trollhegg

Trollhegg busker eller trær på inntil seks meters høyde. Kvistene har mørk bark. Bladene er blankt grønne og har tydelige, svakt bua sidenerver som går ut til den helranda bladkanten. Bladene er uten hår.

Blomstene er tokjønna og femtallige, med fem begerblad, fem små, hvite kronblader og fem pollenbærere. Fruktemnet har en kort griffel. Blomstene har nektar og besøkes av mange ulike, små insekter. Frukten er en steinfrukt som under modning endrer farge fra grønt via rødt til glinsende svart.

Trollhegg vokser i skog, både på fuktige steder og i tørrere områder som varme lier.

Arten er vanlig på Østlandet innover i dalførene opp mot fjellet. Videre finnes den i kyst- og fjordstrøk til sørlige deler av Nordland. Verdensutbredelsen er Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Trollhegg har hatt mange lokale, folkelige navn, trolig fordi ulike deler av plantene har hatt anvendelse for folk. En gruppe navn er brakall med varianter som brakæll og bragåll. Betydningen til disse navnene er uklar. Andre navn er nedsettende betegnelser med hund eller troll, slik som hundehegg, hundeved, trollkjerringhegg og trollebær.

Tørket bark, frangulabark, har vært brukt som avføringsmiddel på samme måte som bark av den nordamerikanske slektningen Frangula purshiana, sagradabark. Frangulabark regnes som tradisjonelt plantebasert legemiddel, det vil si at preparatet har langvarig sikker bruk, men uten at kravene til dokumentert virkning er oppfylt.

• trollheggfamilien
• hegg

• Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)