Hopp til innhold

Canna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Canna
Canaigh/ Eilean Chananaig
Fra ferga på vei inn til Canna
Foto: Peter Van den Bossche
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
Øygruppe / del avSmall Isles
Indre Hebridene
Areal 11,48 km²
Lengde 4,5 kilometer
Høyeste punktCàrn a' Ghaill (210 moh.)
Administrasjon
LandSkottlands flagg Skottland
RegionHighland
Demografi
Befolkning6 (folketelling 2001)
21 (uoffisielt tall 2010)
Posisjon
Kart
Canna
57°03′28″N 6°32′44″V
Canna på Commons

Canna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh hør hjelp•info eller Canaigh hør hjelp•info) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.

Canna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.

Øya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.

Canna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Utsikt fra Garrisdale point vest på Canna mot de ytre Hebridene.
Foto: Peter Van den Bossche
Nordsiden av øya med klippesøylen Iorcail
Foto: Donald MacDonald

Beliggenhet

[rediger | rediger kilde]

Canna er den tredje største og den vestligste av øyene i øygruppa Small Isles i de Indre Hebridene. Øya har landforbindelse med den mindre naboøya Sanday ved en bro, og over sandbanker ved lavvann.

Canna ligger vest for Rúm, som er den største øya i Small Isles, nesten ti ganger større enn Canna. Sørøst for Rúm ligger den nest største øya Eigg, og Muck, som er den fjerde største, om lag halvparten så stor som Canna.

Small Isles ligger sør for Skye og nord for øyene Coll og Mull. Vest for øygruppa ligger et åpent havstykke kjent som Sea of Hebrides, mellom Canna og South Uist i de Ytre Hebridene.

Canna er den 46. største øya i Skottland.[1]

Areal og geologi

[rediger | rediger kilde]

Canna er ca. 7 km lang i retning øst vest, og ca. 1,5 km bred nord sør. Sanday ligger like sør for østenden av øya. Canna har et areal på 11,48 km² (13,51 km² med Sanday).[1] Bebyggelsen er konsentrert på sørøstdelen av øya mot Sanday. Her er det også en naturlig god havn.

Det høyeste punktet på øya er Càrn a' Ghaill øst på øya som er 210 meter over havet, på vestsiden ligger Ceann Creag-airige som er 149 moh. Midt på øya er det en grunn dal tvers over øya. Med unntak av sørsida er kysten av Canna bratt med mange klipper, også frittstående klippesøyler helt eller delvis omgitt av sjøvann (engelsk «stack»). Kjente klippeformasjoner er søylene Iorcail, Dùn Beag og Dùn Mòr, og Compass Hill lengst øst på øya. Compass Hill har sitt navn fordi den er dannet av tuff med så høyt jerninnhold at det kan påvirke kompassene i skip som seiler forbi. Berggrunnen på øya er i hovedsak basalt lavastein.[2] Sør for øya, mellom Canna og Hyskeir ligger skjærene Humla og An-Stèid.

Dyreliv

[rediger | rediger kilde]
Canna regnes som en viktig hekkekoloni for Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis)

Canna er kjent for sitt rike fugleliv, og har siden 1938 vært et verneområde for fugl.[3] 150 arter har vært observert på øya og 71 har hekket der.[3] 14 forskjellige arter hekker fast på Canna ang Sanday, med en samlet bestand på ca. 15 000 fugler (se tabell under).[4] Hekkekolonien av toppskarv regnes som den viktigste; tidligere representerte den 2 % av bestanden i Europa, og er i dag den nest største i Skottland.[4] Det er også store hekkekolonier av lomvi, alke og lunde.

Art 1995 2004 Art 1995 2004
Havlire 268 2 Fiskemåke 34 12
Havhest 1 306 866 Sildemåke 78 26
Toppskarv 2 060 1 080 Gråmåke 2 652 744
Lomvi 7 716 6 243 Svartbak 170 88
Alke 2 104 498 Krykkje 1864 2680
Lunde 1 225 740 Storjo 0 4
Teist 85 44 Makrellterne 6 2

Rovfugler som musvåk og havørn forekommer også på Canna. Det er flere sjeldne sommerfuglarter på øya, noe som ble kartlagt av John Lorne Campbell. Til sammen er 280 arter av sommerfugler eller møll registrert på Canna.[3] Det er også en forekomst av småskogmus (Apodemus sylvaticus) på øya, en rase som ble bragt dit i norrøn tid. Utenfor øya er det mulig å se både gulflankedelfin og andre mindre hval-arter.

Kveg av rasen «Highland Cattle» på Canna
Foto: Peter Van den Bossche

Husdyr tilknyttet gårdsdriften på øya er først og fremst kveg av rasen «Highland cattle» og sau. På grunn av de bratte klippene er gjerding og vedlikehold av gjerder avgjørende for at dyr skal kunne beite trygt. Det drives også med høns i mindre målestokk, for selvforsyning av egg.

Brunrotter truet fuglebestand

[rediger | rediger kilde]
En dramatisk økning i bestanden av brunrotte truet fuglelivet på Canna, og et prosjekt ble gjennomført for å utrydde rottestammen med gift.

Flere fuglebestander har opplevd en dramatisk nedgang. Havlirebestanden ble redusert fra rundt 3000 i 1972 til å nesten være utryddet i 2004.[5] Skarvebestanden har blitt halvert de siste ti årene, og bestanden av alke er redusert til en fjerdedel av hva den har vært.[5] Årsaken til dette ble antatt å være en voldsom økning av bestanden av brunrotte på øya.

Brunrotten hadde blitt utilsiktet importert til Canna for flere hundre år siden, men tidligere har bestanden vært holdt i sjakk av strenge vintre og aktiv jakt med rottegift og feller på de bebodde delene av øya hvor rottene søkte seg vinterstid.[6] Bestanden økte imidlertid dramatisk fra slutten av 1900-tallet, sannsynligvis som følge av mildere vintre. Bestanden ble anslått til å kunne være så høy som 10 000 individer,[6] og rottene drev utstrakt rov mot hekkende fugler.

Det ble vurdert som nødvendig å utrydde bestanden ved hjelp av rottegift, og for at dette ikke skulle utrydde bestanden av småskogmus ble en forplantningsdyktig bestand på 150 skogmus fjernet fra øya av Royal Zoological Society of Scotland. Disse ble så satt ut igjen da rottene var antatt fjernet mot slutten av 2006. Utryddelsen av brunrotter kostet £500 000.[7][8]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Uamh Rìgh Lochlainn - den norske kongens grav. Dette er et av de synlige spor fra norrøn tid på Canna.
Foto: Peter Van den Bossche

Regionens tidlige historie

[rediger | rediger kilde]

Canna ligger i et område hvor kildene til tidlig historie er sparsomme. I tidlig historisk tid dominerte det irsk-skotske kongedømmet Dalriada områdene på begge sidene av North Channel, sundet som skiller øyene Irland og Storbritannia. På den skotske siden var senteret for Dalriada regionen i dag kjent som Argyll og Bute, fra 700-tallet sentrert rundt Oban. Om Small Isles og Canna var del av dette kongedømmet, er ifølge Alex Woolf usikkert.[9]

De ytre Hebridene og de nordlige av de indre Hebridene var under norrøn kontroll fra 800-tallet. Graden av gælisk innflytelse i området rundt Canna under prosessen kjent som opprinnelsen til kongedømmet Alba er ikke kjent. Hebridene var åpenbart kristnet før vikingene kom, men om kristendommen vedvarte på øyene gjennom norrøn tid, er usikkert. Det kan ha vært en gælisk befolkning som levde på øyene under norrønt styre, og som både overleverte kristne tradisjoner og bidro til kristningen av de norrøne innflytterne. Det er også mulig at øyene ble gjenkristnet i takt med kristningen av de norrøne på Irland og i Northumbria.[10]

I likhet med de andre øyene i Hebridene kom Canna under norsk suzerenitet fra 1100-tallet. Fra 1300-tallet ble det norske styret erstattet av «the Lordship of the Isles». Canna var kirkegods fra til reformasjonen, og det er ikke sannsynlig at Canna noen gang var direkte del av klan MacDonalds territorium.[11]

Fornminner

[rediger | rediger kilde]
Rester av et keltisk høykors på Canna
Foto: Becy Williamson

Canna har vært bebodd siden neolittisk tid, det er flere gamle fornminner på øya.[12]

Sørvest på øya ligger et sted kjent som Sgorr nam Ban-naomha, «de hellige kvinnenes gressbakke». Dette er et sted som bare er tilgjengelig fra sjøen i godt vær, men det er tydelige spor etter tidlige bygninger, med rester av en mur rundt. På 1800-tallet trodde folk at stedet hadde en helbredende kilde, og at nonner hadde hatt tilhold her.[13] Tre steiner med innrissede kors ble funnet innenfor murene i 1994.[14]

Det er et keltisk høykors som fortsatt står i nærheten av kirken i A'Cill, sannsynligvis på sitt opprinnelige sted.[15] Toppen og den ene sidearmen er borte, og den gjenværende strukturen er 2,11 meter høy. Dette korset er rikt dekorert med figurer.[15] Det er også funnet noe som sannsynligvis er nederste del av enda et keltisk kors, datert til 900-tallet, med figurer som tyder på norrøn innflytelse. Motivet har blitt sammenlignet med motiv fra vognen som ble funnet ved Osebergskipet, og kan forestille Gunnar i ormegården fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane.[16]

På øya finnes et tidlig gravsted, som ifølge lokale tradisjoner tilhørte en vikingkonge. Graven er kjent som Uamh Rìgh Lochlainn, (graven til kongen av Norge). Det er sikkert at ingen konge med herredømme over Norge kan være gravlagt på Canna, men dersom det er en grav (det har ikke vært gjort arkeologiske undersøkelser) kan den meget vel ha tilhørt en norrøn eller norrøn-gælisk stormann. Dette er en rektangulær struktur, ca. 2x10 meter, på et gressdekket framspring under klippene.[17]

Borgen An Coroghon
Foto: Peter Van den Bossche

Øst på Canna ligger ruinene av en mindre borg fra 1600-tallet, kjent som An Coroghon (Coroghon Castle). Den ligger på toppen av den ca. 30 meter høye bratt klippen Dùn Mòr, nord for fergeleiet i A' Chill. Klippen har flat topp, og er omgitt av vann på tre sider, og forbundet med land over smal rygg. Borgen ble beskrevet i 1772 som[18]

...en høy slank klippe, som stuper ned i sjøen: på den ene siden et lite tårn, svært høyt over oss, tilgjengelig bare langs en smal og forferdelig sti: det virker så lite at det kan knapt være i stand til å romme et halvt dusin mennesker.

Ifølge tradisjonen ble denne borgen brukt som fengsel, hvor en sjalu ektemann holdt sin hustru innesperret på slutten av 1600-tallet. Campbell har knyttet denne tradisjonen til Donald MacDonald fra Clanranald, og hans hustru Marion MacLeod.[19]

Omtale av Canna i tidlige kilder

[rediger | rediger kilde]
Small Isles fra Blaeus skotske atlas fra 1654, Canna øverst (vest er opp)

Canna har blitt foreslått som et mulig sted for klosteret Hinba, grunnlagt av Columba av Iona på 500-tallet, andre lokaliteter er imidlertid mer sannsynlige.[20] I 1203 var øya med sikkerhet eid av klosteret på Iona, det er sannsynlig at Iona har eid øya mye tidligere, kanskje allerede fra 600-tallet.[16] Det er ikke noen skriftlige kilder fra norrøn tid, med stedsnavn som «Sanday» viser med tydelighet et norrønt nærvær.[21][22] Canna er ikke nevnt i dokumentasjon om klan Macruaris eiendommer i Small Isles fra 1200- og 1300-tallet, noe som tyder på at øya fortsatt var eid av Iona. I 1428 henvendte abbeden av Iona seg til paven for å be om at Cannas innbyggere fikk pavelig beskyttelse gjennom ekskommunikasjon av folk som krenket øya, og skrev[23]

by reason of wars and other calamities in the past divers homicides, depredations and other ills were perpetrated so that some strong men of the familiars of the Abbot and convent were slain by pirates and sea rovers and divers farmers and inhabitants of the island were afraid to reside there

Donald Monro beskrev i 1549 øya (som han kaller «Kannay») som[11]

faire maine land, foure myle lange, inhabit and manurit, with paroche kirke in it, guid for corne, fishing and grassing, with a falcon nest in it, pertines to the Abbot of Colmkill. Oversatt godt hovedland, fire mil langt, bebodd og gjødslet, med en sognekirke, godt for korn, fisking og beiting, med et falkerede, eid av Colmkill abbed (Columbas abbed, abbeden av Iona)

Eiendommene til Iona-klosteret etter Reformasjonen i Skottland i 1560,[24] og Canna kom i Clanranalds eie. På slutten av 1500-tallet heter det at Canna ble «brent med ild» (engelsk:«burned with fire» under en feide mellom Clanranald og klan Maclean.[25]

Etter jakobittenes opprør i 1745 kom et engelsk marinefartøy til Canna 3. april 1746. Mannskapet forlangte 20 kyr, som øyboerne pliktskyldigst gav dem. Skipet ble imidlertid liggende i fire dager siden det ikke var vind, og mannskapet klaget over at dyrene de hadde slaktet begynte å lukte. De krevde 20 nye kyr. Det mente den lokale fogden (Bailie) var urettferdig, og han klaget til en av skipets offiserer, hvorpå offiseren

...gathers all the cattle of the island.... ...shot 60 of the best dead, threw the old beef overboard and would not allow the poor distressed owners to finger a gobbet of it, no, not a single tripe. Oversatt: samlet alt øyas kveg... ...skjøt og drepte 60 av de beste, kastet det gamle kjøttet overbord og ikke ville tillate de stakkars fortvilte eierne å røre en bit av det, nei, ikke en enkel strimmel.

[26]

Fjorten dager senere, 18. april, fortelles det at «Kong Georgs menn» «jaget Cannas kvinner», som måtte gjemme seg for dem i bortgjemte grotter og under klipper. En gravid kvinne døde etter å ha blitt jaget av 12 menn.[26]

Den skotske poeten Alasdair MacMhaighstir Alasdair var bailie på Canna fra 1749 til 1751.

1800-tallet

[rediger | rediger kilde]
Canna House, ekteparet Campbells hjem som i dag huser en samling av gæliske sanger og dikt.
Foto: Peter Van den Bossche

Ved begynnelsen av 1800-tallet kom Clanranald i økonomiske problemer og solgte det meste av jorden de hadde kontrollert, inkludert Canna. En hel industri med dyrking og brenning av tare for framstilling av soda vokste fram på de skotske øyene ved begynnelsen av 1800-tallet. Canna hadde på denne tiden sin høyeste befolkning noen gang, med over 421 mennesker registrert i 1821. Denne tareindustrien var imidlertid en boble som sprakk, og etter dette solgte Clanranald til Donald MacNeil i 1827.[27]

Bortgangen fra det gamle klansystemet og nye eieres søken etter profitt førte til at øyboerne som leide jord på Canna, i likhet med i områdene rundt, ble utsatt for en rekke tildels brutale tvangsflyttinger og utkastelser. Disse prosessene er kjent som «the Higland Clearance». Canna ble «ryddet» i 1851, og mange hus ble brent. Kombinert med uår og nedgang i tareindustrien førte dette til at folketallet sank dramatisk. Mange emigrerte til Canada og USA, eller flyttet til dårligere gårder på Sanday.

I 1881 solgte MacNeil øya til Robert Thom, en skipsreder fra Glasgow. Hans familie eide øya fram til 1936.[27]

John Lorne Campbell og NTS

[rediger | rediger kilde]

1936 ble øya kjøpt av den skotske folkloristen John Lorne Campbell og hans kone Margareth Fay Shaw Campbell. Campbell var en ivrig samler av sanger og dikt fra den skotskgæliske tradisjon, og deres hjem Canna House huser i dag en stor samling av tekster og lydopptak samlet av Campbell. Han var også utdannet innen jordbruk, og vektla en økologisk og bærekraftig drift av øya. John døde i 1994, mens Margareth bodde i Canna House til hun døde i 2004, 101 år gammel.

John og Margareth Campbell ga øya vederlagsfritt til stiftelsen National Trust for Scotland i 1982, siden da har stiftelsen drevet øya. NTS administrerte øya fra et kontor i Inverness fram til 2010 da Stewart Connor ble ansatt som residerende bestyrer.[28]

Lokalsamfunn og bebyggelse

[rediger | rediger kilde]

Folketall

[rediger | rediger kilde]

Det finnes opptegnelser over folketallet helt tilbake til 1500-tallet, de tidligste for Canna og Sanday under ett.[29]

År ca.1595 1728 1750 1755 1764 1768 1772 1794 1807 1821 1831 1841 1851 1861 1881 1891 1931 1961 1981 1991 2001
Canna 57 40 40 24 11 20 6
Sanday 62 62 20 – 7 – 6
Totalt 84–100[30] ca.253[31] 210 231 253 233 220 304 300 436 264 255 238 127 119 102 60 24 18 20 12

Bebyggelsen på Canna er konsentrert rundt landsbyen A' Chill sørøst på øya, hvor landforbindelsen til Sanday er. I alle praktiske henseender er Canna og Sanday sammen ett lokalsamfunn, og innbyggertall for Canna inkluderer normalt også husstandene på Sanday. Ved folketellingen i 1991 ble Sandayboerne også offisielt oppført som hjemmehørende på Canna (20 innbyggere i 6 husstander), mens det i 1981 og 2001 ble skilt mellom de to øyene. Ved siste offisielle folketelling i 2001 hadde øya et folketall på 6 (12 med Sanday).[1]. I 2006 hadde de to øyene en samlet befolkning på 16.[32] I 2010 var folketallet oppe i 20.[28]

Befolkningsveksten de siste årene skyldes en kampanje fra NTS for å bevare bosetting og levende lokalmiljø på Canna og Sanday. I oktober 2006 gikk NTS ut i media og søkte etter familier som kunne tenke seg å bosette seg på øya.[33][34] Den var en global annonsering som fikk stor oppmerksomhet og respons. Det kom over 400 svar på utlysningen, fra så forskjellige plasser som Sverige, Tyskland, India og Dubai.[35] To familier ble utvalgt, den første ankom Canna sommeren 2007 og den andre i begynnelsen av 2008.

Infrastruktur

[rediger | rediger kilde]
Den gamle gangbroen som ble ødelagt av uvær. Den nye broa er midt på panoramabildet nedenfor.
Foto: Peter Van den Bossche

Det er daglig fergeforbindelse med Mallaig på fastlandet, fergen anløper også de andre bosatte øyene i Small Isles, Eigg, Muck og Rùm. I 2005 ble det også bygget en kai som gjør det enklere å få kjøretøy på land. Fergen kan ta biler i tillegg til passasjerer, men besøkende får likevel ikke lov til å ta med bil uten spesiell tillatelse fra NTS.[36] Den gamle gangbroen av tre som forbandt Canna og Sanday, ble ødelagt av uvær i januar 2005.[36] En ny kjørebro mellom øyene sto ferdig i 2006.[37] Veiene på øya er private, og beboerne er fritatt fra å betale veiavgift.

Øya har elektrisitetsforsyning gjennom tre dieseldrevne generatorer. Strømforsyningen er avslått mellom midnatt og klokken 6 om morgenen.[38] Alternative strømforsyningsilder har vært utredet, uten at noen mer tilfredsstillende løsninger er funnet.

Det er også et knøttlite postkontor og en rød telefonkiosk. Øya har bredbånd, men ikke mobildekning. Øya har ikke egen butikk. Ett enkelt lokalt frimerke ble utgitt i 1958 av John Lorne Campbell, daværende Laird of Canna. Frimerket viser Compass Hill og to havlirer. Bruk av frimerket er frivillig, og alle inntekter fra salget går til Shipwrecked Mariners Society. Frimerket selges kun på øyas lokale postkontor, og brukes av turister som ønsker å sende post fra øya.[39]

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
Den presbyterianske kirken, på fokemunne kjent som «Rocket Church» (rakettkirken)
Foto: Lisa Jarvis

Det er rundt 20 bygninger til sammen på øyene. Skolen ligger på Sanday, og etter å ha vært nede i én elev er elevtallet nå fire. Befolkningen på Canna har tradisjonelt vært katolske. Kirken som blir brukt av øyboerne, ligger på Canna. Denne kirken er fra rundt 1770 og kalles Cill Chaluim-chille (Columbas kapell). Det er også to andre kirker på øyene. St. Columbas presbyterianske kirke ble bygget på Canna i 1913 av den daværende eieren av øya, Alan Thom. Den er sjelden i bruk i dag.[40]

Kirken på Sanday mens den var under oppussing.
Foto: Peter Van den Bossche

Eaglais naoimh eamoin (St. Edwards kirke) ligger på Sanday. Den ble bygget i 1889.[41] Denne kirken ble avvigslet i 1963, og ble renovert og gjort om til et studiesenter for gæliske språk. Senteret ble åpnet 5. juni 2001 av Prinsesse Anne av Storbritannia,[42] til en kostnad av 860 000 £[43]. Bygget ble aldri tatt i bruk som senter, og NTS hevder at bygningen aldri ble vind- eller vanntett etter renovasjonen.[43]

Det er en liten restaurant, the «Gilla Brighde», på øya.[44] Den ble åpnet i 2010, etter at den tidligere kaféen «Harbour View Tea Room» hadde vært stengt siden 2008.[45] Gjestegården «Tighard» ligger på Canna, den har tre gjesterom og kapasitet for inntil seks gjester.[38]

Nei til oppdrettslaks

[rediger | rediger kilde]

I 2010 ønsket John Fredriksens selskap Marine Harvest å etablere et anlegg for oppdrettslaks ved Canna. Det planlagte anlegget skulle ha seks heltidsarbeidsplasser, og ytterligere to deltidsansatte. NTS hadde lenge arbeidet for å skaffe flere arbeidsplasser til øya, men valgte å la beboerne selv bestemme om de skulle akseptere dette forslaget. Øyboerne takket nei, etter en avstemning hvor resultatet ble åtte stemmer mot og sju stemmer for. «Med en så knapp margin er det klart at øya var splittet. Majoriteten forsto at prosjektet godt kunne føre med seg en viss økonomisk velstand og bærekraftighet, men fant det vanskelig å forene dette med de miljømessige konsekvensene,» uttalte en talsmann for øyboerforeningen Canna Community Association etterpå.[46]

Panoramabilde

[rediger | rediger kilde]
Panoramabilde fra Sanday mot Canna

Referanser, kilder og annen litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Number of residents and households in all inhabited islands» (PDF) (på engelsk). General Register Office for Scotland. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 26. oktober 2008. 
  2. ^ «Tertiary Igneous (TER-IGN)». Geological Conservation Review GCR Database (på engelsk). Joint Nature Conservation Committee. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 27. oktober 2008. 
  3. ^ a b c Hogarth, Colin. «Smallest of the Small Isles» (på engelsk). walkscotland.com. Besøkt 25. februar 2011. 
  4. ^ a b «NTS Seabird Canna:Breeding birds» (på engelsk). National Trust for Scotland. Arkivert fra originalen 21. november 2008. Besøkt 25. februar 2011. 
  5. ^ a b canna population Arkivert 21. november 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ a b [http://www.ntsseabirds.org.uk/problem_rats.aspx[død lenke]
  7. ^ National Trust for Scotland. «Seabird Recovery Programme» (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. januar 2007. Besøkt 31. oktober 2008. 
  8. ^ «Rare mice returned to island home» (på engelsk). BBC. Besøkt 31. oktober 2008. 
  9. ^ Woolf, Alex (2007). From Pictland to Alba, 789–1070. The New Edinburgh History of Scotland. 2. Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 0-7486-1234-5 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  10. ^ Abrams, Lesley (2007) «Conversion and the Church in the Hebrides in the Viking Age - a Very Difficult Thing Indeed», i West Over Sea. Studies in Scandinavian Sea-borne Expansion and Settlement before 1300, ss. 169-193
  11. ^ a b Monro (1549) nr. 103
  12. ^ «Canna. General view.» (på engelsk). Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland (RCAHMS). Besøkt 27. februar 2011. 
  13. ^ Rixson (2001) ss. 31-34
  14. ^ "Canna, Sgor Nam Ban-Naomha" Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine.. RCAHMS. Besøkt 27. feb 2011.
  15. ^ a b RCAHMS Canna, St Columba's Graveyard, Sculptured Cross Arkivert 28. mars 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 28. februar 2011
  16. ^ a b Rixson (2001) ss.29–31
  17. ^ RCAHMS Canna, Rubha Langanes Arkivert 2. november 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 28.februar 2011
  18. ^ Miers, Mary: Western Seaboard: An Illustrated Architectural Guide, Rutland Press, 2008. Sitert fra The Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  19. ^ RCAHMS Canna, Coroghan Castle Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine. besøkt 28. februar 2011
  20. ^ Catholic Encyclopedia: St Ernan, abbot of Hinba besøkt 28. februar 2011
  21. ^ Rixson (2001) ss. 66–69
  22. ^ Mac an Tàilleir (2003) p. 103
  23. ^ Rixson (2001) s. 94. Rixson siterer her Scottish History Society (1956) Calendar of Scottish Supplications to Rome
  24. ^ Rixson (1560) s.119
  25. ^ Rixson (1560) s.118
  26. ^ a b Banks (1977) ss. 63–64
  27. ^ a b Haswell-Smith (2004) ss 143–146
  28. ^ a b «Canna gets its own live-in manager» (på engelsk). bbc. 23. august 2010. Besøkt 23. februar 2011. 
  29. ^ Haswell-Smith (2004) s. 143 for alle som behandler Canna og Sanday individuelt, Rixon (2001) s. 170 for tidligere sammenslåtte tall.
  30. ^ Rixson estimerer her ut i fra et tall på 20 «kampdyktige menn»
  31. ^ Rixson estimerer her ut i fra et tall på 236 over en alder på 5 år
  32. ^ Road to the Isles. «Canna» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mai 2007. Besøkt 28. oktober 2008. 
  33. ^ «Canna come and live on your isle?» (på engelsk). 13. oktober 2006. Besøkt 31. oktober 2008. 
  34. ^ «Wanted: classmates for islander Caroline at Britain's tiniest school» (på engelsk). 6. november 2006. Besøkt 31. oktober 2008. 
  35. ^ «Families wanted for tiny island» (på engelsk). BBC. 9. oktober 2006. Besøkt 31. oktober 2008. Munday, Sean (18. oktober 2006). «Isolated island's SOS for migrants a huge hit» (på engelsk). South China Morning Post. Arkivert fra originalen . Besøkt 31. oktober 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2006. Besøkt 30. oktober 2008. 
  36. ^ a b Terry Williams. «A Brief Glimpse of Canna». Arkivert fra originalen 1. september 2007. Besøkt 28. oktober 2008. 
  37. ^ «West Word juni 2006». Arkivert fra originalen 21. november 2008. Besøkt 28. oktober 2008. 
  38. ^ a b «Peace of Canna» (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. januar 2011. Besøkt 26. februar 2011. 
  39. ^ «Modern British Local Posts CD Catalogue, 2009 Edition». Phillips. 2003. Arkivert fra originalen 5. september 2008. Besøkt 8. desember 2008. 
  40. ^ www.canna.highland.sch.uk Arkivert 16. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  41. ^ «www.canna.highland.sch.uk». Arkivert fra originalen 16. oktober 2007. Besøkt 28. oktober 2008. 
  42. ^ www.hebrideantrust.org Arkivert 19. september 2008 hos Wayback Machine.
  43. ^ a b «Gaelic study center never used» (på engelsk). BBC. 2. august 2010. Besøkt 23. februar 2011. 
  44. ^ «Cannarestaurant» (på engelsk). Besøkt 23. februar 2011. 
  45. ^ «Canna have tea?». BBC News. 12. januar 2010. Besøkt 23. februar 2011. 
  46. ^ «Øyboere sier nei til Fredriksen». E24. 22.12.2010. Besøkt 26. februar 2011. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Annen litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Campell, John Lorne: Canna, the Story of a Hebridean Island. (Canongate, 1984)
  • Perman, Ray: The Man Who Gave Away His Island. (Birlinn, 2010)
  • Shaw, Margaret Fay: From the Alleghenies to the Hebrides (Canongate, 1999)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Canna&oldid=24609532»