Levealderen har økt for både menn og kvinner, og de store etterkrigskullene har blitt eldre. Det har gitt en betydelig økning i antall seniorer i befolkningen, og denne utviklingen vil fortsette ifølge SSBs befolkningsfremskrivninger. Generelt sett har eldre i dag ofte bedre helse og funksjonsnivå enn tidligere generasjoner, men fortsatt lever mange med ulike sykdommer og nedsatt funksjonsevne (Strand m.fl. 2023). I denne artikkelen vil vi se nærmere på seniorenes (55+) levevaner, herunder risikofaktorer som røyking og alkoholbruk, men også helsetilstand, begrensinger i hverdagen og bruken av ulike helse- og omsorgstjenester.
«Seniorer i Norge 2024» er en samling av artikler som gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen i Norge. Seniorbefolkningen omfatter bosatte i Norge i alderen 55 år og eldre. Artikkelserien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner «Eldre i Norge 1999», «Seniorer i Norge 2005» og «Seniorer i Norge 2010». Formålet med artikkelserien er å belyse viktige områder i seniorers liv gjennom å presentere statistikk over blant annet seniorers demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi. Dette er den niende artikkelen i denne serien. Arbeidet med artikkelserien er finansiert av «Senteret for et aldersvennlig Norge».
Mange av dagens eldre føler seg yngre enn de faktisk er. Blant hjemmeboende eldre (60 år og over), oppga nesten ni av ti, at de følte seg betydelig yngre enn sin biologiske alder. 14 år i gjennomsnitt for mennene og 13 år for kvinnene (Langballe m.fl. 2023). Så hvor mange år med god helse kan dagens eldre forventes å få? I henhold til indikatoren Healthy Life Years (HLY), estimert av Eurostat, kan norske seniorer i snitt forvente 15 friske leveår ved 65 års alder.
Antallet friske leveår har vært forholdsvis stabil de siste ti årene, og variert mellom 15,9 år i 2019 (pre-korona), og 14,5 år i 2022. HLY indikerer at nordmenn i gjennomsnitt blir omtrent 80 år, før funksjonsnedsettelser og sykdom for alvor setter inn. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker rundt 80-årsalder, noe vi kommer tilbake til senere i artikkelen.
Det beregnes rater basert på dødelighetsdata og helsedata. For helsedataene er det vanlig å benytte levekårsundersøkelsen EU-Silc som kilde. Ratene beregnes for både nyfødte og for seniorer 65 år og eldre. Tallene publiseres for alle EU og EØS land på Eurostats hjemmesider. Det gjøres oppmerksom på at estimatene kan bli påvirket av både innsamlingsmetode og hvordan man stiller helsespørsmålene. Mer om dette i notatet fra 2010: Forventet antall leveår i god helse (HLY) - SSB.
I dette kapittelet ser vi på seniorenes (55 år og eldre) helse og bruk av omsorgstjenester. Registerdata bidrar med tall over bruk av helse- og omsorgstjenester, men registrene kan ikke si noe om den subjektive oppfattelsen av helsetilstand. Derfor benyttes også intervjudata, og hovedsakelig data fra levekårsundersøkelsen EU-Silc (Statistics on income and living conditions) som i Norge gjennomføres av SSB. Det er særlig undersøkelsen gjennomført i 2022 som benyttes i artikkelen, fordi denne årgangen har en utvidet helsemodul. Noen få helsespørsmål stilles årlig, derfor benyttes det av og til data fra andre årganger av levekårsundersøkelsen også. I tillegg blir helseundersøkelsen, både eldre årganger og de nyere kalt EHIS (European health interview survey) fra 2015 og 2019, benyttet der det er relevant. Mer informasjon om de ulike undersøkelsene er tilgjengelig i dokumentasjons-rapportene, og lenke til disse finnes under referansene. Det kan være visse utfordringer knyttet til det å benytte intervjudata, blant annet er frafallet blant personer over 80 år større enn blant yngre. Så for å få en mer robust gruppe har vi i denne artikkelen valgt å se på 75 år og eldre, som de eldste eldre når data fra levekårsundersøkelsen Silc analyseres. Se mer om aldersgrupper i egen boks. Det er ofte de friskeste eldre som sier ja til å delta i intervjuundersøkelser. Eldre på institusjon er ikke inkludert i utvalgene, og disse er ofte sykere enn hjemmeboende eldre. Institusjonsbeboere blir likevel inkludert i artikkelen via registerdata fra helse- og omsorgstjenestene. Der vises det også at andelen som bor på institusjon er klart størst blant de aller eldste.
I første del av artikkelen som baserer seg på levekårsdata: For bruk av helse og omsorgstjenester som omtales i artikkelen er dette gjeldende aldersinndeling:
Færre seniorer som røyker enn tidligere
Å røyke har stor negativ effekt på helsen og særlig for utvikling av hjertesykdom, kreft og luftveislidelser. Flere av dagens eldre var unge på en tid hvor dagligrøyking fortsatt var en majoritetsadferd og symboliserte sosial status (Lund og Vedøy 2024). Men vedvarende fokus på helserisikoen ved å røyke regelmessig, og ulike tiltak i lovverk og avgiftspolitikk, har over tid bidratt til at antallet røykere er langt lavere enn før. At forholdsvis få seniorer bruker tobakksprodukter daglig er positivt, særlig med tanke på å holde seg friske lenger.
Det er færre blant de eldste (75 +) som bruker et tobakksprodukt som røyk eller snus, enn blant yngre eldre ifølge levekårsundersøkelsen Silc. Mens 24 prosent yngre eldre røyker eller snuser daglig, gjelder det 9 prosent av de eldste eldre. Daglig tobakksbruk er vanligst blant dem under 55 år, med en andel på 27 prosent, og her er det særlig snusbruk som drar opp andelen.
Ifølge SSBs røykestatistikk har det vært en stor nedgang i andel som røyker daglig, og særlig blant middelaldrende og yngre eldre. Det er også en klar nedgang blant eldre i alderen 65 til 79 år, hvor andelen som røyker daglig har sunket fra en topp på slutten av 80-tallet (27 prosent) til dagens nivå på 11 prosent. Lenge var det flest dagligrøykere blant middelaldrende. Nå er forskjellene mellom gruppene små, men det er litt flere røykere blant yngre eldre. Andelen som røyker daglig i befolkningen sett under ett ligger på 8 prosent, og færrest finner vi blant unge 16-24 år (2 prosent).
Tidligere var det flere menn enn kvinner som røyket daglig. Nå er det færre forskjeller mellom kjønnene, både i befolkningen og blant seniorene. Blant middelaldrende og eldre ligger andelen som røyker på 10-11 prosent for begge kjønn, mens i aldersgruppen 55-64 år er det en svak overvekt av kvinner, 14 vs. 12 prosent. Det er også en sosial komponent, seniorer med kort utdanning røyker mer enn seniorer med lang utdanning.
En av tre seniorer drikker flere ganger i uken
Hyppig inntak av alkohol er forbundet med økt helserisiko, både i form av ulike sykdommer, som kreft, hjerneslag og leversykdommer, og også utsatthet for vold og ulykker. I de nye kostholdsrådene er det anbefalt å drikke så lite alkohol som mulig, siden det ikke kan påvises en trygg nedre grense for å ivareta god helse og et godt liv (Helsedirektoratet 2024). Samtidig er alkohol det vanligste rusmiddelet i Norge, og åtte av ti i befolkningen (16+) oppgir at de har drukket alkohol det siste året.
En av tre seniorer drikker alkohol daglig eller noen ganger i uken, og flest finner vi iblant eldre 67 til 74 år (36 prosent). Det er nesten like mange som blant yngre eldre, mens andelen er noe lavere blant de eldste eldre, 28 prosent. Mens blant unge og voksne under 55 år er andelen lavere, én av fem. I denne aldersgruppen er det vanligst å drikke alkohol noen ganger i måneden.
Andelen som sjelden drikker, er nokså lik mellom aldersgruppene, mens andelen som ikke har drukket alkohol det siste året, er høyest blant de eldste eldre (75+). Selv om eldre drikker alkohol oftere enn unge gjør, drikker de sjeldnere mye på en gang (Bye m.fl. 2023).
Menn har ofte et mer risikofylt drikkemønster enn kvinner, og det er flere menn enn kvinner som drikker alkohol regelmessig i samtlige aldersgrupper. I seniorgruppene 55-66 år og 67-74 år drikker hhv. 34 og 40 prosent av mennene, mot 23 og 31 prosent av kvinnene, flere ganger i uken. Også blant de eldste eldre (75 +) er andelen større blant menn enn kvinner.
Eurostat har en indikator som viser andel som drikker en skadelig mengde alkohol, dvs. mer enn 20 gram ren alkohol i snitt per dag for kvinner (drøyt 1,5 enheter) og mer enn 40 gram daglig for menn (drøyt 3 enheter). Ifølge data fra EHIS- undersøkelsen, er det få som oppgir et skadelig alkoholforbruk i befolkningen, 3 prosent. Denne andelen er lik i 2015 og 2019 undersøkelsen. Det er også 3 prosent som har et skadelig forbruk blant eldre, med unntak av de eldste eldre (80 +). Der ligger andelen på 1 prosent. Vi finner kun små forskjeller mellom menn og kvinner for skadelig alkoholbruk.
Seniorer flest er fysisk aktive
Mens regelmessig bruk av røyk, snus og alkohol påvirker helsen negativt, kan fysisk aktivitet derimot bidra positivt. Å være aktiv kan bidra til reduksjon av ulike plager og gi økt velvære og trivsel. Fysisk aktivitet kan være alt fra lett bevegelse, mosjon eller trening. I levekårsundersøkelsen er det fysisk aktivitet som innebærer at man blir andpusten eller svett på fritiden som skal registreres, og kun aktiviteter som varer i minst 10 minutter sammenhengende.
Eldre flest er aktive, og 75 prosent av seniorbefolkningen oppgir at de er fysisk aktive minst en gang i uken, 17 prosent er det sjeldnere enn ukentlig, mens 8 prosent aldri er aktive. Dette i motsetning til de under 55 år, hvor 85 prosent er i fysisk aktivitet ukentlig, mens 3 prosent aldri er det.
Som vist i figur 2 synker andelen som regelmessig er i aktivitet med økende alder, men først ved 75 års alder. Da går andelen markant ned, fra 81 prosent blant yngre eldre, til 63 prosent blant de eldste eldre. Det er også noen flere som sjelden er aktive i denne gruppen, mens andelen som aldri er fysisk aktiv øker til 16 prosent.
Menn er fysisk aktive litt oftere enn kvinner, men forskjellene er ikke store for seniorene som helhet. Dette mønsteret endrer seg når vi ser på de eldste eldre (75 +), her er det færre kvinner (58 prosent) enn menn (69 prosent) som er i ukentlig aktivitet. Og dobbelt så mange kvinner (22 prosent) som menn (10 prosent) oppgir at de aldri er fysisk aktive.
Det er flere som er i ukentlig aktivitet blant eldre med lang utdanning, enn i gruppene med kortere utdanning. Ikke uventet er det blant de eldste (75 +) at forskjellene er mest markante, hvor 49 prosent er aktive ukentlig blant eldre med kort utdanning, mot 74 prosent blant eldre med lang utdanning.
For å kunne si noe om utviklingen over tid, må vi benytte en annen datakilde og se på et lignende spørsmål stilt i helseundersøkelsen EHIS; om hvor ofte man trener eller mosjoner på fritiden. Der ser vi en nedgang i andelen som oppgir at de aldri mosjonerer, fra 31 prosent i 2015, til 23 prosent i 2019, blant personer 75 år og eldre. Andelen som mosjonerer minst en gang i uken blant de eldste har også gått opp, fra 59 prosent til 65 prosent i samme periode, noe som tyder på at eldre ble mer aktive i perioden.
Flere seniormenn enn kvinner med overvekt
På tross av at mange seniorer er aktive, er det også en del som sliter med vekta. Overvekt kan bidra til økt sykelighet, mens fedme også kan bidra til økt dødelighet. Det er flere med Overvekt og fedme vil si en BMI lik eller over 25. Høyde og vekt er selvrapportert i levekårsundersøkelsene til SSB. For mer informasjon om BMI, se egen tekstboks.enn normalvektige som sliter med ulike belastningslidelser, diabetes type 2 og økt risiko for hjerte- og karlidelser, som høyt blodtrykk og kolesterol. I Norge er det en betydelig andel av befolkningen (18+) som lever med overvekt (37 prosent) og fedme (16 prosent). Og slik er det også i resten av verden, hvor andelene ligger på henholdsvis 43 og 16 prosent ifølge WHO (2024).
Det er fortsatt mange som får i seg for mye mettet fett, salt og sukker via kosten (Helsedirektoratet 2022). Og det er ikke uvanlig å ha en forholdsvis stillesittende livsstil, både hjemme og på jobb. Generelt sett øker vekten med alderen, og når en topp blant middelaldrende og yngre eldre, mens det er færre med overvekt og fedme blant eldre og eldste eldre. I seniorbefolkningen (55 år +) er det 59 prosent som har enten [overvekt eller fedme], 66 prosent av mennene og 50 prosent av kvinnene.
Det er flere menn enn kvinner i alle aldersgrupper som rapporter om overvekt, og kjønnsforskjellene er til dels store. Et lignende mønster finner vi blant yngre eldre (55 til 66 år) med fedme, mens det knapt er noen forskjell etter kjønn for eldre 67 til 74 år. Blant de eldste eldre (75 år +) finner vi litt flere kvinner enn menn med fedme.
| 55-66 år | 67-74 år | 75 år og eldre | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | |
| Overvekt eller fedme (BMI 25+) | 74 | 50 | 64 | 50 | 53 | 50 |
| Overvekt (BMI 25<30) | 51 | 36 | 47 | 34 | 44 | 37 |
| Fedme (BMI=>30) | 23 | 14 | 17 | 16 | 9 | 13 |
Hos eldre kan også lav vekt være en utfordring, og særlig om man blir sengeliggende en periode med sykdom kan det være fint å ha noe å «gå på». I de to eldste aldersgruppene rapporterer 3 prosent av kvinnene om undervekt, mens ingen av de eldste mennene i undersøkelsen gjør det.
Gjennomsnittsvekten har økt de siste 20 årene, både blant folk flest og i seniorbefolkningen. Og det er særlig antall personer med fedme som ser ut til å ha økt, når vi sammenligner med BMI-tall fra helseundersøkelsen fra 2002. I løpet av denne tyveårsperioden har andelen yngre eldre med fedme nesten doblet seg, fra 10 til 19 prosent. Vi ser også en viss økning blant eldre og eldste eldre. Og det er særlig blant mennene at andelen med fedme har gått opp. I og med at fedme kan gi økt risiko for sykdom og død, kan en slik utvikling på sikt påvirke helsetilstanden negativt.
WHO klassifiserer BMI, som vil si kroppsmasseindeks (kg/m2) for voksne på denne måten: BMI under 18,5 er undervekt, mens 18,5 til 24,9 anses som normalvekt. BMI på 25 til 29,9 er overvekt. Og fedme er klassifisert til en BMI på 30 og høyere. Det er viktig å presisere at BMI-målet ikke skiller mellom fett- og muskelmasse, dermed kan en person med mye muskler fremstå som lett overvektig. Videre tar dette målet ikke hensyn til hvordan fettet er fordelt på kroppen. En opphopning av fett rundt magen er f.eks. ansett for å kunne gi økt risiko for sykdom ifølge WHO. Høyde og vekt er selvrapportert i levekårsundersøkelsene (EU-Silc og EHIS).
Seniorer flest har god helse
Hva slags levevaner vi har påvirker helsen vår, og god helse representerer en viktig levekårsressurs for unge og eldre. Det kan være vanskelig å måle subjektiv helse, men et mye brukt mål er spørsmålet om egenvurdert helse. Dette spørsmålet har i flere studier også vist seg å kunne si noe om risiko for tidlig død (DeSalvo m.fl. 2006, Benyamini 2011). Alle i levekårsundersøkelsen blir spurt om å vurdere sin egen helsetilstand «alt i alt» via fem svaralternativer, og det er ikke dagsformen som skal rapporteres, men den generelle opplevelsen av egen helse.
I befolkningen under ett er det tre av fire som oppfatter egen helse som svært god eller god. Helsen reduseres sakte med økende alder, og i aldersgruppen 75 + er det fortsatt mange som synes helsa er god, nesten seks av ti. Det er få seniorer som rapporterer om dårlig eller svært dårlig helse. Både blant yngre eldre (55-66 år) og eldre (67-74 år) er det 11 prosent, mens andelen blant de eldste (75 år +) øker til 16 prosent. En forklaring på at det er såpass få eldre som føler helsen er dårlig, er at mange justerer forventningene til egen kropp og egne prestasjoner med alderen. Bevegelses-problemer eller problemer med pusten kan f.eks. oppfattes som en naturlig del av alderdommen for en person på 77 år, mens det for en 17- åring oppleves langt mer begrensende å ikke kunne holde tritt med andre jevnaldrende. I tillegg er som nevnt ikke personer bosatt på institusjon, som syke- og pleiehjem, inkludert i levekårsundersøkelsene. Noen av de sykeste eldste blir derfor ikke inkludert.
Menn og kvinner kan oppleve helsen ulikt på grunn av biologiske forskjeller, men også på grunn av sosiale eller kulturelle forventninger. Det er flere menn enn kvinner som vurderer egen helse som god, og det er litt flere kvinner enn menn som mener egen helse er dårlig. Størst er kjønnsforskjellen i gruppen 75 år og eldre. Vi ser også at andelen som oppgir verken god eller dårlig helse øker jo eldre man blir, 28 prosent av kvinnene 75 år og eldre synes helsen er verken god eller dårlig.
Personer med høyere utdanning har ofte bedre helse, og dette kan skyldes flere faktorer, inkludert bedre tilgang til helseinformasjon, sunnere livsstilsvalg og bedre arbeidsforhold. Utdanning gir også større muligheter for å forstå og navigere i helsevesenet. Det er flere med lang enn kort utdanning, som oppgir god helse i alle tre aldersgrupper. Blant de eldste varierer andelen fra 47 prosent med kort utdanning, til 69 prosent blant dem med høy utdanning. Og vi kan se et lignende mønster for dårlig og svært dårlig helse, med henholdsvis 22 og 9 prosent.
Egenvurdert helse er et av spørsmålene som stilles årlig i Silc-undersøkelsene, og tall fra siste tiår (2014 - 2023) finnes tilgjengelig via Eurostats statistikkbank. For 75 år og eldre-gruppen er andelen som rapporterer om god helse ganske stabil over tid, og vi kan se en viss økning i 2023. Mens andelen som oppgir dårlig helse stort sett varierer mellom 13 og 16 prosent i perioden.
Halvparten av seniorene lever med kroniske lidelser
Til tross for at mange seniorer vurderer egen helse som god, rapporterer drøyt halvparten å ha langvarige sykdommer eller helseplager. Økt levealder og gode helsetjenester og medisiner, medfører at mange lever lenge med ulike helseproblemer. Tallene omtalt her omfatter helseplager som har vart, eller forventes å vare, i minst seks måneder eller mer, også lidelser som kommer og går er inkludert så lenge de er av varig natur. Alvorlighetsgraden vil veksle, fra plagsomme allergier til ulike hjerte- og karlidelser og kreft.
Forekomsten av sykdom øker med alderen og er ikke uventet høyest i de to eldste aldersgruppene, hvor 56 prosent rapporterer varig sykdom eller helseplager. Selv om kvinner lever lenger enn menn, lever de også lenger med sykdom. Fra midten av livet øker forekomsten av helseplager for begge kjønn, men mer for kvinner enn for menn. Forskjellen er størst blant yngre eldre, hvor 56 prosent kvinner og 46 prosent menn rapporterer om varig sykdom og helseproblemer. Forskjellen er mindre blant eldre 67-74 år, mens andelen ligger på henholdsvis 59 prosent av de eldste kvinnene, mot 53 prosent av de eldste mennene (75 +), som vist i tabell 2.
| Alle | Menn | Kvinner | |
|---|---|---|---|
| 16-54 år | 33 | 29 | 38 |
| 55-66 år | 51 | 46 | 56 |
| 67-74 år | 56 | 54 | 57 |
| 75 år og eldre | 56 | 53 | 59 |
Forekomsten av kroniske sykdommer er ulikt sosialt fordelt. Seks av ti i seniorbefolkningen oppgir varig sykdom blant personer med kort utdanning, mot rundt halvparten blant dem med utdanning på videregående- eller høyere nivå. Forskjellen er størst i den eldste aldersgruppen (75 år og eldre), her er det 70 prosent blant de eldste med kort utdanning som oppgir å ha en eller flere varige sykdommer.
Andelen som rapporterer varig sykdom har økt de siste ti årene, og særlig blant yngre eldre 55 til 64 år, fra 40 prosent i 2014 til 54 prosent i 2023. En lignende utvikling ser vi blant eldre opp til 74 år. Mens blant de eldste eldre (75+) er utviklingen mer stabil, og har de siste årgangene ligget på rundt 54-57 prosent med varig sykdom. Selv om mange eldre har kroniske sykdommer og helseplager, kan disse ofte holdes i sjakk med medisinsk behandling og god tilrettelegging.
Det er ikke uvanlig at eldre lever med flere kroniske sykdommer samtidig, kalt «multimorbiditet», og vi kan anta at andelen vil økte parallelt med en økende andel eldre i befolkningen. En forskningsgruppe i England har anslått at andelen personer mellom 30 og 90 år med flere kroniske sykdommer vil øke fremover, fra 54 prosent i 2019 til 72 prosent i 2049. Den største økningen vil skje blant personer under 65 år, og økningen vil være høyere blant kvinner og blant personer med lav sosial status. Siden befolkningen i England og Norge har mange likheter, kan denne forskningen også være relevant for norske forhold (Spjeldnæs, 2024).
Flere kvinner enn menn har begrensinger i hverdagen
Mange eldre opplever at det kan være vanskeligere enn før å delta i ulike aktiviteter. Det kan være på grunn av fysiske, psykiske eller kognitive plager. Og det er ikke uvanlig med vonde ledd, problemer med pusten, eller hørselsproblemer, særlig blant de eldste. Vi kan benytte spørsmålet om begrensinger i hverdagen på grunn av et helseproblem, kalt GALI (Global Activity Limitation Index) til dette formålet.
Det er 30 prosent av seniorene (55+) som oppgir å ha en form for begrensing i hverdagen; 20 prosent har noen begrensinger, mens 10 prosent oppgir store begrensinger. Dette er høyere enn i befolkningen generelt, hvor andelene ligger på henholdsvis 13 og 5 prosent.
I alle aldersgruppene oppgir kvinner en høyere andel med begrensinger enn menn, og særlig i den eldste aldersgruppen (75 +). I figur 4 ser vi nærmere på de eldste, og det er særlig dårlig helse som virker inn på andelen med begrensinger i hverdagen. Blant eldre (75+) med dårlig eller svært dårlig helse er det 43 prosent med store begrensinger, mens 34 prosent oppgir noen begrensninger.
Om man lever med kronisk sykdom eller helseplager ser ikke ut til å påvirke begrensninger i hverdagen like mye, omtrent en av tre med varig sykdom oppgir store eller noen begrensinger, noe som er på nivå med aldersgruppen generelt. Som tidligere nevnt kan «varig sykdom» også inneholde en del plager og lidelser som det går fint an å leve godt med, via behandling og medisinering. Videre er det mange eldre som justerer forventningene til egen funksjonsevne ved å tilpasse seg de vanligste helseutfordringene, og disse kan rapportere om færre begrensinger enn de faktisk opplever (Cabrero-Garcia m.fl. 2021).
Spørsmål om begrensninger i hverdagen stilles også hvert år i levekårsundersøkelsen Silc, og tall for de siste ti årene viser at andelen med store begrensninger har variert en del mellom årgangene, fra 9 prosent (i 2018), til 15 prosent (i 2016) for personer over 75 år. Samlet har andelen med noen eller store begrensninger variert mellom en av fire og en av tre eldre (75 år og over) i samme periode. Det ser ut til å være en økning mellom 2022 og 2023, samtidig har det vært noen mindre brudd i tidsserien, se tekstboks.
I 2021 ble det innført en ny frafallsvekt som kan gi mindre endringer i prosentandelene, rundt ett prosentpoeng i enkelte aldersgrupper for tidligere årganger publisert hos Eurostat. Frem til og med 2022 ble spørsmål om begrensinger i hverdagen stilt til de som oppgav varig sykdom eller plager og/eller de som hadde funksjonsnedsettelse og skade, i 2023 ble bare varig syk brukt som filter inn mot spørsmålet om begrensninger. Ordlyden i spørsmålet ble også endret litt, fra «Skaper noe av dette begrensinger i å utføre vanlige hverdagsaktiviteter?» i 2022, til «Begrenser helseproblemene hva du kan gjøre i hverdagen?» i 2023 undersøkelsen. Dette kan ha gitt opphav til litt endret rapportering.
Mange eldre har lettere hørselsvansker
Funksjonsevnen vil variere over livsløpet og kan svekkes på grunn av sykdom, skade eller høy alder. Den kan være midlertidig nedsatt, som når man brekker et ben, eller det kan være permanent, noe det ofte er for de eldste. I levekårsundersøkelsen 2022 stilles det spørsmål om både syn, hørsel, evne til å gå (for eksempel i trapper), egenpleie (å kunne vaske og kle seg uten hjelp), konsentrasjon og hukommelse, og evnen til å kommunisere med andre. Disse seks spørsmålene omtales ofte som Washington Group Short Set, og kan også brukes som en indeks for å si noe mer generelt om funksjonsevnen.
I levekårsundersøkelsen Silc er disse spørsmålene stilt todelt, først et innledende spørsmål «Hender det at det er vanskelig for deg å gå, for eksempel i trapper?» Og personer som svarer ja, får et oppfølgingsspørsmål hvor de kan gradere problemene, om det er litt vanskelig, veldig vanskelig eller kan ikke (i det hele tatt). Det er få personer som har svart veldig vanskelig eller kan ikke på disse spørsmålene, selv blant de eldste, og vi har inkludert kategorien «litt vanskelig» i den videre analysen.
En av fem seniorer har synsvansker, selv ved bruk av briller. Men for de fleste er det snakk om lettere vansker. Det er forholdsvis små forskjeller mellom aldersgruppene, og flest finner vi blant yngre eldre (55 til 66 år). Problemer med synet kan gjøre det vanskelig å lese avisen og bruke mobil og nettbrett, mens mer alvorlige synsproblemer kan gjøre det vanskelig å forlate hjemmet sitt uten hjelp.
Hørselsvansker, selv med bruk av høreapparat, er tettere knyttet opp mot alder enn synsvansker er, og øker for hver aldersgruppe. Fra 26 prosent blant yngre eldre, til 41 prosent blant de eldste (75 år +). Men for de fleste er det mindre hørselsproblemer det er snakk om. Det er bare 4 prosent som oppgir at det er veldig vanskelig å høre blant de eldste. Men dette kan også være knyttet opp mot bruken av telefonintervju, som kan påvirke deltakelsen til personer med sterkt nedsatt hørsel.
Diagrammet viser andel av befolkningen som har vansker med syn, hørsel, bevegelse, konsentrasjon og hukommelse, egenpleie¹ eller kommunikasjon. 32 prosent sier de har litt eller veldig vanskelig for å høre.
- 1Egenpleie her vil si å kle av og på seg eller vaske seg alene uten hjelp.
- 2Kilde: EU-SILC, 2022.
Vi ser også en økning med alderen blant seniorer med bevegelsesvansker, og særlig for de eldste eldre; fra 8 prosent blant yngre enn 55 år, og opp til 35 prosent for de over 75. Det er flest som oppgir lettere vansker, men nesten en av ti finner det veldig vanskelig å gå, f.eks. i trapper, blant de eldste eldre.
Det er få hjemmeboende seniorer som har problemer med å kle på eller av seg selv, eller vaske seg uten hjelp, såkalt egenpleie, og særlig blant yngre eldre. Andelen øker noe og ligger på 7 prosent blant de eldste eldre (75 år +). Å ha vansker med egenpleie tyder på mer alvorlige funksjonsnedsettelser, hvor det kan være nødvendig å få hjelp til klesskift eller kroppsvask fra en partner eller hjemmetjenesten. Det er også få seniorer som oppgir at de har problemer med å kommunisere eller snakke med andre mennesker, og her er det omtrent ingen forskjeller mellom aldersgruppene, som ligger på henholdsvis 4 og 5 prosent. Andelen er faktisk litt høyere blant personer under 55 år enn over, 8 prosent. Det kan tyde på at spørsmålet, som primært skal fange opp problemer med tale og forståelse, kanskje også får med vanskeligheter med å omgås andre, som lettere sosial angst.
Det er mange, både unge og eldre, som oppgir at de har visse problemer med konsentrasjon og det å huske ting. Blant seniorene er andelen høyere for de eldste (75 +), 34 prosent, men det er få som oppgir store problemer, kun 3 prosent. Den høye andelen eldre med lettere vansker, kan tyde på at mange blir mer glemsomme med alderen. Mens for de eldste som oppgir store vansker, kan det for enkelte være en begynnende demenslidelse. Antallet personer med demenssykdom forventes å øke fremover, fordi andel eldre i befolkningen øker (Strand m.fl. 2021).
For å si noe om forskjellen mellom kvinner og menn, velger vi oss ut gruppen 67 år og eldre. Det er særlig blant personer med bevegelsesvansker, at vi finner langt flere kvinner (35 prosent) enn menn (24 prosent). Et lignende mønster finner vi blant eldre med konsentrasjons- og hukommelsesproblemer og synsvansker. Mens det er flere menn (39 prosent) enn kvinner (34 prosent) som oppgir vansker med hørselen, selv med bruk av høreapparat. Derimot er andelen som oppgir problemer med egenpleie lik for begge kjønn, 5 prosent.
Færre eldre med nedsatt bevegelsesevne
Vi kan se en positiv utvikling over tid i eldres bevegelsesevne når vi benytter data fra helseundersøkelsene. I 1985 lå andelen eldre 67 til 79 år, som hadde vansker med enten å gå i trapper eller en 5 minutters tur i noenlunde raskt tempo, på 33 prosent, mens i 2019 var denne andelen halvert (16 prosent). Nedgangen har ikke vært like stor blant de eldste eldre (80 år og over), hvor den har endret seg fra 55 til 44 prosent i samme periode. Eller blant yngre eldre (50-66 år), hvor andelen har gått ned fra 15 til 9 prosent. Andel eldre som rapporterer om bevegelsesvansker, har vært forholdsvis stabil i de nyeste undersøkelsene. Det har vært en nedgang blant både menn og kvinner, og menn rapporterer generelt sett om bedre bevegelsesevne enn kvinner gjør, noe vi også ser i Silc-undersøkelsen. (Bevegelsesevne måles ikke likt i de to undersøkelsene, se mer i tekstboks).
Bevegelsesvansker måles ikke likt mellom de to undersøkelsene Silc og EHIS/lku helse. Som nevnt benytter Silc ett spørsmål for å måle bevegelsesevnen: «Hender det at du har problemer med å gå, for eksempel i trapper?». I helseundersøkelsene måles dette via to spørsmål; ved at man svarer ja på enten «Har du vansker med å gå en 5 minutters tur i noenlunde raskt tempo?» og/eller ja på spørsmålet «Har du vansker med å gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile? Forskjell i måten spørsmålene stilles på kan være med og forklare hvorfor det er en høyere andel seniorer i gruppen 55 til 74 år som oppgir bevegelsesvansker i Silc – undersøkelsen. Det er også delt inn i ulike svarkategorier. I helseundersøkelsen får alle som har svart ja, mulighet til å gradere vanskene i følgende kategorier: noen vansker, store vansker eller klarer ikke. I Silc undersøkelsen er graderingen annerledes, i form av: litt vanskelig, veldig vanskelig eller om de ikke kan gå i det hele tatt. I analysene i denne artikkelen har alle som har svart ja på spørsmål om bevegelsesevne i Silc telt med, uavhengig av gradering.
Brukere av helse- og omsorgstjenester
Vi har til nå sett at eldre rapporterer om dårligere helse og flere helseproblemer enn yngre, og at dette øker med alderen. Omsorgstjenester er ulike typer tilbud til personer som trenger helsemessig eller praktisk hjelp i sin hverdag, ofte på grunn av sykdom, svekket helse og nedsatt funksjonsevne. Noen får hjelp hjemme, mens andre mottar tjenestene på en institusjon, og SSBs statistikk over sykehjem, hjemmetjenester og andre omsorgstjenester har mer informasjon om dette.
Kommunene har ansvar for tjenestetilbudet til alle mennesker med behov for helse- og omsorgstjenester som oppholder seg i kommunen, og disse tjenestene er et tilbud for alle, uavhengig av deres alder, diagnose, målgruppe og andre forhold. Data fra kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) viser at nær 400 000 mennesker fikk én eller flere omsorgstjenester i løpet av 2023. I SSBs statistikk formidles også data for et gitt telletidspunkt, per 31.12, og disse tallene brukes ved omtale av omsorgstjenester i denne artikkelen.
Ved utgangen av 2023 var det 306 000 personer som mottok omsorgstjenester i Norge, og av disse var 27 prosent, 84 000, under 50 år.
Figur 6 viser at 79 000 av de som fikk omsorgstjenester var i alderen 80-89 år, 62 200 var 67-79 år, og 42 500 var mellom 50 og 66 år. Bare 12 prosent av de med omsorgstjenester ved utgangen av 2023 var 90 år og eldre, det vil si 37 400 personer.
Ved å ta høyde for befolkningstall for de ulike aldersgruppene viser figur 7 et annet bilde, nemlig at sannsynligheten for at en person mottar en omsorgstjeneste, øker etter hvert som personen blir eldre.
De aller fleste klarer seg uten omsorgstjenester til fylte 80 år, og det har vært gjeldende de siste årene, her vist med andel for 2013. I aldersgruppen 50-66 år fikk 4 prosent omsorgstjeneste gjennom kommunen, for de i alderen 67-79 år øker det til nær 10 prosent, mens for de i alderen 80-89 år var det 38 prosent med en eller flere omsorgstjenester ved utgangen av 2023. For de eldste har det vært nedgang i andel med omsorgtjeneste fra 2013.
Type omsorgstjenester
Det er mange typer omsorgstjenester man kan få, og et skille man gjerne setter er hjemmetjenester og institusjon. Hjemmetjenester er en samlebetegnelse for helse- og omsorgstjenester som mottas av brukere som ikke bor på institusjon, men i egen bolig eller omsorgsboliger som er tilrettelagt for helse- og omsorgsformål. Omsorgsboligen er gjerne tilpasset personer med bevegelseshemninger, der enkelte omsorgsboliger kan ha bemanning hele eller deler av døgnet og beboer betaler leie til kommunen. I 2023 var det 8600 personer 80 år og eldre som bodde i omsorgsbolig med tilknyttet personell hele døgnet.
Den enkelte kan motta ulike typer hjemmetjenester som gjerne omtales som praktisk hjelp og helsetjenester i hjemmet, eller en kombinasjon av disse. Praktisk hjelp er bistand til dagliglivets gjøremål som personlig stell og måltider og opplæring til dette, samt brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Helsetjenester i hjemmet er gjerne hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Befolkningen kan i tillegg motta aktiviserings- og servicetjenester, som støttekontakt, trygghetsalarm, matombringing og varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS). Disse tjenestene har som formål å gi personer en tryggere tilværelse hjemme eller sosialisering utenfor hjemmet.
En person kan ha tidsbegrenset opphold eller langtidsopphold på institusjon, og sykehjem er institusjonstypen med flest brukere. I 2023 var det nær 39 750 plasser i sykehjem, vel 200 i aldershjem og 1 480 plasser i avlastningsboliger. I tillegg var det ca. 200 plasser i barnebolig, som også inkluderes i institusjonsbegrepet. Kommunene kan organisere tilbudet til innbyggerne som de ønsker, og plasser i aldershjem har gått kraftig ned de siste årene, fra 1257 plasser i 2013.
Figur 8 viser antall unike brukere av omsorgstjenester ved utgangen av 2023, fordelt etter tjenestetyper. En person kan ha flere typer omsorgstjenester samtidig, men registreres her kun en gang. Det var i overkant av 111 000 personer som kun hadde helsetjenester i hjemmet ved utgangen av 2023, mot vel 75 000 i 2013. Antallet personer med langtidsplass på institusjon har i denne perioden blitt færre, mens det er noen flere med tidsbegrenset opphold på institusjon.
Hvilken type tjeneste er vanlig for de ulike aldersgruppene? Figur 9 viser tjenestetyper ved utgangen av 2023, fordelt på aldersgruppene.
For alle aldersgrupper utenom de aller eldste er å få kun helsetjenester i hjemmet den mest vanlige type bistand fra kommunene, mens de aller eldste (90 år og eldre) også får praktisk hjelp i større grad.
Det er et mål at flest mulig skal kunne klare seg hjemme, og det har blitt vanligere for hjemmeboende å få kun helsetjenester. Siden 2013 har andelen av hjemmeboende over 90 år som mottar bare helsetjenester økt fra 13 til nær 18 prosent. For samme aldersgruppe, 90 år og eldre, var det nær 27 prosent med langtidsopphold i institusjon i 2013, mot nær 21 prosent i 2023. Figur 10 viser at det var nedgang for de i 80-årene også.
Samtidig har både beboere på sykehjem og brukere av hjemmetjenester et stadig større bistandsbehov. Personers bistandsbehov deles inn i tre nivåer; noe/avgrenset-, middels til stort-, og omfattende bistandsbehov, basert på en vurdering av flere ulike sider ved personens ressurser og funksjon (helsedirektoratet.no). De siste årene ser det ut til at terskelen for å få sykehjemsplass har blitt høyere, ved at en høyere andel av institusjonsbeboerne har et omfattende bistandsbehov. I 2013 hadde 81 prosent av beboerne på institusjon med langtidsopphold et omfattende bistandsbehov, mens andelen hadde økt til 87 prosent i 2023.
En høyere terskel for å få sykehjemsplass medfører gjerne at eldre personer i større grad blir henvist til hjemmetjenesten framfor sykehjem. Dette øker andelen med høyt bistandsnivå også for denne gruppen. For de med både praktisk hjelp og helsetjenester fra hjemmetjenesten gjaldt dette for 33 prosent, en økning fra 25 prosent i 2013. Samtidig hadde 7,2 prosent av dem med kun helsetjenester i hjemmet omfattende bistandsbehov, noe som også var gjeldende i 2013.
I tillegg til praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet er det også andre typer hjemmetjenester den enkelte kan motta. For de i alderen 50 - 66 år var det eksempelvis 8400 personer med bolig for helse- og omsorgsformål ved utgangen av 2023, mens 6500 hadde støttekontakt og 6100 trygghetsalarm. Det er det likevel få i denne aldersgruppen som har disse tjenestene, under 1 prosent av befolkningen.
Mens bruken av enkelte tjenester øker etter alder, er det noen som er lite utbredt i alle aldersgrupper. Støttekontakt er en slik tjeneste, med under to prosent av de aller eldste (90 år og eldre). Matombringing og dagaktivitetstilbud er to tjenester som blir mer vanlig etter hvert som man blir eldre, gjeldende for henholdsvis 4 og 3 prosent av befolkningen i alderen 80-89 år, og for henholdsvis 12 og 7 prosent av de 90 år og eldre. Nær halvparten av de 90 år og eldre, 47 prosent, hadde trygghetsalarm.
Bruk av allmennlegetjenester
Fastleger og legevakttjenesten brukes av et flertall av befolkningen, og i løpet av et år har 72 prosent en eller flere En konsultasjon har i utgangspunktet vært definert som et fysisk møte mellom lege og pasient i legepraksisens lokaler, der legen foretar en medisinsk utredning. Fra og med 2013 har også noen av de elektroniske kontaktene mellom lege og pasient blitt klassifisert som konsultasjon.hos fastlege. I gjennomsnitt hadde landets innbyggere 3 konsultasjoner hos fastlege i 2023, og 0,23 konsultasjoner hos legevakt. Figur 11 viser andel med en eller flere konsultasjoner i løpet av 2023 etter alder.
Andelen av de i alderen 50 år eldre som har besøkt fastlege eller legevakt øker med alderen, fram til man blir 90 og eldre. Nedgangen for de aller eldste skyldes at flere får oppfølging av lege på sykehjem eller helsetjenester fra hjemmetjenesten, og figur 11 viser også en liten økning i bruk av legevakt.
Antall konsultasjoner hos fastlegen varierer også etter alder. Tabell 3 viser at mens det for personer i alderen 50-55 år var 27 prosent som hadde minst 5 konsultasjoner i løpet av 2023, gjaldt dette for 41 prosent av de i 80-årene.
Et høyt antall konsultasjoner skyldes gjerne at det er behov for henvisning til spesialist, men også at pasienter med varige helseplager og mer alvorlige sykdommer har behov for oppfølging av sin fastlege. For de i alderen 50-66 år var det 24 prosent som ikke møtte fastlegen i 2023.
Oppsummering
Det er flere eldre i dag enn tidligere, de lever lenger og mange har god helse. Drøyt seks av ti seniorer har god eller svært god helse, og andelen som rapporterer om dårlig helse er lav. Likevel rapporterer halvparten om varig sykdom eller lidelse.
Funksjonsevnen endrer seg over livsløpet, og særlig for personer 75 år og eldre. Vanligst er det med hørselsvansker og bevegelsesvansker. En reduksjon i funksjonsevnen er en viktig grunn til at eldre i snitt bruker mer helse- og omsorgstjenester enn yngre gjør.
Bruken av omsorgstjenester øker kraftig etter fylte 80 år, og kommunale tjenester tilpasses stadig mer til hjemmeboende eldre med høyt bistandsbehov. Samtidig ser vi en nedgang i bruken av institusjonstjenester som sykehjem, i tråd med mål om at flere skal klare seg hjemme.
Denne artikkelen er inspirert av Berit Otnes helseartikler i Seniorer i Norge 2010.
Referanser
Benyamini Y. Why does self-rated health predict mortality? An update on current knowledge and a research agenda for psychologists. Psychol Health 2011; 26: 1407 – 13.
Cabrero-García J, Rico-Juan JR, Oliver-Roig A. Does the global activity limitation indicator measure participation restriction? Data from the European Health and Social Integration Survey in Spain. Qual Life Res. 2022 May;31(5):1335-1344. doi: 10.1007/s11136-021-03057-z. Epub 2021 Dec 9. Does the global activity limitation indicator measure participation restriction? Data from the European Health and Social Integration Survey in Spain - PMC
DeSalvo KB, Bloser N, Reynolds K et al. Mortality prediction with a single general self-rated health question. A meta-analysis. J Gen Intern Med 2006; 21: 267 – 75.
Eurostat. Hazardous alcohol consumption Indicator: Link: ECHI - European Core Health Indicators - European Commission
FHI (2024). Om Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). https://www.fhi.no/he/kpr/innhold-i-kpr/
Helsedirektoratet (2024a). Dette bør du spise – nye nasjonale kostråd fra Helsedirektoratet - Helsedirektoratet
Helsedirektoratet (2024b). Registrering av helse- og omsorgsdata i kommunen. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/registrering-av-iplos-data-i-kommunen/om-funksjonsvurdering-og-skarinndeling#vurdering-av-bevege-seg-innend%C3%B8rs-og-utend%C3%B8rs
Helsedirektoratet (2022). Utviklingen i norsk kosthold. Rapport IS-3054. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202022%20-%20Kortversjon.pdf?download=false
Langballe, Ellen Melbye mfl. (2023): Subjective age and the association with intrinsic capacity, functional ability, and health among older adults in Norway. Eur J Ageing., 2023. Doi: 10.1007/s10433-023-00753-2
Lillegård, Magnar og Jorun Ramm. Forventet antall leveår i god helse (HLY). Notater 32/2010. Statistisk sentralbyrå. Forventet antall leveår i god helse (HLY) - SSB
Lund, K.E. og Vedøy, T.F. (2024). 'Da alle røykte'. Det sosiokulturelle klima for sigarettrøyking i Norge i 1960-årene. Tidsskriftet forebygging.no, (16). https://doi.org/10.21340/qtjq-qq72
Bye, Elin Kristin og Ingeborg Margrete Rossow. Alkoholbruk i den voksne befolkningen. Oppdatert 22.12.2023 Alkoholbruk i den voksne befolkningen - FHI
Otnes, Berit. Seniorer i Norge 2010. Statistisk sentralbyrå.
Regjeringen (2023). «Regjeringen la fram ny eldrereform»: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-legger-frem-ny-eldrereform/id2985291/?expand=factbox2985295
Regjeringen (2022). Omsorgstjenesten. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-i-kommunene/omsorgstjenesten/id426407/
Statistisk sentralbyrå (2025). Sykehjem og hjemmetjenesten i Norge: https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/sykehjem-og-hjemmetjenesten-i-norge
Statistisk sentralbyrå (2024a). Allmennlegetjenesten. https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/allmennlegetjenesten
Statistisk sentralbyrå (2024b). Rusundersøkelsen 2024, dokumentasjonsnotat 2024/47. Rusundersøkelsen 2024 – SSB
Statistisk sentralbyrå (2024c). Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester. Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester – SSB
Statistisk sentralbyrå (2022). Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2022, dokumentasjonsnotat 2022/36 Levekårsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat – SSB
Statistisk sentralbyrå (2021). Om statistikkbanktabellene for Sykehjem, hjemmetjenester og andre omsorgstjenster. Om statistikkbanktabellene for Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester – SSB
Statistisk sentralbyrå (2020). Levekårsundersøkelsen om helse 2019, dokumentasjonsnotat 2020/36 Levekårsundersøkelsen om helse 2019 - SSB
Statistisk sentralbyrå (2016). Levekårsundersøkelsen om helse 2015, dokumentasjonsnotat 2017/09 Levekårsundersøkelsen om helse 2015 - SSB
Statistisk sentralbyrå, ulike levekårsundersøkelser fra andre årganger og med ulike tema kan nås via denne lenken: Levekår – SSB
Strand, Bjørn Heine, Margarete Erika Maria Torgersen Vollrath og Vegard Fykse Skirbekk. Helse hos eldre i Norge, Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet, 2023. Helse hos eldre - FHI
Strand, Bjørn Heine, Margarete Erika Maria Torgersen Vollrath og Vegard Fykse Skirbekk. Demens omtalt i Folkehelserapporten, Folkehelseinstituttet 2021. Demens - FHI
Spjeldnæs, Amanda Hylland. Hvor mange vil være multimorbide om 30 år? Tidsskr Nor Legeforen 2024 Vol. 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0302
WHO (2024). Faktaark om overvekt og fedme. Obesity and overweight (who.int)