§ 1.Lovens formål

Formålet med denne loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.^​1

Loven skal bidra til at personopplysninger^​1 blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger.

§ 2.Definisjoner

I denne loven forstås med:

§ 3.Saklig virkeområde

Loven gjelder for

Loven gjelder ikke behandling av personopplysninger^​1 som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål.

Kongen kan gi forskrift om at loven eller deler av den ikke skal gjelde for bestemte institusjoner og sakområder.

Kongen kan gi forskrift om særskilte former for behandling av personopplysninger,^​1 og om behandling av personopplysninger i særskilte virksomheter eller bransjer. For behandling av personopplysninger^​1 som ledd i kredittopplysningsvirksomhet kan det i forskrift gis bestemmelser bl.a. om hvilke typer opplysninger som kan behandles, hvilke kilder personopplysninger kan hentes fra, hvem kredittopplysninger kan utleveres til og hvordan utleveringen kan skje, sletting av kredittanmerkninger og taushetsplikt for de ansatte i kredittopplysningsbyrået. Det kan også gis regler om at loven eller enkelte bestemmelser gitt i eller i medhold av den skal gjelde for behandling av kredittopplysninger om andre enn enkeltpersoner.

§ 4.Geografisk virkeområde

Loven gjelder for behandlingsansvarlige^​1 som er etablert i Norge. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard^​2 og Jan Mayen^​3, og fastsette særlige regler om behandling av personopplysninger^​4 for disse områdene.

Loven gjelder også for behandlingsansvarlige^​1 som er etablert i stater utenfor EØS-området^​5 dersom den behandlingsansvarlige^​1 benytter hjelpemidler i Norge. Dette gjelder likevel ikke dersom hjelpemidlene bare brukes til å overføre personopplysninger via Norge.

Behandlingsansvarlige^​1 som nevnt i annet ledd skal ha en representant som er etablert i Norge. Bestemmelsene som gjelder for den behandlingsansvarlige gjelder også for representanten.

§ 5.Forholdet til andre lover

Bestemmelsene i loven gjelder for behandling av personopplysninger^​1 om ikke annet følger av en særskilt lov som regulerer behandlingsmåten.^​2

§ 6.Forholdet til lovbestemt innsynsrett etter andre lover

Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova,^​1 forvaltningsloven^​2 eller annen lovbestemt^​3 rett til innsyn i personopplysninger.^​4

Dersom annen lovbestemt^​3 rett til innsyn gir tilgang til flere opplysninger enn loven her, skal den behandlingsansvarlige^​4 av eget tiltak veilede om retten til å be om slikt innsyn.

§ 7.Forholdet til ytringsfriheten

For behandling av personopplysninger^​1 utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13 til 15, §§ 36 til 41, jf. kapittel VIII.

§ 8.^​1Vilkår for å behandle personopplysninger

Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles^​2 dersom den registrerte^​3 har samtykket,^​4 eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for

§ 9.^​1Behandling av sensitive personopplysninger

Sensitive personopplysninger (jf. § 2 nr. 8) kan bare behandles^​2 dersom behandlingen oppfyller et av vilkårene i § 8 og

Ideelle sammenslutninger og stiftelser^​7 kan behandle sensitive personopplysninger innenfor rammen av sin virksomhet selv om behandlingen ikke oppfyller et av vilkårene i første ledd bokstav a – h. Behandlingen kan bare omfatte opplysninger om medlemmer eller personer som på grunn av sammenslutningens eller stiftelsens formål frivillig er i regelmessig kontakt med den, og bare opplysninger som innsamles gjennom denne kontakten. Personopplysningene kan ikke utleveres uten at den registrerte^​3 samtykker.^​4

Datatilsynet^​8 kan bestemme at sensitive personopplysninger kan behandles også i andre tilfeller dersom viktige samfunnsinteresser tilsier det og det settes i verk tiltak for å sikre den registrertes^​3 interesser.

§ 10.^​1Register over straffedommer

Et fullstendig register over straffedommer^​2 kan bare føres under kontroll av en offentlig myndighet.

§ 11.^​1Grunnkrav til behandling av personopplysninger

Den behandlingsansvarlige^​2 skal sørge for at personopplysningene^​3 som behandles^​4

Senere behandling av personopplysningene for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål anses ikke uforenlig med de opprinnelige formålene med innsamlingen av opplysningene, jf. første ledd bokstav c, dersom samfunnets interesse i at behandlingen finner sted, klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte.

Personopplysninger som gjelder barn, skal ikke behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste.

§ 12.^​1Bruk av fødselsnummer m.v.

Fødselsnummer^​2 og andre entydige identifikasjonsmidler^​2 kan bare nyttes i behandlingen^​3 når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering.

Datatilsynet^​4 kan pålegge en behandlingsansvarlig^​5 å bruke identifikasjonsmidler som nevnt i første ledd for å sikre at personopplysningene^​6 har tilstrekkelig kvalitet.

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om bruk av fødselsnummer^​2 og andre entydige identifikasjonsmidler.

§ 13.Informasjonssikkerhet

Den behandlingsansvarlige^​1 og databehandleren^​2 skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger.^​3

For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal den behandlingsansvarlige^​1 og databehandleren^​2 dokumentere informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige^​1 og hos databehandleren.^​2 Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet^​4 og Personvernnemnda.^​5

En behandlingsansvarlig som lar andre få tilgang til personopplysninger,^​3 f.eks. en databehandler^​2 eller andre som utfører oppdrag i tilknytning til informasjonssystemet, skal påse at disse oppfyller kravene i første og annet ledd.

Kongen kan gi forskrift om informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger,^​3 herunder nærmere regler om organisatoriske og tekniske sikkerhetstiltak.

§ 14.Internkontroll

Den behandlingsansvarlige^​1 skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes^​2 kvalitet.

Den behandlingsansvarlige^​1 skal dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige^​1 og hos databehandleren.^​3 Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet^​4 og Personvernnemnda.^​5

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om internkontroll.

§ 15.Databehandlerens rådighet over personopplysninger

En databehandler^​1 kan ikke behandle^​2 personopplysninger^​3 på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den behandlingsansvarlige.^​4 Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse.

I avtalen med den behandlingsansvarlige^​4 skal det også gå frem at databehandleren plikter å gjennomføre slike sikringstiltak som følger av § 13.

§ 16.^​1Frist for å svare på henvendelser om informasjon m.v.

Den behandlingsansvarlige^​2 skal svare på henvendelser om innsyn eller andre rettigheter etter § 18, § 22, § 25, § 26,^​3 § 27 og § 28 uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn.

Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på henvendelsen innen 30 dager, kan gjennomføringen utsettes inntil det er mulig å gi svar. Den behandlingsansvarlige^​2 skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis.

§ 17.^​1Betaling

Den behandlingsansvarlige^​2 kan ikke kreve vederlag for å gi informasjon etter kapittel III eller for å etterkomme krav fra den registrerte etter kapittel IV.

§ 18.^​1Rett til innsyn

Enhver som ber om det, skal få vite hva slags behandling av personopplysninger^​2 en behandlingsansvarlig^​3 foretar, og kan kreve å få følgende informasjon om en bestemt type behandling:^​4

Dersom den som ber om innsyn er registrert,^​6 skal den behandlingsansvarlige^​3 opplyse om

Den registrerte^​6 kan kreve at den behandlingsansvarlige^​3 utdyper informasjonen i første ledd bokstav a – f i den grad dette er nødvendig for at den registrerte skal kunne vareta egne interesser.

Retten til informasjon etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom personopplysningene^​2 behandles utelukkende for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte.

§ 19.^​1Informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra den registrerte

Når det samles inn personopplysninger^​2 fra den registrerte^​3 selv, skal den behandlingsansvarlige^​4 av eget tiltak først informere den registrerte^​3 om

Varsling er ikke påkrevd dersom det er på det rene at den registrerte^​3 allerede kjenner til informasjonen i første ledd.

§ 20.^​1Informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra andre enn den registrerte

En behandlingsansvarlig^​2 som samler inn personopplysninger^​3 fra andre enn den registrerte^​4 selv, skal av eget tiltak informere den registrerte om hvilke opplysninger som samles inn og gi informasjon som nevnt i § 19 første ledd så snart opplysningene er innhentet. Dersom formålet med innsamling av opplysningene er å gi dem videre til andre, kan den behandlingsansvarlige^​2 vente med å varsle den registrerte til utleveringen skjer.

Den registrerte^​4 har ikke krav på varsel etter første ledd dersom

Når varsling unnlates med hjemmel i bokstav b, skal informasjonen likevel gis senest når det gjøres en henvendelse til den registrerte^​4 på grunnlag av opplysningene.

§ 21.^​1Informasjonsplikt ved bruk av personprofiler

Når noen henvender seg til eller treffer avgjørelser som retter seg mot den registrerte^​2 på grunnlag av personprofiler som er ment å beskrive atferd, preferanser, evner eller behov, f eks som ledd i markedsføringsvirksomhet, skal den behandlingsansvarlige^​3 informere den registrerte om

§ 22.^​1Rett til informasjon om automatiserte avgjørelser

Hvis en avgjørelse har rettslig eller annen vesentlig betydning for den registrerte^​2 og fullt ut er basert på automatisk behandling av personopplysninger,^​3 kan den registrerte som avgjørelsen retter seg mot, kreve at den behandlingsansvarlige^​4 gjør rede for regelinnholdet i datamaskinprogrammene som ligger til grunn for avgjørelsen.

§ 23.^​1Unntak fra retten til informasjon

Retten til innsyn etter § 18 og § 22 og plikten til å gi informasjon etter § 19, § 20 og § 21 omfatter ikke opplysninger som

Opplysninger etter første ledd bokstav c kan på anmodning likevel gjøres kjent for en representant for den registrerte^​3 når ikke særlige grunner taler mot det.

Den som nekter å gi innsyn i medhold av første ledd må begrunne dette skriftlig med presis henvisning til unntakshjemmelen.

Kongen kan gi forskrift om andre unntak fra innsynsretten og informasjonsplikten og om vilkår for bruk av innsynsretten.

§ 24.^​1Hvordan informasjonen skal gis

Informasjonen kan kreves skriftlig hos den behandlingsansvarlige^​2 eller hos dennes databehandler^​3 som nevnt i § 15. Før det gis innsyn i opplysninger om en registrert,^​4 kan den behandlingsansvarlige^​2 kreve at den registrerte leverer en skriftlig og undertegnet begjæring.

§ 25.Rett til å kreve manuell behandling

Den som en fullt automatisert avgjørelse som nevnt i § 22 retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, kan kreve at avgjørelsen overprøves av en fysisk person.

Retten etter første ledd gjelder ikke dersom den registrertes^​1 personverninteresser varetas på tilstrekkelig måte og avgjørelsen er hjemlet i lov eller knytter seg til oppfyllelse av kontrakt.

§ 26.(Opphevet)

§ 27.^​1Retting av mangelfulle personopplysninger

Dersom det er behandlet personopplysninger^​2 som er uriktige, ufullstendige eller som det ikke er adgang til å behandle,^​3 skal den behandlingsansvarlige^​4 av eget tiltak eller på begjæring av den registrerte^​5 rette de mangelfulle opplysningene. Den behandlingsansvarlige^​4 skal om mulig sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte,^​5 f.eks. ved å varsle mottakere av utleverte opplysninger.

Retting av uriktige eller ufullstendige personopplysninger^​6 som kan ha betydning som dokumentasjon, skal skje ved at opplysningene tydelig markeres og suppleres med korrekte opplysninger.

Dersom tungtveiende personvernhensyn tilsier det, kan Datatilsynet^​7 uten hinder av annet ledd bestemme at retting skal skje ved at de mangelfulle personopplysningene slettes eller sperres. Hvis opplysningene ikke kan kasseres i medhold av arkivloven,^​8 skal Riksarkivaren^​9 høres før det treffes vedtak om sletting. Vedtaket går foran reglene i arkivloven 4. desember 1992 nr. 126 § 9 og § 18.

Sletting bør suppleres med registrering av korrekte og fullstendige opplysninger. Dersom dette ikke er mulig, og dokumentet som inneholdt de slettede opplysningene av den grunn gir et åpenbart misvisende bilde, skal hele dokumentet slettes.

Kongen kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om hvordan retting skal gjennomføres.

§ 28.Forbud mot å lagre unødvendige personopplysninger

Den behandlingsansvarlige^​1 skal ikke lagre personopplysninger^​2 lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen.^​3 Hvis ikke personopplysningene deretter skal oppbevares i henhold til arkivloven^​4 eller annen lovgivning, skal de slettes.

Den behandlingsansvarlige^​1 kan uten hinder av første ledd lagre personopplysninger^​2 for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, dersom samfunnets interesse i at opplysningene lagres klart overstiger de ulempene den kan medføre for den enkelte. Den behandlingsansvarlige^​1 skal i så fall sørge for at opplysningene ikke oppbevares på måter som gjør det mulig å identifisere den registrerte^​5 lenger enn nødvendig.

Den registrerte^​5 kan kreve at opplysninger som er sterkt belastende for ham eller henne skal sperres eller slettes dersom dette

Datatilsynet^​6 kan – etter at Riksarkivaren^​7 er hørt – treffe vedtak om at retten til sletting etter tredje ledd går foran reglene i arkivloven 4. desember 1992 nr. 126 § 9 og § 18.

Hvis dokumentet som inneholdt de slettede opplysningene gir et åpenbart misvisende bilde etter slettingen, skal hele dokumentet slettes.

§ 29.^​1Grunnleggende vilkår

Personopplysninger^​2 kan bare overføres til stater som sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene. Stater som har gjennomført direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, oppfyller kravet til forsvarlig behandling.

I vurderingen av om behandlingen sikres på forsvarlig måte, skal det bl.a. legges vekt på opplysningenes art, den planlagte behandlingens formål og varighet samt de rettsregler, regler for god forretningsskikk og sikkerhetstiltak som gjelder i vedkommende stat. Det skal også legges vekt på om staten har tiltrådt Europarådets konvensjon 28. januar 1981 nr. 108 om personvern i forbindelse med elektronisk behandling av personopplysninger.

§ 30.^​1Unntak

Personopplysninger^​2 kan også overføres til stater som ikke sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene dersom

Datatilsynet^​6 kan tillate overføring selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt dersom den behandlingsansvarlige^​7 gir tilstrekkelige garantier for vern av den registrertes^​3 rettigheter. Datatilsynet kan sette vilkår for overføringen.

Kongen kan gi forskrift om overføring av personopplysninger^​2 til utlandet, herunder om å stanse eller begrense overføring til bestemte stater som ikke tilfredsstiller kravene i § 29.

§ 31.^​1Meldeplikt

Den behandlingsansvarlige^​2 skal gi melding til Datatilsynet^​3 før

Meldingen skal gis senest 30 dager før behandlingen tar til. Datatilsynet^​3 skal gi den behandlingsansvarlige^​2 kvittering for at melding er mottatt.

Ny melding må gis før behandling som går ut over den rammen for behandling som er angitt i medhold av § 32. Selv om det ikke har skjedd endringer, skal det gis ny melding tre år etter at forrige melding ble gitt.

Kongen kan gi forskrift om at visse behandlingsmåter eller behandlingsansvarlige^​2 er unntatt fra meldeplikt, underlagt forenklet meldeplikt eller underlagt konsesjonsplikt. For behandlinger som unntas fra meldeplikt kan det gis forskrift for å begrense ulemper som behandlingen ellers kan medføre for den registrerte.^​7

§ 32.^​1Meldingens innhold

Meldingen skal opplyse om

Kongen kan gi forskrift om hvilke opplysninger meldingene skal inneholde og om gjennomføringen av meldeplikten.

§ 33.^​1Konsesjonsplikt

Det kreves konsesjon fra Datatilsynet^​2 for å behandle^​3 sensitive personopplysninger.^​4 Dette gjelder likevel ikke for behandling av sensitive personopplysninger som er avgitt uoppfordret.

Datatilsynet^​2 kan bestemme at også behandling av annet enn sensitive personopplysninger krever konsesjon, dersom behandlingen ellers åpenbart vil krenke tungtveiende personverninteresser. I vurderingen av om konsesjon er nødvendig, skal Datatilsynet bl.a. ta hensyn til personopplysningenes art, mengde og formålet med behandlingen.

Dersom Datatilsynet mener at konsesjon for en behandling vil være åpenbart unødvendig, kan tilsynet bestemme at behandlingen ikke krever konsesjon.

Den behandlingsansvarlige^​5 kan kreve at Datatilsynet^​2 avgjør om en behandling^​3 vil kreve konsesjon.

Konsesjonsplikt etter første og annet ledd gjelder ikke for behandling^​3 av personopplysninger i organ for stat eller kommune når behandlingen har hjemmel i egen lov.

Kongen kan gi forskrift om at visse behandlingsmåter^​3 ikke trenger konsesjon etter første ledd. For behandlingsmåter som unntas fra konsesjon kan det gis forskrift for å begrense ulemper som behandlingen ellers kan medføre for den registrerte.

§ 34.^​1Avgjørelsen av om konsesjon skal gis

Ved avgjørelsen av om konsesjon skal gis, skal det klarlegges om behandlingen av personopplysninger^​2 kan volde ulemper for den enkelte som ikke avhjelpes gjennom bestemmelsene i kapitlene II-V og vilkår etter § 35. I så fall må det vurderes om ulempene blir oppveid av hensyn som taler for behandlingen.

§ 35.^​1Vilkår i konsesjon

I konsesjonen skal det vurderes å sette vilkår for behandlingen^​2 når slike vilkår er nødvendige for å begrense ulempene behandlingen ellers ville medføre for den registrerte.^​3

§ 36.Definisjon

Med kameraovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkningskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Som kameraovervåking anses både overvåking med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale. Det samme gjelder utstyr som lett kan forveksles med en ekte kameraløsning.

Kameraovervåking kan bare finne sted der vilkårene for dette er oppfylt etter § 37 (alminnelige vilkår) og §§ 38 til 40 (tilleggsvilkår).

§ 37.Alminnelige vilkår for kameraovervåking

Personopplysningsloven gjelder i sin helhet for alle former for kameraovervåking,^​1 jf. § 3 første ledd bokstav c, med de presiseringer som fremgår av annet til fjerde ledd.

Kameraovervåking^​1 som må antas å ha vesentlig betydning for forebygging og oppklaring av straffbare handlinger er tillatt selv om vilkårene i § 9 første ledd bokstav a til h ikke er oppfylt. I slike tilfeller gjelder heller ikke konsesjonsplikt etter § 33.

Ved vurderingen av hva som er en berettiget interesse etter personopplysningsloven § 8 bokstav f skal det for kameraovervåking^​1 legges vesentlig vekt på om overvåkingen bidrar til å verne om liv eller helse eller forebygger gjentatte eller alvorlige straffbare handlinger.

Kameraovervåking^​1 skal kun anses som behandling av sensitive personopplysninger^​2 der slike utgjør en vesentlig del av opplysningene som overvåkingen omfatter.

§ 38.Tilleggsvilkår ved overvåking av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig

Kameraovervåking^​1 av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, er bare tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet eller det for øvrig er et særskilt behov for overvåkingen.

§ 38 a.Tilleggsvilkår ved overvåking av parker, strender og lignende rekreasjonsområder som er tilgjengelig for allmennheten

Kameraovervåking^​1 av parker, strender og lignende rekreasjonsområder som er tilgjengelig for allmennheten, er bare tillatt når behovet for overvåking klart overstiger den enkeltes interesse av ikke å bli overvåket.

Ved vurderingen av behovet for overvåking skal det særlig legges vekt på om overvåkingen er av vesentlig betydning for å forebygge straffbare handlinger som kan true liv eller helse, hindre ulykker eller ivareta liknende samfunnsnyttige interesser.

Ved vurderingen av den enkeltes interesse av ikke å bli overvåket skal det særlig legges vekt på hvordan overvåkingen skal skje, samt hva slags område som skal overvåkes.

§ 39.^​1Tilleggsvilkår for utlevering av opptak gjort ved kameraovervåking

Personopplysninger^​2 som er innsamlet ved opptak gjort ved kameraovervåking,^​3 kan bare utleveres til andre enn den behandlingsansvarlige^​4 dersom den som er avbildet samtykker^​5 eller utleveringsadgangen følger av lov. Opptak kan likevel utleveres til politiet ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker hvis ikke lovbestemt taushetsplikt er til hinder.

§ 40.Tilleggsvilkår om varsel om at overvåking finner sted

Ved kameraovervåking^​1 på offentlig sted eller sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, skal det ved skilting eller på annen måte gjøres tydelig oppmerksom på at stedet blir overvåket, at overvåkingen eventuelt inkluderer lydopptak og hvem som er behandlingsansvarlig.^​2

§ 41.Forskrifter

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kameraovervåking^​1 og opptak i forbindelse med slik overvåking, herunder om sikring, bruk og sletting av opptak gjort ved kameraovervåking og om innsynsrett for den som er overvåket i de deler av opptakene hvor han eller hun er avbildet. Det kan også gis forskrift om at opptak kan utleveres utover det som følger av § 39.

§ 42.^​1Datatilsynets organisering og oppgaver

Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet.^​2 Kongen og departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre Datatilsynets utøving av myndighet i enkelttilfeller etter loven.

Datatilsynet ledes av en direktør som utnevnes av Kongen. Kongen kan bestemme at direktøren ansettes på åremål.

Datatilsynet skal

Avgjørelser som Datatilsynet fatter i medhold av § 9, § 12, § 27, § 28, § 30, § 33, § 34, § 35, § 44, § 46 og § 47 kan påklages til Personvernnemnda.^​4 Avgjørelser som fattes i medhold av § 27 eller § 28 kan påklages videre til Kongen dersom avgjørelsen gjelder personopplysninger som behandles for historiske formål.

§ 43.^​1Personvernnemndas organisering og oppgaver

Personvernnemnda avgjør klager over Datatilsynets avgjørelser, jf. § 42 fjerde ledd. Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet.^​2 § 42 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Personvernnemnda har syv medlemmer som oppnevnes for fire år med adgang til gjenoppnevning for ytterligere fire år. Lederen og nestlederen oppnevnes av Stortinget. De øvrige fem medlemmene oppnevnes av Kongen.

Personvernnemnda kan bestemme at lederen eller nestlederen sammen med to andre nemndsmedlemmer kan behandle klager over avgjørelser som må avgjøres uten opphold.

Personvernnemnda orienterer årlig Kongen om behandling av klagesakene.

Søksmål om gyldigheten av Personvernnemndas avgjørelser rettes mot staten ved Personvernnemnda.

Kongen kan gi nærmere regler om Personvernnemndas organisering og saksbehandling.

§ 44.^​1Tilsynsmyndighetens tilgang til opplysninger

Datatilsynet og Personvernnemnda kan kreve de opplysningene som trengs for at de kan gjennomføre sine oppgaver.

Datatilsynet kan som ledd i sin kontroll med at lovens regler etterleves, kreve adgang^​2 til steder hvor det finnes personregistre,^​3 overvåkingsutstyr og billedopptak som nevnt i § 37, personopplysninger^​4 som behandles elektronisk og hjelpemidler for slik behandling. Tilsynet kan gjennomføre de prøver eller kontroller som det finner nødvendig og kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene.

Retten til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler i henhold til første og annet ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt.

Kongen kan gi forskrift om unntak fra første til tredje ledd av hensyn til rikets sikkerhet. Kongen kan også gi forskrift om dekning av utgiftene ved kontroll.

§ 45.^​1Taushetsplikt for tilsynsmyndighetene

For ansatte i Datatilsynet,^​2 medlemmer av Personvernnemnda^​3 og andre som utfører tjeneste for tilsynsmyndighetene gjelder bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven^​4 §§ 13 flg. Taushetsplikten omfatter også opplysninger om sikkerhetstiltak, jf. § 13.

Datatilsynet^​2 og Personvernnemnda^​3 kan uten hinder av taushetsplikten etter første ledd gi opplysninger til utenlandske tilsynsmyndigheter når det er nødvendig for å kunne treffe vedtak som ledd i tilsynsvirksomheten.

§ 46.^​1Overtredelsesgebyr. Pålegg om endring eller opphør av ulovlige behandlinger

Datatilsynet^​2 kan pålegge den som har overtrådt denne loven eller forskrifter i medhold av den, å betale et pengebeløp til statskassen (overtredelsesgebyr) på inntil 10 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll.

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på

Oppfyllelsesfristen er 4 uker etter at vedtaket om overtredelsesgebyr er endelig. Dersom et vedtak om overtredelsesgebyr bringes inn for en domstol, kan den prøve alle sider av saken.

Datatilsynet^​2 kan gi pålegg om at behandling av personopplysninger^​3 i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne loven skal opphøre, eller stille vilkår som må være oppfylt for at behandlingen skal være i samsvar med loven.

§ 47.^​1Tvangsmulkt^​2

Ved pålegg etter § 12, § 27, § 28 og § 46 kan Datatilsynet^​3 fastsette en tvangsmulkt som løper for hver dag som går etter utløpet av den fristen som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt.

Tvangsmulkten løper ikke før klagefristen er ute. Hvis vedtaket påklages, løper ikke tvangsmulkt før Personvernnemnda^​4 har bestemt det.

Datatilsynet^​3 kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 47 a.Innkreving av refusjonskrav, overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Refusjonskrav som nevnt i § 44, overtredelsesgebyr etter § 46 og tvangsmulkt etter § 47 er tvangsgrunnlag for utlegg.^​1

§ 48.^​1Straff

Med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

Ved særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil tre år idømmes. Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter skal det blant annet legges vekt på faren for stor skade eller ulempe for den registrerte,^​4 den tilsiktede vinningen ved overtredelsen, overtredelsens varighet og omfang, utvist skyld, og om den behandlingsansvarlige^​5 tidligere er straffet for å ha overtrådt tilsvarende bestemmelser.

I forskrift som gis i medhold av loven, kan det fastsettes at den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer forskriften skal straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler.

§ 49.^​1Erstatning

Den behandlingsansvarlige^​2 skal erstatte skade som er oppstått som følge av at personopplysninger^​3 er behandlet^​4 i strid med bestemmelser i eller i medhold av loven, med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse på den behandlingsansvarliges side.

Behandlingsansvarlige^​2 som formidler kredittopplysninger og som har meddelt opplysninger som viser seg uriktige eller åpenbart misvisende, skal erstatte skade som er oppstått som følge av den feilaktige meddelelsen, uten hensyn til om skaden skyldes feil eller forsømmelse på den behandlingsansvarliges side.

Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet som den skadelidte er påført som følge av den ulovlige behandlingen. Den behandlingsansvarlige^​2 kan også pålegges å betale slik erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) som synes rimelig.^​5

§ 50.Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

§ 51.Overgangsregler

§ 52.Endringer i andre lover

I andre lover gjøres følgende endringer: – – –