hölderlin, Kleist, Nietzsche, Stendhal og Tolstoj. I en rekke biografiske romaner skildret han historiske personligheter, Joseph Fouché (1929), Marie Antoinette (1932), Maria Stuart (1935) og Magellan (1938). Dessuten skrev Zweig legender, f.eks. Die Augen des ewigen Bruders (1922), Legenden (1945), essayer, librettoen til Richard Strauss' opera Die schweigsame Frau (1935) og gjendiktningen av Ben Jonsons Volpone (1925).

Zweigs personlige humanistiske og pasifistiske syn ligger til grunn for Triumph und Tragik des Erasmus von Rotterdam (1934). I det selvbiografiske verket Die Welt von gestern (1942) maner forfatteren frem den svunne europeiske kultur som var hans eget livselement. Zweig var også en fremragende oversetter og en ivrig kulturformidler mellom nasjonene i fredens ånd. De fleste av hans bøker foreligger i norsk oversettelse.

Fra 1920 til 1938 var Zweig gift med forfatteren Friderike Maria f. Burger. Året etter at ekteskapet var oppløst, giftet Zweig seg med sin sekretær, Lotte Altmann. Begge ekteskapene var barnløse.

NSDAPs (nazipartiet) og Adolf Hitlers maktovertagelse i Tyskland våren 1933 gjorde at Zweig forlot Østerrike i 1934 og emigrerte til Storbritannia. Frem til 1939 bodde han i London og deretter i Bath. Han fikk britisk statsborgerskap, men av frykt for å bli internert som enemy alien,[14] reiste han og hustruen via New York, Argentina og Paraguay før han i 1940 endelig slo seg ned i Rio de Janeiro.

23. februar 1942 ble Stefan og Lotte Zweig funnet døde i sitt hjem i Petrópolis i Rio de Janeiro. Dødsattesten lyder på ingestão de substancia toxica – suicidio[15] («inntak av giftig substans - selvmord»). I selvmordsbrevet skriver Zweig at han tok beslutningen «aus freiem Willen und mit klaren Sinnen». Zweig var preget av en lengre og stadig dypere depresjon som kom av fortvilelse over nazismen og frykten for den europeiske kulturs undergang, og den perspektivløse eksiltilværelsen.

Zweigs hus i Brasil ble i 2006 gjort om til et museum, Casa Stefan Zweig.

Verk i utvalg

[rediger | rediger kilde]
Silberne Saiten (1901), dikt
Die Liebe der Erika Ewald (1904)
Tersites (1907)
Brennendes Geheimnis (1911), novelle
Der Brief einer Unbekannten (1922), novelle
Verwirrung der Gefühle (1927) , novelle
Drei Dichter. Casanova – Stendhal – Tolstoi (1928), biografi
Joseph Fouché (1929), biografi
Marie Antoinette (1932), biografi
Maria Stuart (1935), biografi
Triumph und Tragik des Erasmus von Rotterdam (1935)
Castellio gegen Calvin oder Ein Gewissen gegen die Gewalt (1936)
Ungeduld des Herzens (1939)
Die Welt von Gestern (utgitt posthumt i 1942[16])
Schachnovelle (1941)
Balzac biografi, fragment

Oversatte bøker

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Stefan-Zweig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Цвейг Стефан», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0959003, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e https://cs.isabart.org/person/32769; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 32769.
  9. ^ Geni.com-ID 6000000007014427922[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Wiener Zeitung[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119297638; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119297638.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12375139, Wikidata Q16744133 
  13. ^ orf.at[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Die Welt von Gestern, S. 497.
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 21. juni 2014. 
  16. ^ Gero von Wilpert og Adolf Gühring (1992). Erstausgaben deutscher Dichtung. Eine Bibliographie zur deutschen Literatur 1600–1990. Stuttgart: Kröner. s. 1710–1715. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stefan_Zweig&oldid=24733162»