vokalharmoni

Vokalharmoni er en type fjernassimilasjon, ved at vokalene i stavelser som følger på hverandre i et ord må ha visse felles trekk, for eksempel at begge må være fremre eller begge må være bakre. På tyrkisk har man for eksempel flertallsformen ev-ler, 'hus', der begge vokalene i ordet er fremre, men kol-lar, 'armer', der begge vokalene er bakre. Her ser vi at i vokalharmoni er det vokalen i roten av ordet (fremre e i ev og bakre o i kol) som påvirker vokalene i affiksene (der det i flertall veksles mellom fremre ler og bakre lar).

Vokalharmoni forekommer i mange agglutinerende språk, for eksempel i tyrkiske og visse finsk-ugriske språk. Omlyd er et beslektet fenomen som finnes i de fleste germanske språk. Men i omlyd er det vokalen i affikset som påvirker vokalen i roten, slik vi for eksempel ser i bøyninger i moderne norsk som bok – bøker, stor – større, lang – lengre.