våpenloven (opphevet)

Loven ga regler blant annet om retten til å erverve og besitte skytevåpen. Den som ville erverve eller ha skytevåpen, måtte ha tillatelse fra politiet (§ 5). Det var egne regler for erverv av våpendeler og ammunisjon (§ 6 og § 7). Det var ikke tillatt å erverve, ha, importere, tilvirke eller omsette våpen som ikke ble regnet for skytevåpen, hvis de hadde et stort skadepotensiale (§ 8). Nytt i loven var blant annet et forbud mot halvautomatiske rifler med stort skadepotensiale.

Aldersgrensen for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon var 18 år. For visse typer våpen var aldersgrensen 21 år (§ 15).

Tillatelse kunne bare gis til personer som oppfylte krav til vandel og edruskap, og som ikke var uskikket av andre grunner. Med uskikket var her ment helsemessige forhold, tilknytning til kriminelle miljøer eller andre forhold som påvirker evnen til å bruke våpenet, eller tilliten til at vedkommende vil bruke det i samsvar med vilkår eller forutsetninger for tillatelsen (§ 16).

For å eie skytevåpen krevdes våpenkort som ble utstedt av politimesteren. Den som hadde våpenkort kunne vanligvis for inntil fire uker overlate våpenet til andre som var antatt å fylle betingelsene for erverv av våpen. Det skulle ved utlån følge med skriftlig bekreftelse fra våpeneieren. Revolver og pistol kunne ikke overlates til andre.

Skytevåpen, vitale våpendeler og ammunisjon skulle oppbevares forsvarlig nedlåst. Ifølge forskrifter skulle alle registreringspliktige våpen, eller vitale deler av disse, oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap.