Den saksisk-ernestinske husorden
Den saksisk-ernestinske husorden (tysk: Herzoglich Sachsen-Ernestinischer Hausorden) var en felles orden tildelt i hertugdømmene Sachsen-Altenburg, Sachsen-Coburg-Gotha og Sachsen-Meiningen. Ordenen ble innstiftet 25. desember 1833 i fellesskap av hertugene Fredrik av Sachsen-Alteburg, Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha og Bernhard II av Sachsen-Meiningen til minne om den felles stamfar hertug Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg (1601–1675) med tilnavnet «den fromme». Den gikk tilbake til den første tyske husorden, Orden der deutschen Redlichkeit fra 1690. Den saksisk-ernestinske husorden ble tildelt medlemmer av de hertuglige familier, andre kongelige og fyrstelige, statstjenestemenn og andre for lojal og fremragende fortjenester. Den saksisk-ernestinske husorden kunne også tildeles borgere av andre stater. Ordenen hadde karakter av offisiell statsorden i hertugdømmene, med de tre hertugene som ordensherrer. Den ble videreført som dynastisk orden etter Tysklands overgang til republikk i 1919 og tildelt inntil 1935 da den ble forbudt. Tildeling innen det fyrstelige hus ble gjenopptatt i 1955.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Den saksisk-ernestinske husorden var opprinnelig inndelt i fire grader. Fra 1890 ble den laveste grad, riddergraden, delt i to klasser. Etter dette var ordenen inndelt i fem grader:
- Storkors (Großkreuz)
- Kommandør av 1. klasse (Komtur I. Klasse)
- Kommandør av 2. klasse (Komtur II.Klasse)
- Ridder av 1. klasse (Ritter I. Klasse)
- Ridder av 2. klasse (Ritter II. Klasse)
Et fortjenstkors og en fortjenstmedalje var tilknyttet ordenen.
Insignier
[rediger | rediger kilde]Ordenstegnet for Den saksisk-ernestinske husorden besto av et hvitemaljert malteserkors. En løve i gull var plassert i korsvinklene. Midtmedaljongen var av gull og bar et brystportrett av hertug Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg. Medaljongen var omgitt av en blå bord der innskriften «FIDELITER ET CONSTANTER» var plassert og utenfor dette en eikekrans i grønt med gullbånd. Baksiden bar Sachsens våpenskjold og datoen for ordenens innstiftelse. Ordenstegnet var opphengt i båndet i et ledd bestående av en krone. Når ordenen ble tildelt for militære fortjenester, ble ordenstegnet utstyrt med korslagte sverd.
Ordensstjernen var i sølv og gull og hadde grupper av åtte tagger. Den var belagt med en versjon av ordenstegnet der portrettet av Ernst den fromme var byttet ut med en hertugkrone.
Ordensbåndet var rødlilla med grønne striper.
Tildeling
[rediger | rediger kilde]Det var satt begrensninger på antallet tildelinger i hver klasse av Den saksisk-ernestinske husorden. Det kunne være maksimalt ni samtidige innehavere av storkors, ikke medregnet prinser av de tre hertuglige hus. Det kunne være 12 samtidige innehavere av kommandør av I. klasse og 18 av kommandør av II. klasse. Ved innstiftelsen var antallet samtidige riddere satt til 36. Etter at ridderklassen ble delt i 1890, var antallet tildelinger av riddergraden ubegrenset. Det var ikke satt begrensninger på tildeling til utlendinger.
Tildeling av storkors medførte arvelig adelskap.
Norske innehavere
[rediger | rediger kilde]Kong Olav var innehaver av storkors av Den saksisk-ernestinske husorden.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (en) Guy Stair Sainty: «Saxon Duchies» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 610–614.
- (en) «Germany – Saxon Duchies» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 192.