Mord på Orientekspressen (film)

Mord på Orientekspressen
orig. Murder on the Orient Express
	Generell informasjon
Sjanger	Krimdrama
Utgivelsesår	1974
Prod.land	Britisk
Lengde	2 t. 8 min.
Språk	Engelsk
Aldersgrense	16 (Norge)
	Bak kamera
Regi	Sidney Lumet
Produsent	John Brabourne
Manusforfatter	Paul Dehn
Musikk	Richard Rodney Bennett
Sjeffotograf	Geoffrey Unsworth
	Foran kamera
Hovedrolle(r)	Albert Finney
Premiere	21. november 1974 (London); 24. november 1974 (USA);
	Eksterne lenker
	IMDb

Mord på Orientekspressen (originaltittel: Murder on the Orient Express) er en britisk kriminalfilm fra 1974 med den kjente detektivskikkelsen Hercule Poirot. Filmen er regissert av Sidney Lumet og basert på Agatha Christie kriminalroman med samme tittel fra 1934. Hovedrollen som Hercule Poirot spilles av Albert Finney. Andre sentrale roller spilles av Lauren Bacall, Sean Connery, Ingrid Bergman, Michael York, Vanessa Redgrave, Jacqueline Bisset, Richard Widmark og John Gielgud. Handlingen er satt til 1930-årene om bord på Orientekspressen.

Filmen ble i 1975 tildelt en Oscar (Ingrid Bergman for «beste kvinnelige birolle») og ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den ble samme år tildelt tre BAFTA-priser (John Gielgud, Ingrid Bergman og Richard Rodney Bennett).^[1]^[2]

Handling

Vinteren 1935. 14 mennesker reiser med «wagon lits» på Orientekspressen fra Istanbul til Calais. Detektiven Hercule Poirot er også med. På toget blir han kjent med den rike amerikaneren Ratchett som ber ham bli sin livvakt da han føler seg truet. Poirot avslår imidlertid tilbudet. Mannen blir senere drept mens toget blir stående i et pass på grunn av snø. Det viser seg at den døde er blitt myrdet med tolv knivstikk, til tross for at kupéen var låst. Poirot må løse mysteriet raskt, før uværet avtar og gruppen oppløses. Dette viser seg vanskeligere enn først antatt da det fremkommer at det er mange på toget som kunne hatt motiv for å drepe vedkommende.

Om filmen

Mord på Orientekspressen ble meget godt mottatt av filmkritikerne og har fått så mye som 95 % på Rotten Tomatoes.^[3] Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner.^[4]

Filmen spilte inn $27,6 millioner på amerikanske kinoer.^[5]

Den ble innspilt på ulike steder i Frankrike.

Albert Finney var egentlig tredjevalg til hovedrollen som Poirot. Alec Guinness og Paul Scofield ble tilbudt den før ham, men takket nei. Finney, som var 38 år da filmen ble innspilt, måtte sminkes kraftig slik at han fremsto 15-20 år eldre enn det han var.^[6]

Priser

Ingrid Bergman vant en Oscar i klassen «beste kvinnelige birolle» for sin innsats. Den ble nominert i ytterligere fem Oscar-kategorier. Den ble tildelt tre BAFTA-priser; John Gielgud for «beste mannlige birolle», Ingrid Bergman for «beste kvinnelige birolle» og Richard Rodney Bennett for «musikken»). Den ble også tildelt tre priser av Evening Standard British Film Awards (Sidney Lumet for «beste film», Albert Finney for «beste mannlige skuespiller» og Wendy Hiller for «beste skuespillerinne»). Filmens manusforfatter, Paul Dehn, ble tildelt en pris av Writers' Guild of Great Britain Award for sitt arbeid på filmen.^[1]

I rollene

Albert Finney – Hercule Poirot
Lauren Bacall – Mrs. Harriet Belinda Hubbard, en eldre, snakkesalig amerikansk sosietetsdame
Sean Connery – Colonel Arbuthnott, en britisk offiser på vei hjem til England fra India
Ingrid Bergman – Greta Ohlsson, en svensk misjonær på vei hjem til Europa fra Afrika
Michael York – Count Rudolf Andrenyi, ungarsk diplomat og aristokrat
Vanessa Redgrave – Mary Debenham, en ung britisk kvinne
Jacqueline Bisset – Countess Elena Andrenyi, den ungarske diplomatens kone
Richard Widmark – Mr. Ratchett
John Gielgud – Edward Beddoes, Ratchetts britiske tjener
Anthony Perkins – Hector McQueen, en ung mann fra USA, Ratchetts privatsekretær
Martin Balsam – Bianchi, Selskapet Orientekspressens direktør
Rachel Roberts – Hildegarde Schmidt, en tysk kvinne og tjenerinne til Princess Dragomiroff
Wendy Hiller – Princess Dragomiroff, en eldre russisk kongelig
Denis Quilley – Antonio (Tony) Foscarelli, amerikansk bilselger
Colin Blakely – Cyrus B. «Dick» Hardman
Jean-Pierre Cassel – Pierre Michel, konduktør på sovevognen
George Coulouris – Dr. Constantine

Referanser

^ ^a ^b IMDb awards
^ Bergman, Ingrid (1981). Ingrid Bergman. Mitt liv. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203105475.
^ «Murder on the Orient Express». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 13. april 2017.
^ «Roger Ebert - Murder on the Orient Express». Arkivert fra originalen 13. januar 2012. Besøkt 1. april 2010.
^ http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=murderontheorientexpress.htm
^ http://www.imdb.com/title/tt0071877/trivia

Eksterne lenker

(en) Mord på Orientekspressen på Internet Movie Database
(no) Mord på Orientekspressen hos Filmweb
(no) Mord på Orientekspressen hos Filmfront
(no) Mord på Orientekspressen på NRK TV
(sv) Mord på Orientekspressen i Svensk Filmdatabas
(da) Mord på Orientekspressen i Danmark Nationale Filminstitut
(en) Mord på Orientekspressen på AllMovie
(fr) Mord på Orientekspressen på Allociné
(nl) Mord på Orientekspressen på MovieMeter
(en) Mord på Orientekspressen på Turner Classic Movies
Filmtrailer

[IMDb-1] IMDb awards

[2] Bergman, Ingrid (1981). Ingrid Bergman. Mitt liv. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203105475.

[3] «Murder on the Orient Express». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 13. april 2017.

[4] «Roger Ebert - Murder on the Orient Express». Arkivert fra originalen 13. januar 2012. Besøkt 1. april 2010.

[5] ttps://www.boxofficemojo.com/movies/?id=murderontheorientexpress.htm

[6] ttps://www.imdb.com/title/tt0071877/trivia

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]