tornado – Store norske leksikon

En tornado som er i ferd med å gå i oppløsning.

iStockphoto.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En tornado av relativt stor styrke.

iStockphoto.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En tornado, også kalt trombe, er en raskt roterende luftsøyle som kjennetegnes ved et trakt- eller snabellignende nedheng fra en kraftig bygesky. Tornadoer kan variere i størrelse, farge og levetid.

Faktaboks

Uttale: tornˈado
Etymologi: fra engelsk, kanskje av spansk tronada, ‘tordenvær’

En tornado er en lokal virvelvind. Den er den kraftigste av virvelvindene, som også omfatter skypumper og støvvirvler. Selve virvelen har tverrmål i størrelsesorden 100 meter.

Det har vært målt vindhastigheter opp til 512 kilometer i timen (km/t) i tornadoer (142 meter per sekund), og det anslås ut fra skadevirkninger at vindhastigheten kanskje kan nå opptil 600 km/t.

Dannelse

Tornadoer dannes oftest i tilknytning til meteorologiske systemer i større skala, kaldfronter, linjebyge (squall lines) og lavtrykk, i mindre skala til spesielt kraftige bygeskyer (superceller).

Utviklingen starter ved at det i forbindelse med instabilitet og sterke oppgående luftstrømmer dannes et lokalt (mesoskala-) lavtrykk med tverrmål 20–30 kilometer. Luft som suges inn mot dette, og som fra før har en syklonisk sirkulasjon (med lavtrykket til venstre på den nordlige halvkule), kan få en meget sterk sirkulerende hastighet ettersom avstanden til rotasjonssenteret minker. Tornadoenes forflytningshastighet faller nær sammen med «moderskyens» bevegelse og blir ikke særlig stor, 40–50 km/t er typisk hastighet, unntaksvis opp i 100 km/t.

Forekomst

Tornadoer forekommer over landområder i subtropene og på midlere breddegrader. Over den sentrale del av USA, der varm og fuktig luft fra Mexicogolfen ofte støter mot kald luft fra nordvest, opptrer mange og kraftige tornadoer. De aller fleste opptrer om ettermiddagen og tidlig på kvelden i månedene mars–juli. I Europa brukes oftest betegnelsen trombe på kraftige virvelvinder, men trombene er sjelden like sterke som tornadoene i USA. I Norge forekommer virvelvinder oftest på kysten av Sør-Norge og i lavlandsstrøk østafjells.

Følger

Sett utfra lokal virkning er tornado det mest ødeleggende atmosfæriske fenomenet. De store skadene skyldes de kraftige vindene inne i tornadoen. Det totale antall registrerte tornado-ofre i USA er om lag 10 000; det årlige antallet er sterkt redusert den senere tid på grunn av radarovervåkning, effektive varslingssystemer og tornadosikre tilfluktsrom.

De norske trombene er vanligvis ikke særlig sterke, i sporadiske tilfeller opptrer kategori F2-tornadoer. Det har blant annet forekommet at store trær har blitt knekt.

Klassifikasjon

Tornadoer klassifiseres etter styrken i henhold til den såkalte Fujita–Pearson-skalaen i kategorier fra 0 (svakest) til 6 (sterkest).

Klasse	Intensitet (engelsk)	Vindhastighet (km/t)	Vindhastighet (m/s)	Ødeleggelse
F0	Gale tornado	64–116	18–32	En del greinbrekk og rotvelter. Veiskilt blåser ned.
F1	Moderate tornado	117–180	33–50	Takstein og takbelegg blåses av, campingvogner og løst fundamenterte bygninger blåser over ende, biler i fart blåses av veien.
F2	Significant tornado	181–253	51–70	Betydelige skader. Tak blåses av fra trehus, campingvogner ødelegges, store trær knekker eller rykkes opp med roten, lette objekter omgjøres til farlig prosjektiler, kassebiler velter.
F3	Severe tornado	254–332	71–92	Tak og vegger rykkes ut av godt konstruerte bygninger, de fleste trær rykkes opp med roten, tog velter.
F4	Devastating tornado	333–419	93–116	Godt konstruerte hus blåser over ende, konstruksjoner med svak fundamentering blåser av gårde, biler kastes rundt i luften, store flygende gjenstander utgjør stor fare for omgivelsene.
F5	Incredible tornado	420–512	117–142	Store trehus løftes og transporteres en betydelig avstand før de slås i stykker, biler flyr 100 meter, barken flerres av trær, stål og betongkonstruksjoner blir ødelagt.
F6	Inconceivable tornado	513–610	143–169	Vil neppe forekomme, med mulig unntak for små deler av en F4–F5-tornado. Det er da så store sekundærskader på grunn av F4–F5 at rene F6-skader ikke kan identifiseres.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Tornadoer – Informasjon fra departementene i USA

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Vær

Anders Doksæter Sivle

Forsker, Meteorologisk institutt