Det er oppdaget mange ulike typer eksoplaneter. De største ligner på Jupiter (helt til venstre i figuren). De litt mindre minner om Neptun. Det er også funnet mange planeter som er mellom steinplanetene og Neptun i størrelse. De minste planetene minner om Jorda og de andre steinplanetene.

Eksoplanet er en planet som går i bane rundt en annen stjerne enn Sola.

Oppdagelser

Den første eksoplaneten ble oppdaget i 1995. Den går rundt stjernen 51 Pegasi. Siden den gang er det blitt oppdaget rundt 6000 eksoplaneter. Det oppdages nye eksoplaneter hele tiden.

Oppdagelsene forteller at eksoplaneter er veldig vanlige i universet. Galaksen vår, Melkeveien, har flere hundre milliarder stjerner, men enda flere eksoplaneter.

De nærmeste eksoplanetene befinner seg rundt den stjernen i Melkeveien som er nærmest solsystemet. Stjernen heter Proxima Centauri og er fire lysår unna.

Slik finner man eksoplaneter

Eksoplaneter er vanskelig å se. Det er fordi de «drukner» i lyset fra stjernen de går i bane rundt.

I noen få tilfeller går det an å ta bilder av eksoplaneter gjennom teleskop. Men som regel trengs det lure metoder for å finne dem. De mest brukte metodene er formørkelsesmetoden og dopplermetoden.

Formørkelsesmetoden

Øverst vises en eksoplanet som beveger seg foran stjernen sin. Når dette skjer, vil lyset man mottar fra stjernen bli svakere, slik kurven nederst viser. Når observasjoner av stjerner viser at lyset endrer seg på denne måten, må det være en eksoplanet rundt stjernen.
NASA, ESA, CSA, STScI og Webb ERO Production Team.
Lisens: CC BY 4.0

Hvis en eksoplanet beveger seg slik at man kan se banen dens fra siden, vil eksoplaneten av og til bevege seg foran stjernen som den går i bane rundt. Dette blir som når Månen beveger seg foran Sola slik at det blir en solformørkelse på Jorda.

Når eksoplaneten beveger seg foran stjernen sin, vil lyset man måler fra stjernen bli litt svakere mens dette holder på. Hvor lang tid planeten bruker på å bevege seg forbi stjernen, forteller noe om hvor langt det er mellom planeten og stjernen. Hvor mye planeten skygger for stjernen, forteller noe om hvor stor planeten er.

Dopplermetoden

En eksoplanet vil dra i stjernen den går i bane rundt. Dette gjør at stjernen beveger seg rundt i en liten sirkel. I figuren er dette overdrevet veldig. Bølgelengden til lyset fra stjernen vil bli kortere (blåere) mens den beveger seg litt mot Jorda i denne sirkelen, og lengre (rødere) når den beveger seg vekk fra Jorda. Denne endringen skjer på en bestemt måte som kan måles. Det forteller at det finnes en planet der.
ESO.
Lisens: CC BY 4.0

Når en planet går i bane rundt en stjerne, vil planeten og stjernen dra litt i hverandre med tyngdekrefter. Det får stjernen til å bevege seg rundt i en liten sirkel. Denne ruggende bevegelsen kan måles.

Bølgelengden til stjernens lys endrer seg når stjernen beveger på seg. Mens stjernen beveger seg mot Jorda i sirkelen sin, blir bølgelengdene kortere (blåere). Mens stjernen beveger seg vekk fra Jorda, blir bølgelengdene lengre (rødere).

Måten stjernen rugger frem og tilbake på, kan brukes til å finne ut hvor mange planeter som går i bane rundt den, hvor tunge de er og hva slags baner de har.

Hva man vet om eksoplanetene

Ved å måle hvor store eksoplaneter er og hvor tunge de er, kan forskere finne ut om de er steinplaneter eller gassplaneter. De kan også studere atmosfærene til eksoplaneter. Det kan for eksempel fortelle hvilke grunnstoffer som finnes der og hva slags temperatur det er der.

De fleste eksoplanetene som er funnet, er store og tunge. Det er fordi de er lettere å oppdage enn de som er små og lette.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Arvid Bertheau Johannessen
Norsk romsenter