|
( Over Kristiansten festnings port er Kong Fredrik Vs
dobbeltmonogram med krone over)
Festningsporten er bygget av
kleberstein og skyldes murmester Rasmus Banch som sammen med
sin bror Andreas utf�rte byggearbeidene p� Kristiansten etter at han var
ferdig med byggingen av t�rnet p� V�r Frue kirke som er datert 1739.
Kristianstensporten er fra 1749, kong Fredriks f�rste regjerings�r.
Bare tjue �r etter reformasjonen fikk Tr�nderne f�ling
med svenske soldater som gjorde innhogg i landsdelen. De holte Trondheim besatt et
par m�neder i 1564, �ret etter at den nordiske sju�rskrigen tok til. Fra
denne tiden stammer sagnet om at svenskene slapp hestene sine l�s inne i
Nidarosdomen.
 Ogs� i det neste
�rhundrene fikk Trondheim merke f�lgende
av rivaliseringen mellom Danmark og Sverige om � v�re sterkest i Norden.
Ved freden i Roskilde i 1658 ble Tr�ndelag, Nordm�re og
Romsdal avst�tt til Sverige, og byen var svensk fra mai til desember.
Denne gang var det f� i Tr�ndelag som hadde noe imot � bli "svensk"
Den eneste som virkelig gjorde �penlys motstand mot det svenske styre var
biskop Erik Bredal. 1.
september ble Carl X Gustav hyldet i Kongsg�rden. 
Trykk p� bildene!
Bilde �verst til h�yre viser Kristiansten festnings
plassering i bybildet. Dette bilde er noen �r.
Bildet over viser festingen p� sitt vakreste: Sol +20
grader, knallbl� himmel og syrinen i full blomst. (2.juni 2002.)
Bergenserne ville noe annet!
Dette svenske herred�mme i Trondheim ville ikke bergenserne
finne seg i, s� de sendte en styrke nordover. 3000 bergensere ble for mye for
svenskene, s� 1.desember kapitulerte de. Den svenske kommandanten
som ikke hadde gjort motstand, fikk overgi seg med salutt, og bergenserne
spanderte 24 kanner spansk vin p� den slagne styrke. (se hjemmesiden: http://munkholmen.info
Gjenerobringen avsl�rte at den ubefestede byen Trondheim var
sv�rt s�rbar uten gode festningsanlegg, og da bestemte den dansk - norske
kongen seg for � gj�re noe med det.
Allerede noen �r etter Kalmarkrigen (1611 - 13 ) begynte
milit�re � arbeide med planer for forsvarsanlegg for Trondheim. Den 9.januar 1653 gikk det ut
kongelig befaling til J�rgen Bjelke til Hovindsholm, som var
�verstbefalende for den norske h�r, om � inspisere flere len i Norge og komme
med forslag til utbygging av forsvarsverk.
I juli 1657 kom han til Trondheim, han og lensherre Peder Wibe
ble fort enig i om at byens forsvar var for d�rlig. De to herrer ble da enig om
at Munkholmen egnet seg godt som festning.
 Den 1. juni samme �r hadde kong Fredrik III erkl�rt Sverige
krig. Etter at Trondheim var gjenerobret i desember bestemte kongen seg for �
gj�re Trondheim til en garnisonsby med st�rre festningsanlegg og faste
tropper. En sterk by med egen garnison var ogs� et godt utgangspunkt for
innfall i Sverige i en tid da det enn� syntes mulig � gjenerobre Jemtland og H�rjedalen. Det ble bestemt at utbyggingen av Munkholmen skulle starte f�rst,
for � sikre byen mot angrep fra sj�en.
Etter bybrannen i 1681 blir det ogs� fart i planene om bygging av festningen......fortsettes
p� siden Kristiansten Festning
Denne siden ble sist oppdatert
16/02/05
|
M/sider for:
Sj�forsvaret og
Luftforsvaret *****************
Artilleriets dag:
trykk p� kanonen!
****************
Infanteriets dag
22.september
**************
Heimevernet
Best�r av fleksible og mobile styrker
Og utgj�re det territorielle landforsvar, herunder sikre
totalforsvares evne til sikring av nasjonale styrker og mottak av
eventuelle allierte forsterkninger, overv�ke landomr�det gjennom
forsterket grensevakt, og annen styrkebeskyttelse.
PERSONELL
INNSATSSTYRKER
5 000
FORSTERKNINGS-
STYRKER:
25 000
OPPF�LGNINGS-
STYRKER:
20 000
RESERVE:
33 000
13 distrikter
Som kommandomessig
ligger
direkte under FOHK
|
