Hopp til innhold

Akershus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akershus
Akershus fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterOslo
Statsforvalterens hovedseteMoss[a]
StatsforvalterembeteØstfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

5 894,47 km²[1]
5 463,57 km²[2]
430,9 km²[2]
Befolkning728 803[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerThomas Sjøvold (H) (2023)
FylkesrådslederAnette Solli (H) (2023)
RegjeringspartierH, V, KrF, FrP
Kart
Akershus
60°N 11°Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Akershus amt i 1875; nesten hele det moderne Oslo var en del av Aker kommune og Akershus amt, unntatt et lite område i sentrum som var skilt ut fra amtet i 1842 på grunn av sin status som hovedstad, men som fortsatt var del av Akershus stiftamt
Akershus fylkeskommunes kontorer i Oslo, som var Akershus' administrasjonssenter siden middelalderen.

Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et norsk fylke og geografisk region på Østlandet som har eksistert siden middelalderen i ulike former og med ulike grenser. Akershus har navn etter Akershus festning i Oslo, og har siden middelalderen betegnet ulike provinser i Norge med Oslo som sentrum og hovedby, herunder et hovedlen, et stiftamt, et amt og et fylke. Akershus' administrasjonssenter er Oslo, og fylket inngår i Osloregionen og er i stor grad del av tettstedet Oslo. Akershus er Norges mest folkerike fylke.

Fra middelalderen til 1919 omfattet Akershus hovedlen eller slottslen og senere Akershus stiftamt hele eller nesten hele det moderne Østlandet, og var lenge en av fire riksdeler i Norge. Fra 1682 fikk Akershus i tillegg en snevrere betydning som en sentral provins i Osloregionen da Akershus amt – fra 1919 Akershus fylke – ble etablert som et underamt som bestod av hovedstaden Christiania og de nærmeste omgivelsene. Christiania var del av Akershus (under)amt til 1842 og av Akershus stiftamt til 1919, men bestod bare av en liten del av det moderne Oslo. Fra 1800-tallet måtte Akershus gjentatte ganger avstå territorium til Christiania/Oslo, og Akershus' største og mest sentrale kommune Aker ble i sin helhet overført til Oslo i 1948 mot kommunens vilje; Aker kommune utgjør det meste av den moderne Oslo kommune.[b] Etter 1948 bestod «restfylket» av de historisk mer perifere områdene i Akershus underamt og fylke, inndelt i regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo; som følge av overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet Asker og Bærum landgrense til resten av fylket.[3] I 2020 ble Akershus sammenslått til Viken fylke, men det bestod som valgdistrikt og i andre administrative sammenhenger. Akershus fylke ble reetablert 1. januar 2024, og enkelte områder ble da også overført fra nabofylkene til Akershus.[c]

Akershus’ historie som hovedlen og stiftamt fra middelalderen til 1919

[rediger | rediger kilde]
Akershus festning i 1800; festningen lå da i sentrum av både Akershus amt som tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen og Akershus stiftamt som i hovedsak tilsvarte Østlandet

Akershus hovedlen og senere Akershus stiftamt var en riksdel som omfattet det meste av Østlandet og som eksisterte fra middelalderen til 1919. Det var Norges klart største riksdel i hele sin historie.

Akershus har navnet etter etter Akershus festning, og til syvende og sist etter gården Aker i Oslo. Det ble etablert i middelalderen som Akershus hovedlen og ble videreført som Akershus stiftamt fra 1662. Hovedlenet Akershus – et av fire hovedlen eller slottslen i Norge – omfattet det meste av Østlandet, unntatt Øvre Telemark og Båhuslen (som i dag hovedsakelig ligger i Sverige, unntatt mindre deler som ligger i Østfold). Akershus hovedlen bestod i tillegg til Akershus i grensene fra 2019 også av Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud, foruten Idre og Särna fram til den svenske okkupasjonen i 1644, samt Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold. Fra 1572 var det tradisjon at lensherren i Akershus også var stattholder i Norge.

Fra etableringen i 1662 bestod Akershus stiftamt i tillegg til selve hovedamtet også av Smaalenene amt og Brunla amt som underamt under Akershus stiftamt. I 1679 ble Buskerud, Ringerike og Hallingdal skilt ut som Buskerud underamt under Akershus stiftamt. I 1682 ble Aker og Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike skilt ut som Akershus underamt under Akershus stiftamt; underamtet Akershus fikk først egen amtmann i 1750 og hadde felles amtmann med stiftamtet også i periodene 1763–1810 og 1815–1842. I perioden 1687–1692 var Gudbrandsdalen og Hedemarkens Amt et eget underamt under Akershus stiftamt, men ble deretter innlemmet i hovedamtet. I 1757 ble Oplandenes Amt skilt ut som underamt under Akershus og i 1781 delt i Hedemarken og Christians Amter. I 1760 ble Numedal og Sandsvær og Bragernes overført fra Akershus Stiftamt til Buskerud Amt. I 1768 ble Heggen og Frøland overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes Amt. I 1848 ble Christiania Amt skilt ut som skilt ut som eget underamt, men med felles amtmann med Akershus stiftamt og Akershus underamt. I 1867 blir Hedemarken gjort til stiftamt for Hedemarken og Christians amter, som dermed ikke lenger var underlagt Akershus stiftamt. Ved overgangen fra amt til fylke i 1919 ble institusjonen stiftamt nedlagt.

Akershus amt og Akershus fylke 1682–2020

[rediger | rediger kilde]
Bygdøy og resten av Aker kommune ble overført fra Akershus til Oslo i 1948

Akershus fikk fra 1682 også en snevrere betydning da underamtet Akershus amt ble etablert i de mest sentrale delene av Akershus stiftamt, og bestående av Christiania, Aker, Asker og Bærum samt distriktene Romerike og Follo. Dette tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen. Ved overgangen til fylker ble Akershus (under)amt videreført som Akershus fylke.

Fra etableringen av fylker har Oslo og Akershus hatt felles fylkesmann, og embetet anses som en etterfølger etter det tidligere embetet som stiftamtmann i Akershus. Ved etableringen i 1919 var Akershus fylke større da det også omfattet Aker kommune, som var Akershus' klart største og mest sentrale kommune. Aker måtte flere ganger avstå territorium til Christiania og Oslo. Oslo, som da betegnet Gamlebyen, lå i Aker til 1859/78, da Oslo ble innlemmet i Christiania. I 1948 ble hele Aker overført til Oslo. Sammenslåingen skjedde mot Aker kommunes vilje og var svært upopulær i Aker. 96 % av det moderne Oslos areal lå før 1948 i Aker kommune og Akershus fylke.

Fra 1948 til 2020 bestod Akershus fylke av regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo, som historisk utgjorde periferien i underamtet. Dette fylket var et «restfylke» som var en videreføring av underamtet med samme navn, men uten de historisk mest sentrale delene av amtet/fylket (dvs. det moderne Oslo).

Stortinget vedtok etter forslag fra regjeringen i 2017 å slå sammen fylkene Akershus, Buskerud og Østfold til Viken fylke fra 1. januar 2020.[4] Det politiske flertallet i de tre fylkene, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. I plattformen er det oppnådd enighet om at det politiske hovedmålet for Viken fylke er å arbeide for å oppløse Viken i 2021. Det ble vedtatt at Viken skulle ha sete i Oslo i påvente av at det oppløses, og at det derfor ikke skal investeres penger i å etablere et eget fylkesbygg eller annen infrastruktur for Viken. En tidligere innkjøpt eiendom i Sandvika skulle derfor ikke tas i bruk. I styringsplattformen ble det oppnådd enighet om å gjenopprette fylkene Akershus, Østfold og Buskerud i 2021.[5]

Akershus, Buskerud og Østfold ble sammenslått til Viken fylke fra 1. januar 2020. Sammenslåingen var upopulær i Akershus og fylkesrådet og majoriteten i fylkestinget i Viken vedtok høsten 2019 å arbeide for å nedlegge Viken og gjenopprette Akershus og de andre fylkene.[6] I stortingsvalget 2021 fikk partiene som vil nedlegge Viken flertall og fylkesrådet startet prosessen som tar sikte på oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus.[7] I regjeringsplattformen som ble lagt frem i oktober 2021 ble det bestemt at regjeringen skulle iverksette en prosess for å gjenopprette Akershus basert på en søknad fra Viken fylkesting og at det tas sikte på et stortingsvedtak om dette innen 1. juli 2022.[8][9] 23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus.[10][11] Stortinget vedtok å oppløse Viken og gjenopprette Akershus 14. juni 2022.

Akershus valgdistrikt 1814–

[rediger | rediger kilde]

Akershus har siden det første valget i Norge i 1814 utgjort et valgdistrikt. I 2020 ble grensene for Akershus valgdistrikt noe justert, ved at Hurum, Lunner, Rømskog og Røyken ble overført til Akershus.[12]

Gjenopprettelse av Akershus fylke

[rediger | rediger kilde]

23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus.[10][11] Stortinget vedtok å oppløse Viken og gjenopprette Akershus 14. juni 2022. Viken ble oppløst, og fylkene Akershus, Buskerud og Østfold ble gjenopprettet fra og med 1. januar 2024.[13] Akershus beholder det gamle fylkesvåpenet.[14]

Elvedeltaet i Øyeren
Se også: Østlandet

I geografisk forstand kan Akershus deles i et «stort» og et «lite» Akershus. Det «store» Akershus er den riksdelen som utgjorde Akershus len og Akershus stiftamt fra middelalderen til 1919, med utgangspunkt i Akershus festning, og som omtrent tilsvarte Østlandet. Dette er den eldste definisjonen av Akershus.

Det «lille» Akershus er det underamtet og senere fylket i Osloregionen som fra 1682 omfattet det moderne Oslo og Akershus (i grensene fra 1948). Fra gammelt av var det «lille» Akershus inndelt i distriktene Aker (bestående av hele det moderne Oslo, Bærum og Asker før 2020), Follo og Romerike. Romerike er ofte inndelt i Nedre og Øvre Romerike. Indre Akershus betegner en del av Romerike. Christiania var del av både underamtet og stiftamtet Akershus, men ble skilt ut fra underamtet i 1842 med et veldig lite territorium (rundt 1–2 % av dagens kommune). I 1948 ble også Akershus' største og mest sentrale kommune Aker overført til Oslo. Først i 1948 oppstod dermed en administrativ definisjon av Akershus uten det moderne Oslo.

Akershus amt og fylke, det «lille» Akershus, er en mangfoldig region med både landbruk, bybebyggelse, industri, motorveier og bygdeveier, forskningsparker og eldgamle kulturminner. I 2019 bodde åtte av ti innbyggere i tettbygde områder, men allikevel var Akershus landets største kornfylke.

Kommuner: Det er 21 kommuner i fylket.
Fjell: Høyeste topp er Fjellsjøkampen i Hurdal, 812 meter over havet. Senderstasjon for digitalt bakkenettMistberget.
Berggrunn: Rombeporfyr var valgt til fylkesstein og er svært utbredt i fylket.
Innsjøer: Nærmere 3000 innsjøer og tjern utgjør et samlet areal på 430,9 km². Øyeren og Hurdalssjøen er største innsjøer. Sørenden av Mjøsa og Randsfjorden ligger i Akershus.
Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Drammen-, Halden- og Øyernvassdragene.
Store elver: Nitelva, Leira, Rømua, Andelva, Årungselva, Gjersjøelva, Hølenselva, Randselva, Sandvikselva og Askerelva.
Øyer: Aspond, Bjerkøya, Borøya, Brønnøya, Danmark, Grimsøya, Gåsøya, Husbergøya, Høyerholmen, Håøya, Ildjernet, Kalvøya, Langøyene, Langåra, Lågøya, Nesøya, Ostøya, Steilene, Søndre Langåra og Vassholmene.

Viktige næringer: Mange jobber innen varehandel, transport, hotell- og restaurantbransjen, kommunikasjonsteknologi, samt forskning og utdanning. Jordbruk er en viktig næringsgren.

Kirkelig tilhørighet

[rediger | rediger kilde]
Høvik kirke

Akershus ligger siden middelalderen i Oslo bispedømme. Ved delingen av Oslo bispedømme i 1969 ble Asker og Bærum videreført som del av det reduserte Oslo bispedømme, sammen med Oslo, mens de øvrige prestegjeldene ble overført til det nye Borg bispedømme.

Statlig administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Statsforvalteren i Oslo og Viken er statens representant i Akershus fylke, og Akershus deler dermed statlig administrasjon med fylkene Buskerud, Oslo og Østfold. Statsforvalterembetet ledes av en statsforvalter som utnevnes av Kongen i statsråd.

Helsevesen

[rediger | rediger kilde]

En rekke sykehus ligger i Akershus, deriblant to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo: Akershus universitetssykehus i Lørenskog utenfor Oslo og spesialistsykehuset Sunnaas sykehus på Nesodden. Fylket har også en rekke lokalsykehus, blant annet Bærum sykehus og Ski sykehus.

Fra 1. januar 2024 er Akershus fylke inndelt i 21 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall
(1.1.2024)[15]
Flatemål
km²
Målform Distrikt
3201
Bærum kommune
Bærum kommune
 Bærum Sandvika 130 921 192,32 Bokmål Vestområdet i Akershus
3203
Asker kommune
Asker kommune
 Asker Asker 98 815 376,62 Bokmål Vestområdet i Akershus
3205
Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune
 Lillestrøm Lillestrøm 94 201 456,61 Bokmål Nedre Romerike
3207
Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune
 Nordre Follo Ski 63 560 203,00 Bokmål Follo
3209
Ullensaker kommune
Ullensaker kommune
 Ullensaker Jessheim 43 814 252,46 Bokmål Øvre Romerike
3212
Nesodden kommune
Nesodden kommune
 Nesodden Nesoddtangen 20 521 61,48 Bokmål Follo
3214
Frogn kommune
Frogn kommune
 Frogn Drøbak 16 244 85,66 Bokmål Follo
3216
Vestby kommune
Vestby kommune
 Vestby Vestby 19 493 133,93 Bokmål Follo
3218
Ås kommune
Ås kommune
 Ås Ås 22 005 103,12 Nøytral Follo
3220
Enebakk kommune
Enebakk kommune
 Enebakk Kirkebygda 11 482 232,58 Bokmål Follo
3222
Lørenskog kommune
Lørenskog kommune
 Lørenskog Solheim 48 188 70,53 Nøytral Nedre Romerike
3224
Rælingen kommune
Rælingen kommune
 Rælingen Fjerdingby 20 099 71,68 Nøytral Nedre Romerike
3226
Aurskog-Høland kommune
Aurskog-Høland kommune
 Aurskog-Høland Bjørkelangen 18 058 1 144,80 Bokmål Nedre Romerike
3228
Nes kommune
Nes kommune
 Nes Årnes 24 645 637,36 Bokmål Øvre Romerike
3230
Gjerdrum kommune
Gjerdrum kommune
 Gjerdrum Ask 7 398 83,19 Bokmål Øvre Romerike
3232
Nittedal kommune
Nittedal kommune
 Nittedal Rotnes 25 882 186,22 Bokmål Nedre Romerike
3234
Lunner kommune
Lunner kommune
 Lunner Roa 9 357 291,89 Bokmål Hadeland
3236
Jevnaker kommune
Jevnaker kommune
 Jevnaker Nesbakken 7 037 225,74 Bokmål Hadeland
3238
Nannestad kommune
Nannestad kommune
 Nannestad Teigebyen 16 126 340,98 Bokmål Øvre Romerike
3240
Eidsvoll kommune
Eidsvoll kommune
 Eidsvoll Eidsvoll 27 916 456,50 Bokmål Øvre Romerike
3242
Hurdal kommune
Hurdal kommune
 Hurdal Torget 3 041 284,95 Bokmål Øvre Romerike
32
Akershus
Akershus
 Akershus Oslo 728 803 5 891,73 Nøytral Østlandet

Tettsteder i Akershus

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tettsteder i Viken

Akershus har 43 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, i tillegg til de om lag 20 "tettstedene" som demografisk inngår i tettstedet Oslo. Tettstedet Oslo omfatter blant annet Sandvika, Høvik, Bekkestua, Bærums Verk og øvrige Bærum-tettsteder, Asker, Vollen, Heggedal og øvrige Asker-tettsteder, Røyken, Lillestrøm, Gjelleråsen, Slattum, Strømmen, Lørenskog, Fjerdingby, Rælingen, Nittedal, Kolbotn, Oppegård og Langhus. Det er ytterligere 7 tettsteder med mer enn 700 innbyggere, samt 22 mindre tettsteder med over 200 innbyggere.

I Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus[16] er følgende 6 sentrumskjerner i Akershus definert som regionale byer:

Regional by Kommune(r) Folketall
1.jan 2023[17]
Reisetid til
Oslo S (tog)
Sandvika Bærum 128 519* 16 min
Asker Asker 71 355* 22 min
Lillestrøm Lillestrøm 61 459* 10 min
Jessheim Ullensaker 23 918 39 min
Ski Nordre Follo, Ås 21 434 12 min
Ås Ås 10 962 19 min

*Andel av tettstedet Oslos befolkning innenfor regionbyens kommunegrenser.

Administrative inndelinger

[rediger | rediger kilde]
Kart over de historiske distriktene i Akershus.

Akershus består av næringsregionene Akershus Vest, Follo, Hadeland, Nedre Romerike og Øvre Romerike.

  • Asker og Bærum regionråd: Asker, Bærum.
  • Follo regionråd: Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby, Ås.
  • Gardermoregionen regionråd: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.
  • Hadeland regionråd: Lunner, samt Gran i Innlandet.
  • Nedre Romerike regionråd: Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal, Rælingen.
  • Ringerike regionråd: Jevnaker, samt flere kommuner i Buskerud.

Fylkestinget 2024–2027

[rediger | rediger kilde]

Viken fylkesting vedtok 22. juni 2022 at fremtidige Akershus fylke skal ha et parlamentarisk styresett.[18] Fylkestinget består av 51 representanter som ble valgt under fylkestingsvalget i Akershus i september 2023.

Anette Solli (H) er fylkesrådsleder, Thomas Sjøvold (H) er fylkesordfører og Liv Thon Gustavsen (FrP) er fylkesvaraordfører.

Fylkesrådet består av:

  • Fylkesrådsleder Anette Solli (H)
  • Fylkesråd for finans og organisasjon samt fylkesrådsnestleder Tom Staahle (Frp)
  • Fylkesråd for kultur, tannhelse og frivillighet Ole-Jacob Johansen (Frp)
  • Fylkesråd for opplæring og kompetanse Lise Hagen Rebbestad (H)
  • Fylkesråd for plan, kulturminnevern, klima og miljø Solveig Schytz (V)
  • Fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse Ida Lindtveit Røse (Krf)
  • Fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim (H)[19]
Parti: Representanter:
Høyre 19
Arbeiderpartiet 10
Fremskrittspartiet 6
Sosialistisk Venstreparti 3
Venstre 3
Miljøpartiet De Grønne 3
Rødt 2
Senterpartiet 2
Industri- og Næringspartiet 1
Kristelig Folkeparti 1
Pensjonistpartiet 1

Fylkestinget 2015–2019

[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen ble styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde ved avviklingen 43 representanter.
Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Høyre 14
Arbeiderpartiet 14
Fremskrittspartiet 5
Venstre 3
Miljøpartiet De Grønne 3
Senterpartiet 2
Kristelig Folkeparti 1
Sosialistisk Venstreparti 1

Fylkestinget 2011–2015

[rediger | rediger kilde]

Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Høyre 17
Arbeiderpartiet 14
Fremskrittspartiet 5
Venstre 3
Sosialistisk Venstreparti 2
Kristelig Folkeparti 1
Senterpartiet 1

Stortingsrepresentanter

[rediger | rediger kilde]

Akershus har nitten stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:[20]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
1 Jan Tore Sanner 1965 Bærum H 9. Utdannings- og forskningskomiteen
2 Anniken Huitfeldt 1969 Ullensaker Ap 5. Utenriksminister. Ragnhild Male Hartviksen møter som vara.
5 Hans Andreas Limi 1960 Bærum Frp 3. Finanskomitéen
3 Tone W. Trøen 1966 Eidsvoll H 3. Helse- og omsorgskomiteen
4 Sverre Myrli 1971 Lillestrøm Ap 6. Næringskomiteen
10 Kirsti Bergstø 1981 SV 1. Arbeids- og sosialkomiteen
11 Anne Kristine Linnestad 1961 Nordre Follo H 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen
13 Himanshu Gulati 1988 Lillestrøm Frp 2. Utdannings- og forskningskomiteen
9 Abid Raja 1975 Oslo V 3. Utdannings- og forskningskomiteen
7 Henrik Asheim 1983 Bærum H 3. Arbeids- og sosialkomiteen
6 Sigbjørn Gjelsvik 1974 Lillestrøm Sp 2. Kommunalminister Kari Mette Prestrud møter som vara.
14 Une Bastholm 1986 MDG 1. Energi- og miljøkomiteen
12 Åsmund Aukrust 1985 Bærum Ap 3. Utenriks- og forsvarskomiteen
15 Turid Kristensen 1966 Lørenskog H 2. Familie- og kulturkomiteen
16 Else Marie Rødby 1962 Lørenskog Sp 1. Justiskomiteen
8 Tuva Moflag 1979 Nordre Follo Ap 2. Arbeids- og sosialkomiteen
17 Mani Hussaini 1987 Ullensaker Ap 1. Energi- og miljøkomiteen
18 Marie Sneve Martinussen 1985 R 1. Finanskomiteen
19 Hårek Elvenes 1959 Bærum H 3. Utenriks- og forsvarskomiteen

Historisk representasjon på Stortinget fra Akershus siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017 2021
Sosialistisk Venstreparti 1 0 0 1 2 1 1 2 1 1 1 1 1
Arbeiderpartiet 3 4 4 5 4 5 5 3 5 5 5 5 5
Senterpartiet 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 0 1 2
Venstre 0 0 0 0 0 0 1 0 1 1 1 1 1
Kristelig Folkeparti 1 1 0 0 0 1 1 1 0 1 0 0 0
Høyre 3 4 5 5 5 4 3 5 4 4 7 6 6
Fremskrittspartiet 1 0 1 0 3 2 2 3 4 4 3 3 2
Miljøpartiet De Grønne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1
Rødt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1
Akershus 10 10 10 12 15 14 14 15 16 16 17 17 19

Partioppslutning

[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Akershus siden 1973:[21][22]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 33,3 11,9 45,2 4 7,0 2,7 8,2 17,9 2 23,9 6,9 30,8 4
1977 40,3 4,6 44,9 4 6,7 3,1 6,4 16,2 2 34,7 2,2 36,9 4
1981 33,1 5,5 38,6 4 4,8 3,4 4,9 13,1 0 40,0 6,0 46,0 6
1985 34,6 5,7 40,3 6 4,0 2,8 4,9 11,7 1 41,3 5,2 46,5 5
1989 30,7 10,0 40,7 6 4,3 2,9 4,6 11,8 1 30,8 15,1 45,9 8
1993 37,8 6,6 44,4 6 4,2 3,5 10,6 18,3 2 26,6 7,7 34,3 6
1997 34,8 5,7 40,5 6 9,2 4,0 4,6 17,8 3 21,8 17,4 39,2 5
2001 23,6 12,3 35,9 5 7,9 4,0 3,2 15,1 2 31,7 14,4 46,1 8
2005 30,5 7,9 38,4 6 3,9 7,6 3,9 15,4 2 20,6 23,5 44,1 8
2009 33,7 5,7 39,4 6 3,1 4,9 3,1 11,1 2 23,1 24,4 47,5 8
2013 28,4 3,5 31,9 6 3,2 6,3 2,5 12,0 1 33,9 17,0 50,9 10
2017 26,3 5,3 31,6 6 2,3 6,5 6,0 14,8 2 31,0 15,1 46,1 9
2021 25,8 6,8 32,6 6 2,0 6,9 8,8 17,7 3 27,4 10,5 37,9 8

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i Akershus vokser, og mellom 2013 og 2023 har folketallet økt fra ca. 550 000 til 700 000. Romerike er den delen av Akershus der befolkningsveksten er størst.[23]

Videregående skoler

[rediger | rediger kilde]

Akershus fylkeskommune har per 1. januar 2024 35 offentlige videregående skoler:

Skole Elevtall
(1.10.2022)[24]
Kommune Inntaksregion[25]
Asker videregående skole 616 Asker Asker og Bærum
Bjertnes videregående skole 678 Nittedal Romerike
Bjørkelangen videregående skole 538 Aurskog-Høland Romerike
Bleiker videregående skole 598 Asker Asker og Bærum
Drømtorp videregående skole 579 Nordre Follo Follo
Dønski videregående skole 545 Bærum Asker og Bærum
Eidsvoll videregående skole 696 Eidsvoll Romerike
Eikeli videregående skole 523 Bærum Asker og Bærum
Frogn videregående skole 613 Frogn Follo
Holmen videregående skole 86 Asker Asker og Bærum
Hvam videregående skole 466 Nes Romerike
Jessheim videregående skole 1 412 Ullensaker Romerike
Kjelle videregående skole 190 Aurskog-Høland Romerike
Lillestrøm videregående skole 850 Lillestrøm Romerike
Lørenskog videregående skole 848 Lørenskog Romerike
Mailand videregående skole 807 Lørenskog Romerike
Nadderud videregående skole 561 Bærum Asker og Bærum
Nannestad videregående skole 758 Nannestad Romerike
Nes videregående skole 487 Nes Romerike
Nesbru videregående skole 856 Asker Asker og Bærum
Nesodden videregående skole 462 Nesodden Follo
Roald Amundsen videregående skole 407 Nordre Follo Follo
Rosenvilde videregående skole 777 Bærum Asker og Bærum
Rud videregående skole 747 Bærum Asker og Bærum
Rælingen videregående skole 563 Rælingen Romerike
Røyken videregående skole 735 Asker Asker og Bærum
Sandvika videregående skole 918 Bærum Asker og Bærum
Skedsmo videregående skole 1 112 Lillestrøm Romerike
Ski videregående skole 700 Nordre Follo Follo
Stabekk videregående skole 395 Bærum Asker og Bærum
Strømmen videregående skole 661 Lillestrøm Romerike
Sørumsand videregående skole 567 Lillestrøm Romerike
Valler videregående skole 548 Bærum Asker og Bærum
Vestby videregående skole 599 Vestby Follo
Ås videregående skole 1 250 Ås Follo

Inntaksregioner

[rediger | rediger kilde]

Akershus har et regionbasert inntakssystem til de offentlige videregående skolene i fylket. Innad i inntaksregionene er det karakterbasert opptak. Elever bosatt i Lunner og Jevnaker har i tillegg rett til å søke om plass ved videregående skoler i kommunene Ringerike i Buskerud og Gran i Innlandet. Elever bosatt i Enebakk har rett til skoleplass i både Romerike og Follo.[26]

Kollektivtransport

[rediger | rediger kilde]
Jessheim jernbanestasjon

Kollektivtrafikken i Akershus administreres i hovedsak av selskapet Ruter, og omfatter buss, trikk, t-bane og båt. I tillegg kommer Vys lokaltoglinjer, og Flytoget som stopper ved Asker, Sandvika, Lysaker og Lillestrøm før Gardermoen.

Fornminner

[rediger | rediger kilde]

De eldste fornminnene i Akershus i 1948–2020-grensene er fra steinalderboplassen på Stunner i Ski, som er ca. 9500 år gammel. Lenger frem i eldre steinalder er Nøstvetboplassen i Ås, som er ca. 5500 år gammel. Raknehaugen i Ullensaker er Nordens største gravhaug og er ca. 90 meter i diameter og 15 meter høy. Den er datert til 500-tallet.

Type nummerering
  1. ^ Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Akershus fylke.
  2. ^ Ved overføringen av hele den resterende Aker kommune til Oslo utgjorde Aker 96% av arealet i dagens Oslo. Hele det moderne Oslo lå også i Aker forstått som en historisk administrativ og kirkelig enhet.
  3. ^ Lunner, Jevnaker, Hurum, Røyken og Rømskog

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Akershus fylkeskommune». Arkivert fra originalen 18. juni 2018. Besøkt 18. juni 2018. 
  4. ^ «Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå». Stortinget (på norsk). 6. april 2017. Besøkt 7. mai 2024. 
  5. ^ Monsterfylket Viken vil oppløse seg selv
  6. ^ De 19 gamle fylkene bør beholdes som valgdistrikter til Stortinget. Det mener flertall i valglovutvalg.
  7. ^ «Nytt stortingsflertall – prosess for Viken». Viken. Arkivert fra originalen 4. oktober 2021. Besøkt 15. september 2021. 
  8. ^ Slik blir den nye regjeringsplattformen - enige om å oppløse flere fylker
  9. ^ Kan oppløyse Viken innan 1. juli
  10. ^ a b Fylkestingsmøte 23. februar 2022
  11. ^ a b «Viken skal oppløses». Arkivert fra originalen 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  12. ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (November 2019). «Forskrift om endringer i valgforskriften om valgdistrikter ved stortingsvalg» (PDF). Regjeringen. Besøkt 6. september 2020. 
  13. ^ Stortinget vedtok fylkesoppdeling
  14. ^ Stensrud, Kenneth (28. oktober 2022). «Beholder sine gamle fylkesvåpen når fylkene gjenoppstår». Dagsavisen. Besøkt 1. mars 2023. 
  15. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Folkemengde og befolkningsendringar 1. januar 2024». 
  16. ^ «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» (PDF). desember 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 27. desember 2023. Besøkt 27. desember 2023. 
  17. ^ «Tettsteders befolkning og areal». SSB. Besøkt 27. desember 2023. 
  18. ^ Andre Strand (23. juni 2022). «Styringsform for de nye fylkeskommunene er vedtatt». Arkivert fra originalen 23. juni 2023. Besøkt 23. juni 2023. 
  19. ^ Josefsen, Kristin. «Fylkesrådet - Akershus fylkeskommune». afk.no. Besøkt 9. januar 2024. 
  20. ^ «Akershus». Stortinget. Besøkt 28. mai 2023. 
  21. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  22. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Akershus». Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 28. oktober 2017. 
  23. ^ NTB (27. februar 2023). «Rask folketallsvekst på Romerike». www.kommunal-rapport.no (på norsk). Besøkt 7. januar 2024. 
  24. ^ «Elevtall i videregående skole – fylker og skoler». www.udir.no. Besøkt 7. januar 2024. 
  25. ^ Strand, Andre. «Inntaksordning for Akershus vedtatt i fylkestinget - Akershus fylkeskommune». afk.no. Besøkt 7. januar 2024. 
  26. ^ Strand, Andre. «Inntaksordning for Akershus vedtatt i fylkestinget - Akershus fylkeskommune». afk.no. Besøkt 7. januar 2024. 

Eksterne lenke

[rediger | rediger kilde]