Hustru kontra sekretær
| Hustru kontra sekretær | |||
|---|---|---|---|
| orig. Wife vs. Secretary | |||
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Romantisk komedie | ||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 88 min[1] | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Clarence Brown | ||
| Produsent |
| ||
| Manusforfatter | |||
| Basert på | «Wife Versus Secretary» av Faith Baldwin | ||
| Musikk | |||
| Sjeffotograf | Ray June | ||
| Klipp | Frank E. Hull | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 519 000 dollar[2] | ||
| Totalomsetning | 2 067 000 dollar[2] | ||
| Prod.selskap | Metro-Goldwyn-Mayer | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Hustru kontra sekretær (originaltittel: Wife vs. Secretary) er en amerikansk romantisk komedie fra 1936, regissert av Clarence Brown og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Jean Harlow og Myrna Loy. Filmen handler om en vakker sekretær som ufrivillig skaper splid i ekteskapet mellom sjefen sin og hans kone. Manus er skrevet av Norman Krasna, John Lee Mahin og Alice Duer Miller, basert på novellen «Wife Versus Secretary» (1935), skrevet av Faith Baldwin.
Handling
[rediger | rediger kilde]_-_wifevsSecretary-foto_scena.jpg)
Den velstående magasinforleggeren Van «V.S.» Stanhope (Clark Gable) er lykkelig gift med Linda (Myrna Loy). Han er imidlertid svært avhengig av sin vakre sekretær, Helen «Whitey» Wilson (Jean Harlow), noe som gjør både hans mor Mimi (May Robson) og Lindas venninner bekymret. Linda på sin side stoler fullstendig på Van. Whiteys forlovede, Dave (James Stewart), er derimot langt mer plaget av situasjonen. Han forsøker å overtale henne til å slutte i jobben slik at de kan gifte seg og stifte familie.
Van bestemmer seg på å kjøpe et billigmagasin som eies av J.D. Underwood (George Barbier). For å unngå at det konkurrerende forlaget Hanson House også skal fatte interesse, og presse prisen opp, må forhandlingene holdes strengt hemmelig. Van samarbeider tett med Whitey, men forteller ikke Linda hva han jobber med. Linda blir stadig mer sjalu og mistenksom og forteller til slutt Van at hun ikke lenger ønsker at Whitey skal jobbe som hans sekretær. Van nekter å gi slipp på henne og krangelen er et faktum. Senere samme kvelden beklager Linda for oppførselen sin, og insisterer på at Whitey skal fortsette i jobben sin. I mellomtiden har Whitey avsluttet forholdet til Dave, grunnet hans stadig økende sjalusi.
Da Van skal reise til Havanna på en reklamekonferanse ikke lenge etterpå, ønsker Linda å bli med. Van insisterer imidlertid på at hun skal bli igjen hjemme, ettersom han ikke kommer til å ha tid til henne. Van har nemlig fått høre at Underwood også kommer til å være der, og ser sitt snitt til å få avtalen i boks. Tiden viser seg å være ekstra knapp da det blir klart at Hanson House også har undersøkt mulighetene for et kjøp. Whitey reiser derfor også til Havanna for å hjelpe Van med papirarbeidet. De to jobber nesten døgnet rundt, men lykkes med å få Underwood til selge til dem. Grunnet alt arbeidet har ikke Van rukket å ringe hjem. Da Linda til slutt ringer, kl. 02.00 om natten, er det Whitey som svaret. Linda tolker dette som et bevis på at Van og Whitey har et forhold, og er knust.
Vel hjemme forsøker Van å forklare situasjonen, men Linda nekter å høre på ham. Hun søker i stedet om skilsmisse. Van forsøker forgjeves å vinne henne tilbake, men gir til slutt opp. Han bestiller en reise til Bermuda for å komme seg bort litt, og inviterer Whitey med seg som en venn. Linda har bestilt en reise til Europa. Like før båten hennes seiler blir hun oppsøkt at Whitey på lugaren sin. Whitey forteller at dersom hun reiser nå, kommer hun aldri til å få Van tilbake. Hun gjør det klart at det er tåpelig å gi slipp på ham. Linda innser at Whitey har rett. Hun oppsøker Van på kontoret hans, og de skværer opp. Whitey på sin side blir oppsøkt av Dave etter at hun er ferdig på jobb. Han beklager for oppførselen sin, og de gjenopptar forholdet.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Clark Gable som Van «V.S.» Stanhope
- Jean Harlow som Helen «Whitey» Wilson
- Myrna Loy som Linda Stanhope
- May Robson som Mimi Stanhope
- George Barbier som J.D. Underwood
- James Stewart som Dave
- Hobart Cavanaugh som Joe
- Tom Dugan som Finney
- Gilbert Emery som Simpson
- Marjorie Gateson som Eve Merritt
- Gloria Holden som Joan Carstairs
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Norman Krasna, John Lee Mahin og Alice Duer Miller skrev manuset basert på novellen «Wife Versus Secretary» (1935), skrevet av Faith Baldwin. I filmen blir det gjort en intern referanse til Miller, da rollefiguren Van «V.S.» Stanhope titter på en magasinartikkel som hun står oppført som forfatter av.[3] Joseph I. Breen, lederen for Motion Picture Producers and Distributors Association of Americas Production Code Administration krevde et par endringer i manuset. Opprinnelig bodde rollefiguren Helen «Whitey» Wilson i en lukseriøs leilighet, men Breen syntes dette kunne gi inntrykk av at hun var elskerinnen til en velstående mann og ble derfor endret til at hun bodde hjemme hos foreldrene sine.[4] I en annen scene skulle Van gå i bar overkropp, men Breen krevde at han skulle ha på seg en underskjorte.[5]
William Powell var opprinnelig tiltenkt den mannlige hovedrollen, men han var for opptatt med andre prosjekter.[3] Rollen gikk til slutt til Clark Gable. Hustru kontra sekretær var den første Myrna Loy spilte inn for Metro-Goldwyn-Mayer etter å ha vært i konflikt med filmselskapet over lønnen sin.[3] Loy anså rollen sin som en av de mest sexy hun hadde spilt.[5] Filmen var Gables femte film med Jean Harlow og hans fjerde med Loy.
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Filmen ble en kommersiell suksess og tjente 2,1 millioner dollar.[6] Variety likte filmen og mente manuset var veldig bra. Anmelderen påpekte at dialogen var svært naturlig, noe «som er svært sjelden å se på filmlerretet». Alle tre hovedrolleinnehaverne fikk skryt, men Harlows innsats ble spesielt trukket frem.[7] Frank S. Nugent i The New York Times lot seg imponere av filmens gode produksjon, stødige regi og solide skuespillerprestasjoner. Men han mente samtidig at spesielt rollen til Loy var feil satt, og at hun ikke passet inn som den type rollefigur.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stenn 1993, s. 263.
- ^ a b The Eddie Mannix Ledger (på engelsk). Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study.
- ^ a b c «Wife Vs. Secretary» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 3. februar 2017.
- ^ Leider 2011, s. 170–171.
- ^ a b Leider 2011, s. 170.
- ^ Stenn 1993, s. 195.
- ^ «Review: ‘Wife vs. Secretary’». Variety (på engelsk). 31. desember 1935. Arkivert fra originalen 6. mai 2016.
- ^ Nugent, Frank S. (29. februar 1936). «The 'Wife Vs. Secretary' Problem at the Capitol -- Walter Huston as 'Rhodes,' at the Roxy». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. mars 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Leider, Emily W. (2011). Myrna Loy: The Only Good Girl in Hollywood (på engelsk). University of California Press. ISBN 978-0520253209.
- Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow (på engelsk). Doubleday. ISBN 978-0385421577.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hustru kontra sekretær på Internet Movie Database
- (no) Hustru kontra sekretær hos Filmfront
- (en) Hustru kontra sekretær på AllMovie
- (fr) Hustru kontra sekretær på Allociné
- (nl) Hustru kontra sekretær på MovieMeter
- (en) Hustru kontra sekretær på Turner Classic Movies
- (en) Hustru kontra sekretær på The Movie Database – film
- (en) Hustru kontra sekretær på American Film Institute
- (en) Hustru kontra sekretær på Rotten Tomatoes
