Egg er det første stadiet av livet til mange dyr. Utviklingen av egget kan skje inne i morens kropp eller utenfor. Egg er ofte runde og glatte.
Insekter, fisker og fugler er eksempler på dyr som legger egg. Hos en del haier klekker eggene inne i moren, og ungene fødes levende.
Egg er også navnet på kjønnscellene til hunnen før befruktning. Alle dyr der det trengs en hann og en hunn for å lage barn, har egg.
Frosker legger egg i vann. Eggene har ikke et hardt skall, men er dekket av en gjennomsiktig hinne.
Egg har ofte beskyttende hinner og skall med ulike overflater. De kan være avlange eller som runde kuler. Noen egg ligger i klaser, bol, reir eller kokonger. Egg i vann har ofte gjennomsiktig hinne. Mange dyr fester eggene til et underlag med klissete eller harde materialer.
Verdens minste egg tilhører noen insekter kalt snylteveps. De legger egg inne i eggene til andre insekter og må derfor være veldig små. Verdens største egg tilhørte den utdødde elefantfuglen. Egget kunne bli opp til 40 centimeter og veie 10 kg.
Noen dyr, som for eksempel torsk, legger en million egg, mens for eksempel lundefugl bare legger ett. Små dyr legger ofte mange egg. De aller fleste blir til mat for andre dyr. Akkurat som frø, er egg fulle av næring.
Mange insekter har egne rør bak på kroppen som de stikker inn i trær eller andre dyr og planter for å legge egg. Hos veps, bier og humler brukes dette røret også til å stikke med.
Egget starter som en kjønnscelle inne i mordyret. Når en hann og en hunn parer seg blir kjønnscellen befruktet av en av hannens sædceller. Kjønnscellene smelter sammen til starten på et nytt liv.
Noen typer dyr har befruktning med sædceller og eggceller utenfor kroppen. Hos de fleste fisk, for eksempel, legger hunnen små egg i vannet. Så spruter hannen ut sædceller i vannet i nærheten av eggene, som da blir befruktet.
Etter befruktning inni kroppen legger hunnen egget et sted utenfor kroppen. For å utvikle seg på utsiden av moren, må egget ha beskyttelse (skall) og en matpakke (plomme). Ungen i egget vokser ved at cellene deler seg. Grupper av celler får ulike egenskaper. De blir til for eksempel organer, skjelett og hud.
Dyr som ikke passer på eggene sine, legger dem på steder der de vet at ungene kan finne mat. Dyr som legger få egg passer ofte godt på dem. Fugler ruger på eggene sine for å holde dem varme. Hos humler ruger dronningen på eggene som en fugl. Dette er uvanlig blant insekter.
Når ungen har utviklet seg nok i egget, klekkes den. Ulike dyregrupper har forskjellige stadier videre i livet. Hos insekter kalles disse stadiene larver eller nymfer. Padder og frosker er rumpetroll før de får bein. Fugler passer på ungene sine til de kan klare seg alene.
Hos mennesker og de fleste andre pattedyr, kalles det egg kun når det er en kjønnscelle. Etter at egget er befruktet av en sædcelle, og starter sin utvikling, kalles det embryo.
