Portal:Hovedside
Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.
Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 2 697 artikler.
Galtung er en gammel norsk adelsslekt fra Hardanger. Den første gangen navnet Galtung nevnes i kildene, er i en slektstavle over flere norske adelsslekter, antagelig fra 1548, med tittelen Cane Smør. I tavlen nevnes Gyrid, Erich Galtungs Dotter, som gift med Gunnar Cane (Gunnar Toraldesson Kane, væpner og riksråd som levde på 1300-tallet). Videre nevnes Galtung i et diplom fra 1557 – her står det «Galtunge-Gods». Den agnatiske linjen fra dagens Galtungslekt kan føres tilbake til Johans på Aga som er nevnt i 1519. Admiral og befalingsmann over Lister len Lauritz Galtung til Torsnes (død 1661) som i 1648 fikk stadfestelsesbrev på sin adel, var den første som i senere tid benyttet navnet Galtung. Hans sønn, kapteinløytnant Johan Galtung til Torsnes, ble far til Lars Galtung til Torsnes (død 1771) som hadde sønnene kommandersersjant Johan Daniel Galtung (1722–1772) og Hans Christoffer Galtung til Torsnes (1725–1754).
Torsnes er et lite sted sør for Jondal i Jondal kommune i Hardanger (Hordaland fylke). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset. Gården Torsnes har dokumentert bosetting tlibake til 1100-tallet.
Godseieren på Torsnes midt på 1600-tallet, Lauritz Johansson Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattematrikkelen for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss.
Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge. Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk Norske Oldsaker fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til Norske Gaardnavne utgitt i perioden 1897 til 1924.
Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) ble stiftet den 22. oktober 1926 og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i Samfundet for Dansk-Norsk Genealogi og Personalhistorie, som ble stiftet allerede i 1879. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.
Allerede i 1906 kom det første tidsskriftet for norsk slektsforskning.
Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av Erik Andreas Thomle, Stian Herlofsen Finne-Grønn og Christopher Morgenstierne Munthe. Blant stifterne av NSF finner vi igjen S.H. Finne-Grønn og C.M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef H. Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok Norsk Slektshistorisk Tidsskrift som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.
Norsk Slektshistorisk Forening har i dag (2012) et medlemstall på ca. 1850 medlemmer i inn- og utland.
Digital litteratur:
Artikler om kilder
- Domstoler
- Eiendom
- Forskjellige regnskap før 1814
- Fogderegnskap/futerekneskap
- Fødsler, død og navn
- Kart og tegninger
- Kjøretøy og båter
- Lens- og fogderegnskap (1500-tallet–ca. 1810)
- Stiftamtstueregnskap/
stiftamtstuerekneskap
Aviser
Bøker
- Folketellinger
- Metode, kilder og arkiv
- Kildeskrifter
- Diplomatarium Norvegicum
- Norske Herredags-Dombøker
- Matrikler og jordebøker
- Bøker med biografisk informasjon
- By- og bygdehistorie – Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vestfold • Vest-Agder • Østfold
- Slektsbøker
- Folkeslag og etniske grupper
- Historie
- Norsk militærhistorie
- Norsk sjøfartshistorie
- Lov og rett, tukt og straff
- Leksika
- Ordbøker
- Norske dialekter
- Våpenbøker
- Dagbøker og reiseskildringer
Se også Portal:Kilder
Slektshistoriewiki krever at du har en konto for å kunne redigere på wikien. Opprett en konto!
Gå til Slektshistoriewikis administrasion for kontaktinformasjon m.m.