Devon

Naturen i Devon er svært variert, med store arealer i nordøst (Exmoor) og sørvest (Dartmoor) som består av ufruktbare lyng- og heiområder, og der toppene High Willhays på 621 meter over havet og Yes Tor på 619 meter er de to høyeste. Exmoor National Park når opp til 480 meter på det meste, og her er beitemark og turisme viktig. Dartmoor National Park har mindre jordbruksareal enn Exmoor, men er mer populært blant turister. De fleste elvene i Devon har sine utspring i Exmoor og Dartmoor. De største elvene er Axe, Dart, Exe, Otter, Tamar, Tavy, Taw, Teign og Torridge som alle danner skogkledde daldrag. Klimaet er mildt og fuktig, frost forekommer sjelden i kyststrøkene.

De viktigste næringene har historiske sett alltid vært jordbruk og tilknyttede næringer. Det drives storfe- og sauehold samt dyrking av bygg, poteter, grønnsaker, frukt og fôrplanter. Devon har utstrakt meieriproduksjon med velkjent produksjon av rømme (Devonshire cream) og sider. Omlag en tredjedel av Devons befolkning arbeider innen landbruket og tilstøtende næringer.

På Dartmoor var det brytning av tinn og andre metaller opp til 1800-tallet, mens det i dag brytes noe kaolin. Plymouth er viktig marinebase og har store verft- og dokkanlegg; industrien er for øvrig beskjeden. Fiske har fortsatt betydning, spesielt i Brixham og Plymouth.

Etter at jernbanen ble anlagt på 1800-tallet, og den følgende oppstarten av badebyer, har turisme vært den viktigste næringsveien. Ilfracombe er det fremste turiststedet på nordkysten; på sørkysten ligger Torbay som er en konurbasjon av Torquay, Paignton og Brixham. Flere bedrifter innen nyere næringer har oppdaget området, eksempelvis flyttet Storbritannias værtjeneste The Met Office til området i 2003.

Kystbyenes milde klima har tiltrukket seg mange pensjonister, som for en stor andel er velstående. Nasjonalparkene i Dartmoor og Exmoor spiller en stadig mer betydningfull rolle. Gruveområdene i Vest-Devon står på UNESCOs verdensarvliste.

• England – lokale myndigheter
• Storbritannias geografi