import

Forskjellen mellom det et land kjøper (importerer) og selger (eksporterer) kalles handelsbalanse.

Landet har overskudd i handelsbalansen dersom de eksporterer mer enn de importerer. Om de importerer mer enn de eksporterer, har de underskudd i handelsbalansen. Da bruker landet mer penger enn det tjener.

Av og til vil staten at folk skal kjøpe mindre fra utlandet. Det kan være fordi staten vil at de heller skal kjøpe varer laget i landet, eller for å beskytte en bestemt del av næringslivet. Det kan være vanskelig for noen næringer å konkurrere med utlandet når andre land har lavere lønninger eller billige råvarer. Da kan utlandet selge varene billigere.

Et vanlig grep for å få folk til å kjøpe lokale varer er å gjøre importerte varer dyrere. Da bestemmer staten at importerte varer skal koste mer, og de ekstra pengene går til staten. Dette heter toll og er en slags skatt.

Noen ganger vil staten passe på at det blir laget bestemte varer i landet, for eksempel mat. I Norge er det et mål at mye av maten som befolkningen trenger, blir laget i landet. En av grunnene til det er for å ha nok mat hvis det blir krig og vanskelig å handle med utlandet. Dette kalles selvforsyning. For å passe på at bønder som dyrker mat og holder husdyr kan tjene nok penger, er det toll på flere utenlandske matvarer for å gjøre dem dyrere enn norsk mat.

Staten kan også forby folk å importere visse varer.

Alle som skal selge varer de har importert, må følge reglene som gjelder i Norge. Hvis de skal selge noe som skal spises, drikkes eller brukes på kroppen, må varene være godkjent. Varene må være trygge å bruke.

Noen varer er det forbudt å importere. Det kan være varer det er ulovlig å bruke eller selge, som narkotika, våpen eller gift. Andre varer kan være utrydningstruede dyr eller poteter og frø fra utlandet som kan spre smitte i Norge.

Å ta med ulovlige varer inn i landet eller la være å betale toll for det man importerer, kalles smugling. Det er straffbart.

• eksport
• toll