tyrkerdue

Tyrkerdua er 29–33 centimeter lang, har et vingespenn på 49–54 centimeter og veier 113–184 gram. Den er dermed litt mindre enn en ringdue. Fjærdrakten er overveiende ensfarget grå til blekbrun med et kort, svart bånd over nakken hos voksne individer. Ytterst på stjerten har den et hvitt bånd. Som hos mange andre duer er kjønnene like. Tyrkerdua er en standfugl.

Tyrkerdua er utbredt over store deler av Europa utenom sentrale deler av Skandinavia og i Alpene. Videre kan den observeres i deler av Midtøsten, det indiske subkontinentet og gjennom Kina. Arten er også introdusert til Nord-Amerika og deler av Mellom-Amerika.

I Norge observeres tyrkerdua hovedsakelig langs kysten opp til Trøndelag, men også jevnlig noe lengre nord. Arten er knyttet til byer og tettbebyggelser. Den spredte seg som invasjonsart fra Balkan i 1930- og 1940-årene. Tyrkerdue ble observert første gang i Norge på Dovre i 1949, og ble påvist hekkende første gang i Oslo og Moss i 1952. Den kom til Stavanger i 1954, Bodø i 1964 og Tromsø i 1969, hvor det senere også ble registrert hekkeforsøk. Det var en betydelig vekst i bestanden fram til 1980-tallet, men etter dette var det en kraftig nedgang fram mot årtusenskiftet. Etter år 2000 har den norske hekkebestanden vært relativt stabil. I 2015 ble det anslått å være mellom 1100 og 2400 hekkende individer i Norge. Arten er vurdert til nær truet (NT) på Artsdatabankens rødliste for arter 2021.

Tyrkerdua kan hekke så lenge forholdene tillater det, hovedsakelig mellom februar og oktober. Den legger to egg i hvert kull, og antall kull vil variere med miljøforhold. I varmere land enn Norge, kan den få mange kull hver sesong hvis forholdene er gunstige.

Reiret bygges av kvister, planterester og fjær. Hannen samler mye av materialet, men selve reiret konstrueres av hunnen. De to eggene ruges i omtrent to uker og ungene forblir i reiret til de er omtrent 17 dager gamle. Ungene holder seg rundt foreldrene i en tid etter utflyving, og blir mer selvstendige rundt 30–40 dager etter klekking.

Tyrkerdua lever for det meste av korn, skudd, planterester og insekter. De holder ofte til i mindre flokker. Den kan også dukke opp på fuglebrettet.

Sangen er en rytmisk frase på tre stavelser som gjentas flere ganger. Trykket ligger på andre stavelse som også er lengre enn de andre: ho-hoo-ho.

• duer
• duefugler
• fugler

• BirdID: Faktaside om tyrkerdue