Verktøylinje
Forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om eksamener ved UiT
-
Kapittel I. Virkeområde og terminologi (§§ 1 - 3)
- § 1. Forskriftens virkeområde
- § 2. Utfyllende bestemmelser
- § 3. Terminologi
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret 7. mai 2009 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-9, § 3-10 og § 5-3.
Endret ved forskrifter 1 juli 2011 nr. 803, 28 nov 2013 nr. 1727, 22 nov 2018 nr. 1739, 6 aug 2019 nr. 1341 (i kraft 1 aug 2019, bl.a. tittel).
Se også midlertidig forskrift 10. mars 2020 nr. 256 (koronatiltak).
Opphevet ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1617 (i kraft 1 aug 2020).
Kapittel I. Virkeområde og terminologi
§ 1.Forskriftens virkeområde
Denne forskriften gjelder studentenes rettigheter og plikter i forbindelse med avleggelse av eksamen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Forskriften gjelder for eksamener i opplæringsdelen av ph.d.-programmene så langt den passer. Studentene plikter å gjøre seg kjent med lov om universiteter og høyskoler, forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og andre reglement som også gjelder for eksamen.
For studier hvor det er fastsatt nasjonale rammeplaner med bestemmelser om eksamener som avviker fra denne forskriften, gjelder rammeplanens bestemmelser. For studier som Universitetssenteret på Svalbard har ansvaret for, gjelder egne bestemmelser.
Forskriften gjelder også så langt den passer for privatister dersom ikke annet er bestemt i studieprogram eller emnebeskrivelsen.
§ 2.Utfyllende bestemmelser
Fakultetene selv kan gi utfyllende bestemmelser i henhold til denne forskriften om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. Disse skal ikke innebære innskrenkninger i de rettigheter og plikter som studenten har etter denne forskriften. For studietilbud som tilbys i samarbeid mellom flere fakulteter, skal utfyllende regler godkjennes av samtlige fakulteter. Når det fastsettes utfyllende bestemmelser eller foretas endringer i disse, skal universitetsdirektøren underrettes.
🔗Del paragraf§ 3.Terminologi
Kapittel II. Registrering og eksamensmelding
§ 4.Pensumliste
Alle emner skal ha et angitt pensum. Ved starten av hvert undervisningssemester skal det foreligge oppdatert pensumliste for det aktuelle emnet. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer og lignende, skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis kun med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av pensumlisten.
I emner innen kunstfag kan pensum angis i omfang/varighet eller antall verk uten nærmere spesifisering.
🔗Del paragraf§ 5.Registrering og eksamensmelding
Studenten må betale semesteravgift, registrere seg som student og melde seg til eksamen til emner, feltkurs eller ekskursjoner som gir studiepoeng innen gjeldende frister. Fristene kunngjøres på universitetets nettsted.
Den enkelte student har selv ansvar for å rette opp eller melde fra om eventuelle feil og mangler ved eksamensmeldingen på studentveven, og å holde à jour egen bostedsadresse og e-postadresse.
🔗Del paragraf§ 6.Annullering av eksamensoppmelding eller endring av eksamenssemester
Utdanningsdirektøren fastsetter fristen for annullering eller endring av eksamensmelding. Fristen kunngjøres på universitetets nettsted. For eksamener som avvikles før denne dato, er fristen for å annullere sin eksamensmelding eller endre eksamenssemester, 14 dager før eksamensdato, eller innleveringsdato for deleksamen.
Eksamensmelding til utsatte eksamener, kontinuasjonseksamener og tidlig eksamen i undervisningsfritt semester, kan ikke annulleres. Det samme gjelder obligatoriske praksisstudier, praksisperioder, praktiske arbeider, laboratorieforsøk eller lignende som varer sammenhengende i mer enn to uker.
🔗Del paragraf§ 7.Privatister
Den som ikke er tatt opp som student, har rett til å melde seg til eksamen i et emne i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-10 nr. 1 annet punktum. Fakultetene avgjør om vilkårene for oppmelding til eksamen er oppfylt, og kan gi nærmere regler om adgangen til å gå opp til eksamen uten å være tatt opp som student. Fakultetene avgjør også hvorvidt kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en annen måte enn for studenter som er tatt opp til studiet, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-11 nr. 3. Privatistretten begrenser seg til adgang til å delta i offentlige forelesninger, og til å gå opp til eksamen.
Utdanningsdirektøren kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for slike eksamener, og kan også fastsette at de som ikke er tatt opp som studenter til et emne, skal betale et vederlag som skal dekke institusjonens merutgifter.
🔗Del paragraf§ 8.Dispensasjon fra fristene for registrering, eksamensmelding og søknad om tilrettelegging ved eksamen
Utdanningsdirektøren kan, etter søknad fra studenten, gi dispensasjon fra fristene for registrering og oppmelding til eksamen.
Fakultetene kan, etter søknad fra studenten, gi dispensasjon fra frist for søknad om individuell tilrettelegging til eksamen.
Dispensasjon etter første og annet ledd kan gis i følgende tilfeller:
Søknader som mottas senere enn fire uker etter at fristen har utløpt, behandles ikke.
Kapittel III. Eksamensavvikling
§ 9.Vilkår for å få avlegge eksamen
For å få avlegge eksamen må studenten ha fått godkjent eventuelle arbeidskrav og ha bestått eventuelle eksamener eller praksis i henhold til emnebeskrivelsen. Det enkelte fakultet kan dispensere fra kravene i særlige tilfeller, for eksempel der studenten har dokumentert tilsvarende fra annet lærested.
🔗Del paragraf§ 10.Eksamensordninger
I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves.
En eksamen kan omfatte en eller flere deler og kan bestå av en eller flere ulike eksamensordninger. Eksamensordningen skal være fastsatt i emnebeskrivelsen. Den muntlige del av eksamener skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen tilsier noe annet. Det samme gjelder eksamen i utøvende kunstneriske, praktiske og estetiske emner. Styret kan gjøre unntak fra regelen i det enkelte tilfellet og etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat når tungtveiende hensyn taler for det.
For eksamener som går over flere dager, medregnes ikke bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager i eksamenstiden.
🔗Del paragraf§ 11.Språk og målform ved eksamen
Fakultetene velger selv hvilket språk som skal benyttes i oppgavesett og besvarelser ved eksamen. Opplysninger om undervisningsspråk og eksamensspråk skal gå fram av emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Søknad fra student om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen, avgjøres av fakultetet.
Fakultetene skal sørge for at eksamensoppgaver som gis på norsk, foreligger i begge målformer. Dersom alle studentene har ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen. Studentene velger målform når de melder seg til eksamen.
🔗Del paragraf§ 12.Tidspunkt og lokaler
Eksamen avvikles normalt i universitetets lokaler.
For muntlige eksamener og eksamener i kunstneriske, praktiske og estetiske emner, samt innlevering av skriftlige arbeider, fastsettes eksamenssted, eksamensdato og tidspunkt av det enkelte fakultet.
For skoleeksamener i universitetets lokaler fastsettes eksamenssted, eksamensdato og tidspunkt av det enkelte fakultet, i samråd med utdanningsdirektøren.
Fastlagte eksamensdatoer flyttes normalt ikke. Studentene har selv ansvar for at de ikke melder seg til eksamener som avvikles samtidig.
Ved organisert undervisning utenfor campus, kan det etter søknad til faglig ansvarlig fakultet gis anledning til desentralisert eksamensavvikling. Spørsmålet om desentralisert eksamen skal avklares før tilbudet settes i gang.
§ 13.Trykking/kopiering av mastergradsoppgaver og lignende
Fakultetene plikter å trykke inntil 10 eksemplarer av skriftlige mastergrads- og kandidatoppgaver kostnadsfritt for egne studenter.
🔗Del paragraf§ 14.Tilgjengeliggjøring av mastergradsoppgaver eller tilsvarende i universitetets vitenarkiv
Mastergradsoppgaver eller tilsvarende, som ikke er unntatt offentlighet etter § 15, skal gjøres åpent tilgjengelig i universitetets digitale vitenarkiv.
Den enkelte student kan reservere seg mot slik tilgjengeliggjøring.
🔗Del paragraf§ 15.Unntak fra offentlighet
Mastergradsoppgaver eller tilsvarende er i utgangspunktet offentlige.
Oppgaver som inneholder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, skal unntas offentlighet.
Fakultetene kan også unnta oppgaver fra offentligheten i inntil fem år dersom det foreligger tungtveiende grunner. I særlige tilfeller kan en oppgave unntas for en lengre periode.
🔗Del paragraf§ 16.Trekk fra eksamen
Studenter som ikke møter til eksamen, ikke leverer deleksamen innen fristen, eller trekker seg etter at annulleringsfristen er utløpt, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Kandidater som møter, men som trekker seg under eksamen, regnes også for å ha framstilt seg til eksamen.
Kandidater som framstiller seg til skoleeksamen, men som likevel ikke vil levere besvarelse, må fylle ut og levere trekkskjema før lokalet forlates. Ved andre typer eksamen hvor det er satt frist for innlevering, må trekkskjema leveres innen denne fristen.
Kandidater som leverer blank besvarelse, eller besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse, anses også for å ha trukket seg fra eksamen.
Kandidater som har levert eksamensbesvarelse, kan ikke unndra seg sensur.
🔗Del paragraf§ 17.Akutt sykdom og andre særskilte grunner til fravær i forbindelse med eksamen
Ved akutt sykdom gis det rett til utsatt eksamen, jf. § 21. Som akutt sykdom regnes sykdom som er oppstått etter annulleringsfristens utløp, jf. § 6. Ved dødsfall i nær familie eller ved andre særskilte grunner kan det også gis rett til utsatt eksamen, dersom forholdet dokumenteres.
Dersom en kandidat ikke kan møte til eksamen på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner, gis vedkommende rett til utsatt eksamen jf. § 21 dersom legeattest/dokumentasjon er sendt eller levert til fakultetet senest to døgn etter den første eksamen som attesten/dokumentasjon gjelder for. En kandidat som blir syk under eksamen, må levere trekkskjema, straks oppsøke lege og levere legeattest senest to døgn etter eksamen. Er det ikke mulig å få en legeattest senest to døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for, må eksamenskandidaten gi fakultetet beskjed om dette innen fristens utløp.
Ved hjemmeeksamen og lignende eksamensformer av flere dagers varighet, kan det i særlige tilfeller gis ekstra eksamensdager dersom kandidaten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie, eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Når fastsatt eksamenstid er mer enn to uker, kan det gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Når fastsatt eksamenstid er av kortere varighet, kan det gis utsatt innlevering med én dag. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen i henhold til § 21.
Legeattesten skal inneholde opplysninger om hvilken eksamen eller hvilke eksamener den gjelder for, samt tidsrom for sykdomsperioden. Sykemelding beregnet til bruk overfor arbeidsgiver, godtas ikke som legeattest.
§ 18.Fravær ved gruppeeksamen
En kandidat som deltar i gruppeeksamen og får fravær i samsvar med § 17, skal anses for ikke å ha deltatt under eksamen. Dersom gruppa opprinnelig besto av inntil fire personer, skal det fastsettes ny innleveringsfrist eller nytt eksamenstidspunkt for de resterende gruppemedlemmene. Dersom gruppa besto av fem eller flere personer, skal gruppeeksamen fullføres for de resterende etter de fastsatte bestemmelsene om omfang, innleveringsfrist og eksamenstidspunkt.
Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt hvor det gis samlet karakter for hele gruppen, kan det ved sensur fastsettes individuelle karakterer for gruppens medlemmer. Fakultetet kan i særlige tilfeller fatte vedtak om at kandidaten som ikke har bidratt tilstrekkelig, skal anses for å ha trukket seg under eksamen.
Blir gruppearbeidet pga. forhold som nevnt i første og andre ledd vesentlig annerledes enn forutsatt, kan enten faglæreren eller kandidatene på gruppa hver for seg kreve at det fastsettes en ny eksamensoppgave. Oppnås ikke enighet, avgjøres spørsmålet med endelig virkning av fakultetet ved dekan. Dersom gruppen ikke får fastsatt ny eksamensoppgave, kan det bestemmes at gruppen skal gis en rimelig tilleggsfrist for å fullføre oppgaven.
Når særlige grunner tilsier det, kan likevel bestemmelsene i tredje ledd anvendes tilsvarende. Dersom flere enn én kandidat på gruppa får fravær eller forfall, må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om eksamen for de resterende skal fullføres. Det må da tas hensyn til de fraværendes bidrag eller forventede bidrag og de resterendes muligheter til å gjennomføre eksamen. Bestemmelsene i tredje ledd gjelder da tilsvarende.
Ved fravær i en utøvende gruppeeksamen, fastsettes nytt eksamenstidspunkt.
🔗Del paragraf§ 19.Tillatte hjelpemidler ved eksamen
Tillatte hjelpemidler skal være oppført på eksamensoppgavens forside. Godkjenning og kontroll av hjelpemidler skal foretas av fakultetene.
Studenter har ikke anledning til å ta med seg mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr i eksamenslokalet.
🔗Del paragraf§ 20.Fusk
Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet;
Fusk eller forsøk på fusk ved obligatoriske arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.
Bestemmelsene om fusk ved eksamen gjelder også for eksamener i opplæringsdelen av et ph.d.-program.
Kandidater som grovt uaktsomt eller forsettelig har fusket eller forsøkt å fuske ved eksamen, kan få eksamen annullert, utestenges fra universitetet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner under universitets og høyskoleloven i inntil ett år. Ph.d.-kandidater som er ansatt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet kan ikke utestenges eller fratas retten til å gå opp til eksamen.
Annullering av eksamen som følge av fusk eller forsøk på fusk, teller som ett forsøk til eksamen.
Kapittel IV. Utsatt eksamen, kontinuasjon, ekstraordinær eksamen m.m.
§ 21.Adgang til utsatt eksamen
Kandidater som ikke fullfører en eksamen eller deler av eksamen og som oppfyller betingelsene i § 17, kan framstille seg til utsatt eksamen.
Kandidater som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om å få delta på utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeattest, fødselsattest o.l.
Ved utsatt eksamen er det ikke anledning til å gå opp til eventuelle deler av eksamen som ble avlagt under den ordinære eksamen. Eksamensordningen ved utsatt eksamen skal være den samme som ved ordinær eksamen.
Utsatte eksamener skal arrangeres så snart som mulig etter at forfallsgrunnen er opphørt og normalt senest to måneder inn i det nye semesteret. Studentene må selv melde seg til utsatt eksamen. Utdanningsdirektøren fastsetter fristen for å melde seg. Eksamensmeldinger til utsatt eksamen er bindende.
Arrangering av utsatte eksamener, også der eksamen består av flere deler, må studentene avklare med det aktuelle fakultetet.
Dersom utsatt eksamen skal finne sted i et nytt semester, må studenten fylle ut eget skjema for oppmelding til utsatt eksamen til det aktuelle fakultetet.
Dersom en student ikke møter til utsatt eksamen eller avbryter eksamen, gis det ikke adgang til å avlegge ny utsatt eksamen.
Det gis ikke rett til kontinuasjonseksamen dersom en student får ikke bestått på utsatt eksamen.
§ 22.Adgang til kontinuasjonseksamen
Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, og som har studierett til det aktuelle studieprogrammet eller emnet, kan få adgang til kontinuasjonseksamen dersom fakultetet har bestemt at det skal være anledning til å avlegge kontinuasjonseksamen i det aktuelle emnet. Kandidater som anses for å ha trukket seg fra eksamen etter § 16, har ikke rett til kontinuasjonseksamen. Bestemmelser om kontinuasjonsadgang, herunder hvilke karaktergivende aktiviteter som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet, skal tas inn i emnebeskrivelsen for det enkelte emnet.
Kontinuasjon i forbindelse med eksamen avholdes normalt ved begynnelsen av påfølgende semester etter siste ordinære eksamen.
Studentene må selv melde seg til kontinuasjonseksamen. Utdanningsdirektøren fastsetter fristen for oppmelding. Eksamensmeldinger til kontinuasjonseksamener er bindende.
Det avholdes ikke utsatte eksamener ved sykdomsforfall eller annet forfall til kontinuasjonseksamen.
Det er ikke anledning til å framstille seg til kontinuasjonseksamen for å forbedre karakteren fra en allerede bestått eksamen.
Det selvstendige arbeidet på høgre grad, eller andre arbeider av lignende omfang, kan kun framlegges til ny sensur i bearbeidet eller supplert form dersom arbeidet bedømmes til «ikke bestått».
🔗Del paragraf§ 23.Adgang til ekstraordinær eksamen
Ekstraordinær eksamen er en eksamen som fakultetet i særlige tilfeller kan avholde for studenter som ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen.
Søknad sendes til det fakultetet som er faglig ansvarlig for emnet.
Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i forbindelse med ekstraordinære eksamener.
Studenter som har framstilt seg til den ordinære eksamen i samme emne sist slik ble avholdt, og eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle faget eller studiet, kan ikke gå opp til ekstraordinær eksamen.
🔗Del paragraf§ 24.Adgang til å avlegge eksamen etter tidligere ordning ved nedlegging eller endringer i emnet
Dersom emnet endres vesentlig med hensyn til omfang, pensum eller lignende eller nedlegges, skal det være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning kun én gang for et tidsrom på ett år etter at ny ordning trer i kraft. Studenten har imidlertid ikke krav på undervisning etter tidligere ordning. Gjelder endringen selve eksamensordningen, gis det anledning til å gå opp til eksamen én gang etter tidligere ordning dersom studenten har påbegynt emnet før den nye ordningen trådte i kraft.
Eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle studieprogrammet eller emnet, må avlegge eksamen etter den eksamensordning som til enhver tid gjelder for privatister.
Det må søkes om å få avlegge eksamen etter tidligere ordning. Søknaden sendes til det fakultet som er faglig ansvarlig for emnet.
🔗Del paragraf§ 25.Adgangen til å framstille seg til samme eksamen
Det er anledning til å framstille seg til samme eksamen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet inntil tre ganger. Hva som regnes som å framstille seg til eksamen, er beskrevet i § 16.
Det aktuelle fakultet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen dersom ett av følgende kriterier er oppfylt:
Det kan gis inntil tre dispensasjoner.
Fakultetet kan frata studieretten til studenter som har framstilt seg til samme eksamen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet tre eller flere ganger.
Dersom en kandidat har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde.
Ved et nytt eksamensforsøk må kandidater som har bestått eksamen i et emne, som inkluderer flere deler, ta alle delene om igjen.
§ 26.Adgangen til å framstille seg til ny praksisperiode
Ved ikke bestått praksisstudium eller praksisperiode, kan studenten ta praksisstudiet eller praksisperioden opp igjen én gang.
Studenter som får sitt andre forsøk vurdert til «ikke bestått», kan fratas studieretten. Dette skal studenten gjøres særskilt skriftlig oppmerksom på før andre praksisforsøk påbegynnes. Dersom nasjonale rammeplaner gir anledning til ytterligere praksisforsøk, gjelder rammeplanens bestemmelser.
Det aktuelle fakultet kan dispensere fra denne bestemmelsen dersom ett av følgende kriterier er oppfylt:
Dispensasjonsmulighetene gjelder ikke for praksis som inngår i lærerutdanningene, med mindre annet følger av rammeplanen til den enkelte utdanning.
§ 27.Varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis
Dersom det i løpet av praksisperioder e.l. viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal studenten varsles om dette. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til «bestått».
Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning om «ikke bestått».
Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville ført til ikke bestått praksis dersom dette hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden ikke blir bestått. Dette gjelder også dersom forutgående varsel ikke er gitt.
Det juridiske fakultet kan fravike bestemmelsene i denne paragraf i utfyllende regler for Master i rettsvitenskap.
🔗Del paragrafKapittel V. Individuell tilrettelegging til eksamen
§ 28.Individuell tilrettelegging til eksamen
Individuell tilrettelegging til eksamen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonsnedsettelsen medfører for kandidaten i eksamenssituasjonen, samtidig som det i størst mulig utstrekning skal sørges for at kandidatene prøves likt. Den aktuelle eksamensformen skal legges til grunn ved vurdering av hvilket hjelpemiddel/hjelpetiltak som kan oppveie funksjonsnedsettelsen. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.
Studenten må framsette skriftlig søknad til fakultetet om den aktuelle tilretteleggingen innen fristen for å levere eksamensmelding, jf. § 5. Fakultetet kan gi dispensasjon fra søknadsfristen, jf. § 8. Søknader skal være dokumentert med legeattest eller spesialisterklæring av ny dato med mindre ordningen skjer på annet enn medisinsk grunnlag. Dokumentasjonen må angi hvilke spesifikke vansker studenten vil ha i forbindelse med de aktuelle eksamensformene som vedkommende søker tilrettelegging for.
§ 29.Varige fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser
Studenter som ved spesialist- eller legeattest dokumenterer fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser, skal få sine eksamener tilrettelagt så langt det er praktisk mulig. Det kan gis tilrettelegging i form av utvidet eksamenstid, regulerbar stol, bruk av medbrakt spesialstol, bruk av PC, bruk av elektronisk tastatur, eget rom o.l. Dersom det er dokumentert at funksjonsnedsettelsen er av varig art, kan tilretteleggingen ved skriftlige skoleeksamener registreres som varig slik at det ikke er nødvendig med ny søknad for hvert eksamenssemester.
For andre typer eksamener enn skriftlige skoleeksamener, eller for eksamener som består av kombinasjoner av flere ulike eksamensformer, må det søkes på nytt for hvert eksamenssemester. Slik ny søknad trenger ikke å være vedlagt ny dokumentasjon dersom det tidligere er dokumentert at funksjonsnedsettelsen er av varig art.
Ved hjemmeeksamen eller liknende eksamensformer må fakultetet foreta en individuell vurdering av omfanget av en eventuell utvidet eksamenstid. Det kan i utgangspunktet ikke gis flere dager enn at oppgaven kan sensureres sammen med de som er levert innen fristen. Ved semesteroppgaver og andre skriftlige arbeider som det kan arbeides med gjennom hele semesteret, vurderer det aktuelle fakultet hva som eventuelt er et rimelig antall ekstra eksamensdager.
§ 30.Akutte lidelser eller forbigående funksjonsnedsettelser
Kandidater som på grunn av en akutt lidelse like før eksamen ikke kan gjennomføre denne, har rett til utsatt eksamen etter bestemmelsene i § 21. Dersom det er sannsynlig at en kandidat med en akutt lidelse vil klare å gjennomføre eksamen med enkle, lite ressurskrevende tiltak, kan slik individuell tilrettelegging likevel gis.
§ 31.Spesifikke lese-, skrive- og matematikkvansker
Studenter som dokumenterer spesifikke lese-, skrive- eller matematikkvansker, kan få utvidet eksamenstid på 20 minutter ved skoleeksamener som varer i inntil tre timer, 30 minutter ved eksamener som varer fra tre til fem timer og en time på skoleeksamener som varer i fem timer eller mer. Det kan gis tilbud om å få avlegge skoleeksamen ved bruk av PC med retteprogram. Andre hjelpemidler kan også vurderes. Kandidaten kan ved henvendelse til fakultetet få anonymiserte kopier av sin logopedattest som legges ved eksamensbesvarelsen. Det gis ikke anledning til å benytte retteprogram ved eksamen i norsk og engelsk ved lærerutdanningene. Det gis normalt ikke ekstra eksamenstid for hjemmeoppgaver og lignende eksamensformer av flere dagers varighet.
Utydelig håndskrift gir ikke rett til tilrettelegging av eksamen.
🔗Del paragraf§ 32.Allergi og/eller astma
Allergi og/eller astma gir ikke grunnlag for individuell tilrettelegging til eksamen. Ved alvorlige eller særlige tilfeller kan det gi grunnlag for ekstra tid til hvile og/eller tid til nødvendig medisinering under eksamen av kortere varighet. Dersom en kandidat skulle bli så plaget av allergi eller astma at vedkommende ikke klarer å gjennomføre eksamen, kan kandidaten få utsatt eksamen i henhold til § 21.
§ 33.Graviditet eller amming
Gravide kandidater gis hviletid på 20 minutter ved eksamener som varer i inntil tre timer, 30 minutter ved eksamener som varer fra tre til fem timer og en time på eksamener som varer i fem timer eller mer dersom eksamen avholdes i svangerskapets 8. eller 9. måned. Fødselstermin må dokumenteres. Dersom en gravid kandidat har behov for hviletid på et tidligere tidspunkt i svangerskapet, må det søkes særskilt om dette og det må fremlegges legeattest som dokumentasjon for behovet. I forbindelse med svangerskap og fødsel kan det søkes om å få avlegge skoleeksamen hjemme eller på sykehus. I det siste tilfellet må kandidaten innhente skriftlig samtykke fra sykehuset.
Kandidater som ønsker å amme i løpet av en eksamen, får utvidet eksamenstiden tilsvarende medgått tid til amming. Det er ikke krav om at forholdet dokumenteres, men det må søkes innen fristen på vanlig måte.
§ 34.Norsk som fremmedspråk
Kandidater som har norsk som fremmedspråk gis ekstra eksamenstid på 20 minutt ved skoleeksamener som varer i inntil tre timer, 30 minutt ved eksamener som varer fra tre til fem timer og en time på skoleeksamener som varer i fem timer eller mer. For hjemmeoppgaver og andre eksamensformer foretar fakultetet en vurdering av om det er grunnlag for å gi utvidet tid.
Ordningen gjelder det første året som registrert student ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Ordningen gjelder ikke for studenter som skal avlegge eksamen på engelsk, eller studenter med norsk som 2. språk i videregående skole. Ordningen gjelder heller ikke for kandidater som tar emner i nordisk.
Kandidater med norsk som fremmedspråk kan etter søknad til fakultetet få benytte ordbok ved eksamen.
Kapittel VI. Vurderingsuttrykk og karakterfastsettelse
§ 35.Karakterfastsettelse
Framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av deler med videre, skal være fastsatt i emnebeskrivelsen og/eller fag- eller studieplanen.
Det selvstendige arbeidet i høgre grad skal alltid gis særskilt karakter.
🔗Del paragraf§ 36.Vurderingsuttrykk
Følgende vurderingsuttrykk skal benyttes:
Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:
Når karakterskalaen «bestått»/«ikke bestått» benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen.
🔗Del paragraf§ 37.Gjennomsnittskarakter
Dersom det er behov for utregning av gjennomsnittskarakter i emnegruppe eller studieprogram, må det være benyttet bokstavkarakter på alle emnene som inngår beregningen. Følgende omregningsmodell skal legges til grunn:
Alle karaktergivende aktiviteter må være bestått for å kunne beregne gjennomsnittskarakter.
🔗Del paragrafKapittel VII. Sensur
§ 38.Sensorveiledninger
Det skal utarbeides sensorveiledning til hver eksamen.
🔗Del paragraf§ 39.Antall sensorer, sensurordninger og bruk av eksterne sensorer
Fakultetene oppnevner sensorer. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Følgende ordninger gjelder ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet:
Ved bedømmelse av muntlig eksamen, eksamen i kunstneriske, praktiske og estetiske emner eller lignende, som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det likevel være minst to sensorer.
Ordninger for ekstern evaluering kan være én, eller en kombinasjon av følgende:
Når to sensorer i fellesskap skal fastsette karakteren ved skriftlig eksamen, og sensorene ikke blir enige om felles sensurvedtak, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren framkommer ved felles enighet, eller ved at to av sensorenes standpunkter blir utslagsgivende.
Fakultetene selv fastsetter retningslinjer generelt, eller for det enkelte studieprogram eller emne, når det gjelder antall sensorer og hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene.
§ 40.Sensur på avsluttende mastergradseksamener
Kandidatens veileder skal ikke være sensor men fakultetsstyret kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Eksamenskommisjonen kan konferere med veileder før sensurmøte. Veileder skal ikke delta i sensurmøtet, og således være med å fastsette karakteren. Ved behov kan eksamenskommisjonen be veileder om en skriftlig redegjørelse for veiledningsprosessen.
🔗Del paragraf§ 41.Ekstern sensor og krav til kvalifikasjon
Ekstern sensor skal ikke være ansatt i hel- eller deltidsstilling ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere eller seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra universitetet. Fakultetene kan gjøre unntak fra dette ved kortvarige engasjement i tilknytning til et annet studieprogram.
En ekstern sensor må ha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor/amanuensis ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon. Ekstern sensor kan i særlige tilfeller være kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område gjennom relevant yrkespraksis.
For sensur av emner i opplæringsdelen av ph.d.-studiet kreves doktorgrad eller tilsvarende.
§ 42.Sensurfrister
Sensuren skal foreligge innen tre uker med mindre styret selv har fastsatt en lengre frist. For større arbeider på høgre grad, slik som selvstendige arbeider normert til 20 studiepoeng eller mer, kan det settes en frist for sensur på seks uker. De samme fristene gjelder ved klage på karakterfastsetting. Fristen løper fra den dato klagen er journalført.
Den som er tildelt eller som påtar seg et sensoroppdrag, har plikt til å overholde lovens hovedregel om sensurfrist.
Fakultetene kan søke om dispensasjon fra sensurfristen etter lov om universiteter og høyskoler § 3-9 nr. 4. Slik søknad skal være fremmet i god tid og slik at søknad kan behandles av universitetsstyret minimum to uker før den aktuelle eksamen.
🔗Del paragraf§ 43.Kunngjøring av sensur
Resultatet fra en eksamen kunngjøres på studentveven. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultatet.
Kapittel VIII. Klage
§ 44.Klage over enkeltvedtak og formelle feil ved gjennomføring av eksamen
Enkeltvedtak som bygger på bestemmelser etter denne forskriften, med unntak av sensur, kan påklages i henhold til forvaltningslovens kapittel VI.
Formelle feil ved gjennomføring av eksamen kan påklages i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-2.
Universitetets klagenemnd er klageinstans.
🔗Del paragraf§ 45.Begrunnelse for karakterfastsetting
En kandidat har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-3.
Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for skriftlig eksamen må framsettes senest tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Krav om begrunnelse skal rettes til fakultetet.
Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktiske ferdigheter, eller eksamen i utøvende, kunstneriske, praktiske og estetiske emner, må framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt kandidaten. Krav om begrunnelse skal rettes direkte til sensor(ene).
Ved krav om begrunnelse for karakterfastsettelsen for praktiske ferdigheter, må arbeidet leveres inn til fakultetet samtidig som krav framsettes.
Studenten har rett til å få begrunnelse for karakterfastsettingen etter hver enkelt eksamen.
Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Sensorveiledning eller andre skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal være tilgjengelige for kandidatene etter at karakter er fastsatt.
🔗Del paragraf§ 46.Klage over karakterfastsetting
En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Skriftlig klage sendes til fakultetet der eksamen er avlagt. Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
Klage over karakterfastsetting skal være framsatt innen tre uker etter at sensuren ble kunngjort. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil jf. § 44 og § 45 framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
Ved klage skal kandidatens besvarelse forelegges ny eksamenskommisjon som vurderer hele eksamenen på nytt. Den nye eksamenskommisjonen skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledningen. Karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager. Karakterfastsettingen ved ny sensurering kan ikke påklages. Dersom karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, gjennomføres ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes, jf. uhl. § 5-3 sjette ledd. Sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur skal foreta vurderingen i fellesskap. Hvis ikke et flertall av sensorene blir enige om en karakter, skal fakultetet oppnevne en ytterligere sensor som skal delta i karakterfastsettingen.
Ved eksamener som består av flere deler, er det ikke anledning til å framsette klage på karakterfastsettelsen før den endelige karakteren på emnet er kunngjort. Ved klage skal alle delene forelegges ny sensur.
I emnebeskrivelsen kan avdelingene fravike bestemmelsen i fjerde ledd for deleksamener for emner der eksamen strekker seg over to eller flere semestre.
Hvis en karakter skal fastsettes på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøving, og en student som har bestått den skriftlige delen klager på karakteren før endelig karakter er gitt, må vedkommende likevel møte opp til den muntlige prøven for å få bestått eksamen. Dersom klagen fører til at karakteren på den skriftlige delen blir endret, må studenten avlegge ny muntlig eksamen. Begrunnelsen kan ikke gis studenten før muntlig eksamen er gjennomført.
Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den som har klaget.
Ved klage over karakterfastsettelsen ved praktiske ferdigheter, må arbeidet levere inn samtidig som klage framsettes.
Ved klage på karakter eller på formelle feil etter at kandidaten har mottatt vitnemål, må vitnemålet leveres inn samtidig for at klagen skal kunne behandles.
Kapittel IX. Vitnemål, Diploma Supplement og karakterutskrift
§ 47.Vitnemål, Diploma Supplement og karakterutskrift
En student skal etter forespørsel få utskrift over samtlige avlagte, beståtte eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Vitnemål for oppnådd bachelorgrad utstedes etter forespørsel dersom kandidaten fyller kravene for å få utstedt vitnemål ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Vitnemål for kandidater som oppnår master-, cand.psychol.- og cand.med.-grad innenfor norskspråklige studieprogrammer ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, utstedes uten anmodning i den målform, bokmål eller nynorsk, kandidaten selv har angitt ved semesterregistrering. Fakultetene kan fastsette at også andre kandidater kan få utstedt vitnemål automatisk.
Ved vitnemål skal det følge med et Diploma Supplement som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av norsk høgre utdanningssystem. Diploma Supplement er bare gyldig sammen med det originale vitnemålet. Eventuelle overskytende studiepoeng dokumenteres med en karakterutskrift.
Vitnemål utstedes på norsk med mindre utdanningsprogrammet i sin helhet er et engelskspråklig studieprogram. Vitnemål kan suppleres med Diploma Supplement og karakterutskrift på engelsk.
Det utstedes bare ett vitnemål per kandidat innenfor et studieprogram. Det samme gjelder for bachelorgrad i fritt sammensatte fag.
Det utstedes nytt vitnemål hvis kandidaten senere forbedrer en karakter som inngår på vitnemålet.
For å få utstedt vitnemål fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved Universitetet i Tromsø.
§ 48.Semester for oppnådd høgere grad
For å bli uteksaminert i vårsemesteret må avsluttende eksamen i høgere grad være avviklet i tidsrommet 7. januar til 12. august. Tilsvarende for høstsemesteret er 13. august til 6. januar.
🔗Del paragrafKapittel X. Ikrafttredelse
§ 49.Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. august 2009. Samtidig oppheves forskrift 15. desember 2005 nr. 1779 for eksamener ved Universitetet i Tromsø.
🔗Del paragraf