Sjaktgrav
Utseende
En sjaktgrav er en dyp, rektangulær begravelsesstruktur, lik i fasong som de grunnere hellekister, som inneholder et gulv av rullestein, vegger av murverk av knust stein, og et tak konstruert av treplanker.[1]
Sjaktgraver finner man blant annet ved Mykene i Hellas,[2] der flere arkeologiske funn har blitt gjort, som den eldste rav funnet i Sør-Europa,[3] og en dødsmaske i gull.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Pedley & (2011), s. 86 .
- ^ Sande, Siri & Steen, Tone. (2010, 26. august). Mykene. I Store norske leksikon. Hentet 10. mai 2016 fra https://snl.no/Mykene.
- ^ Rav: arkeologi. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 10. mai 2016 fra «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 10. mai 2016..
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anthony, David W. (2007). The Horse, the Wheel, and Language: How Bronze-Age Riders from the Eurasian Steppes Shaped the Modern World. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 0-691-05887-3.
- Dickinson, Oliver (desember 1999). Invasion, Migration and the Shaft Graves. Bulletin of the Institute of Classical Studies. 43. s. 97–107. doi:10.1111/j.2041-5370.1999.tb00480.x.
- Dickinson, Oliver (1977). The Origins of Mycenaean Civilization. Götenberg: Paul Aströms Förlag.
- Kipfer, Barbara Ann (2000), Encyclopedic Dictionary of Archaeology, New York: Springer, , http://books.google.com/books?id=XneTstDbcC0C
- Komita, Nobuo (1982). «The Grave Circles at Mycenae and the Early Indo-Europeans» (PDF). Research Reports of Ikutoku Technical University (A-7): 59–70.[død lenke]
- Pedley, John Griffiths (2011). Greek Art and Archaeology. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall. ISBN 978-0-20-500133-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «The Aegeo-Balkan Prehistory Project». The Aegeo-Balkan Prehistory Team. 2007.
- Rutter, Jeremy B. «Prehistoric Archeology of the Aegean». Hanover, NH: Dartmouth College. Arkivert fra originalen 1. januar 2009. Besøkt 10. mai 2016.
Autoritetsdata