Solflekker er mørke områder på overflaten av Sola. De dukker opp der det magnetiske feltet til Sola er veldig kraftig.
solflekker
Nærbilde av en solflekk. Bildet er tatt av norske solfysikere ved hjelp av Det svenske solteleskopet (SST) på La Palma.
Utseende og størrelse
Overflaten på Sola er rundt 5000 grader celsius og lyser sterkt. Solflekkene er områder som er rundt 2000 grader kaldere enn dette. Derfor ser de mørke ut i forhold til resten av overflaten.
Solflekker er mørkest i midten av flekken, der hvor magnetfeltet er sterkest. Rundt kanten er flekkene lysere.
Størrelsen til solflekkene kan være fra 3500 kilometer til 50 000 kilometer. I de største flekkene ville det vært plass til nesten fire jordkloder!
De aller største solflekkene kan ses uten teleskop, men da er det veldig viktig å bruke spesielle briller for ikke å skade øynene. Man kan bruke den samme typen briller som når man ser på en solformørkelse.
Astronomer bruker spesielle solteleskoper når de studerer solflekker.
Levetid
Solflekker dukker opp og forsvinner igjen. De kan vare fra en ukes tid til flere måneder. Som regel er det grupper med én eller to store flekker, og flere mindre flekker.
Magnetiske flekker
Magnetiske buer i Solas atmosfære. Hver ende av disse buene starter i en solflekk på Solas overflate. Bildet er tatt av romteleskopet TRACE (Transition Region and Coronal Explorer).
Solflekkene henger sammen med endringer i Solas magnetiske felt. De dannes i aktive områder på Sola når svært sterke magnetiske felter hoper seg opp.
Flekkene dannes som regel i par, og de to solflekkene i paret har motsatt magnetisk pol.
Solflekker henger ofte sammen med andre magnetiske fenomener på Sola, slik som solstormer.
Solflekkene endrer seg
Hvor mange solflekker det er på Sola, endrer seg over en periode på 11 år. Den tiden i perioden hvor det er flest solflekker, kalles solmaksimum. Tiden med færrest solflekker kalles solminimum.
Når det er solmaksimum, ser man også flere andre typer magnetiske fenomener på Sola, og man får mer nordlys på Jorda.
