Tyrkerdue
Et godt kjennetegn på tyrkerdua er den svarte stripen på halsen.
Tyrkerdue
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Tyrkerduer

Tyrkerduer sees oftest i par. De er standfugler som vanligvis oppholder seg i samme område hele året.

Tyrkerduer
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Tyrkerduer om vinteren, Oslo.

Tyrkerduer er standfugler som overvintrer i Norge.

Tyrkerduer om vinteren, Oslo.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tyrkerdue er en fugleart i duefamilien. I Norge er arten utbredt hovedsakelig langs kysten opp til Trøndelag, men den kan også observeres regelmessig lengre nord i landet. Arten er vurdert som nært truet på den norske rødlista.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Streptopelia decaocto
Beskrevet av
(Frivaldszky, 1838)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Tyrkerdua er 29–33 centimeter lang, har et vingespenn på 49–54 centimeter og veier 113–184 gram. Den er dermed litt mindre enn en ringdue. Fjærdrakten er overveiende ensfarget grå til blekbrun med et kort, svart bånd over nakken hos voksne individer. Ytterst på stjerten har den et hvitt bånd. Som hos mange andre duer er kjønnene like. Tyrkerdua er en standfugl.

Utbredelse

Tyrkerdua er utbredt over store deler av Europa utenom sentrale deler av Skandinavia og i Alpene. Videre kan den observeres i deler av Midtøsten, det indiske subkontinentet og gjennom Kina. Arten er også introdusert til Nord-Amerika og deler av Mellom-Amerika.

I Norge observeres tyrkerdua hovedsakelig langs kysten opp til Trøndelag, men også jevnlig noe lengre nord. Arten er knyttet til byer og tettbebyggelser. Den spredte seg som invasjonsart fra Balkan i 1930- og 1940-årene. Tyrkerdue ble observert første gang i NorgeDovre i 1949, og ble påvist hekkende første gang i Oslo og Moss i 1952. Den kom til Stavanger i 1954, Bodø i 1964 og Tromsø i 1969, hvor det senere også ble registrert hekkeforsøk. Det var en betydelig vekst i bestanden fram til 1980-tallet, men etter dette var det en kraftig nedgang fram mot årtusenskiftet. Etter år 2000 har den norske hekkebestanden vært relativt stabil. I 2015 ble det anslått å være mellom 1100 og 2400 hekkende individer i Norge. Arten er vurdert til nær truet (NT) på Artsdatabankens rødliste for arter 2021.

Reproduksjon

Tyrkerdua kan hekke så lenge forholdene tillater det, hovedsakelig mellom februar og oktober. Den legger to egg i hvert kull, og antall kull vil variere med miljøforhold. I varmere land enn Norge, kan den få mange kull hver sesong hvis forholdene er gunstige.

Reiret bygges av kvister, planterester og fjær. Hannen samler mye av materialet, men selve reiret konstrueres av hunnen. De to eggene ruges i omtrent to uker og ungene forblir i reiret til de er omtrent 17 dager gamle. Ungene holder seg rundt foreldrene i en tid etter utflyving, og blir mer selvstendige rundt 30–40 dager etter klekking.

Næring

Tyrkerdua lever for det meste av korn, skudd, planterester og insekter. De holder ofte til i mindre flokker. Den kan også dukke opp på fuglebrettet.

Lyd

Sangen er en rytmisk frase på tre stavelser som gjentas flere ganger. Trykket ligger på andre stavelse som også er lengre enn de andre: ho-hoo-ho.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Aves fuglar, fugler
Orden Columbiformes duefuglar, duefugler
Familie Columbidae duefamilien
Slekt Streptopelia
Art Streptopelia decaocto tyrkardue, tyrkerdue

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Streptopelia decaocto
Tidligere vitenskapelig navn
Streptopelia decaocto decaocto
Artsdatabanken-ID
4010
GBIF-ID
2495696

Kommentarer (2)

skrev Frederick Woxen

Hvor migrerer tyrkerduene til/fra i vår tid?
I en liten park sentralt Oslo vest observerte jeg 13. mai en eneste tyrkerdue. I tidligere år har jeg sett to, så kan hende de er et par og hekker der. Jeg har alltid med 'godis' til både duer og div. måker, så utdeling av mat foregår i vennskapelige former. Når jeg har matet dem, holder tyrkerduene(2) seg i ytterkant av 'byduene'. Men det er ikke krangling. Men så dukker spm. opp: Hvor langt av gårde er det tyrkerduene trekker i vår tid?

svarte Andreas Tjernshaugen

Takk for kommentar. Artikkelen nevner at arten er standfugl, og det skulle vel tilsi at den ikke migrerer i det hele tatt? Vi mangler dessverre fagansvarlig for dette emnet for øyeblikket, og kan derfor ikke svare mer utdypende.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg